Tenåringsgraviditet

[Gjest anbefaler abort]

Det høres ikke ut som du er helt klar for å få barn ennå og hvorfor skal du gjøre det vanskelig for deg selv?

Dere har vært sammen lenge, fikk ikke med meg hvor gammel kjæresten din var. Du er ennå såpass ung at du kommer til å forandre deg en hel del i årene fremover og mest sannsynlig deres forhold også.

Jeg fikk barn selv da jeg var 17 år. Jeg ble alene etter 2 år.

Man er selvfølgelig i glad i de barna man får, men personlig så meg si at jeg hadde valgt helt annerledes dersom jeg fikk sjansen til å starte på ny.

Det å få barn, forandrer så mye livet, både på planer og rent økonomisk. Det koster penger å ha barn og det er slitsomt å skulle kombinere med studier. Spesielt dersom du skulle ende opp som alenemor.

Jeg anbefaler deg derfor å vente med barn, så lenge du har et reellt valg.

Jeg har også tatt en abort, var noe eldre. Men opplevde det ikke som noe traumatisk. Jeg kom på sykehuset, ble lagt i narkose, våknet opp og da var det gjort. Ikke noe mer liksom.

Dersom du ikke er så veldig langt på vei, holder det å ta en abort-pille, du får en kraftig mens og så er det overstått.

Det burde gå helt fint.

Så kan du fullføre dine studier, "finne deg sjæl" og nyte ungdomstiden din sammen med dine venner.

[Gjest fridamoren]

Jøss, hvorfor er de yngre mødrene flinkere mødre enn de eldre?? Logisk sett skulle man jo tro at med mer livserfaring ble man flinkere mødre/fedre? (for å generalisere veldig )

Jeg har ikke sagt at de yngre mødrene er bedre mødre enn de eldre. Men jeg tror det finnes minst like mange flinke mødre blant 20 åringer som oss i 30 årene. De eldre førstegansgfødende har mer livserfaring men de yngre er friskere og har mer energi. De yngre har også større sjanse for avlasting av besteforeldre fordi bestefroeldrene er yngre og sprekere. Avlastning er noe alle foreldre trenger for å være gode foreldre. Jeg ville vært en mye bedre mor om jeg fikk hjelp av svigerforledre og besteforeldre enn om jeg må gi de omsorg selv. Selv om våre foreldre ikke er så gamle er de allikevel ikke friske og de trenger omsorg av oss småbarnsforeldre.

De yngre vil også ha større sjanse for å være til stede under hele oppveksten til barnet da sjansen for sykdommer som f.eks kreft øker med alderen.

En annen klar fordel for barnet er at barn med unge foreldre vil ha glede og nytte av sine foreldre lenger enn de med eldre foreldre. De vil sannsynligvis også igjen ha foreldre som er spreke og yngre til sinns når de trenger sine foreldre fkes til avlastning og gode råd.

Hvem som blir en god mor er individuelt. Noen mennesker har en bedre natur og omsrogsevne enn andre. Alder har ikke mye å si her.

[Kim78]

Jeg har ikke sagt at de yngre mødrene er bedre mødre enn de eldre. Men jeg tror det finnes minst like mange flinke mødre blant 20 åringer som oss i 30 årene. De eldre førstegansgfødende har mer livserfaring men de yngre er friskere og har mer energi. De yngre har også større sjanse for avlasting av besteforeldre fordi bestefroeldrene er yngre og sprekere. Avlastning er noe alle foreldre trenger for å være gode foreldre. Jeg ville vært en mye bedre mor om jeg fikk hjelp av svigerforledre og besteforeldre enn om jeg må gi de omsorg selv. Selv om våre foreldre ikke er så gamle er de allikevel ikke friske og de trenger omsorg av oss småbarnsforeldre.

De yngre vil også ha større sjanse for å være til stede under hele oppveksten til barnet da sjansen for sykdommer som f.eks kreft øker med alderen.

En annen klar fordel for barnet er at barn med unge foreldre vil ha glede og nytte av sine foreldre lenger enn de med eldre foreldre. De vil sannsynligvis også igjen ha foreldre som er spreke og yngre til sinns når de trenger sine foreldre fkes til avlastning og gode råd.

Hvem som blir en god mor er individuelt. Noen mennesker har en bedre natur og omsrogsevne enn andre. Alder har ikke mye å si her.

Hei,

Men alder har begripeligvis noe å si for minst to ting: utdanning og livserfaring/modenhet.

Og selv om jeg er enig med deg at det selvsagt er store individuelle forskjeller, så er jeg også meget sikker på at det i gjennomsnitt "går bedre i livet" for de som har 27-åringer som foreldre enn de som har 17-åringer. :-)

[Gjest fridamoren]

Hei,

Men alder har begripeligvis noe å si for minst to ting: utdanning og livserfaring/modenhet.

Og selv om jeg er enig med deg at det selvsagt er store individuelle forskjeller, så er jeg også meget sikker på at det i gjennomsnitt "går bedre i livet" for de som har 27-åringer som foreldre enn de som har 17-åringer. :-)

Hva hjelper det med utdanning når du ikke får brukt den?

Greit at en har mange rettigheter men det er ikke lett å få det en har rett på. Mange eldre og syke får ikke den hjelpen de burde fått av samfunnet. Dermed er det barna til de som må ta lasten.

Har du små barn og hjelpetrengende foreldre så kan du bare glemme å tenke på deg selv og din egen karriere.

Velger du barn sent øker også faren for at dine foreldre vil trenge deg pg.a alder og økende fare for sykdommer. Du kan ha både flaks og uflaks.

En ting vil jeg i såfall fraråde sterkt: Har du "gamle" foreldre så få barn mens du er ung om mulig!

[Gjest fridamoren]

Hva hjelper det med utdanning når du ikke får brukt den?

Greit at en har mange rettigheter men det er ikke lett å få det en har rett på. Mange eldre og syke får ikke den hjelpen de burde fått av samfunnet. Dermed er det barna til de som må ta lasten.

Har du små barn og hjelpetrengende foreldre så kan du bare glemme å tenke på deg selv og din egen karriere.

Velger du barn sent øker også faren for at dine foreldre vil trenge deg pg.a alder og økende fare for sykdommer. Du kan ha både flaks og uflaks.

En ting vil jeg i såfall fraråde sterkt: Har du "gamle" foreldre så få barn mens du er ung om mulig!

Jeg skrev litt feil. Der det sto fraråde skulle det stå råde så klart.

[Kim78]

Hva hjelper det med utdanning når du ikke får brukt den?

Greit at en har mange rettigheter men det er ikke lett å få det en har rett på. Mange eldre og syke får ikke den hjelpen de burde fått av samfunnet. Dermed er det barna til de som må ta lasten.

Har du små barn og hjelpetrengende foreldre så kan du bare glemme å tenke på deg selv og din egen karriere.

Velger du barn sent øker også faren for at dine foreldre vil trenge deg pg.a alder og økende fare for sykdommer. Du kan ha både flaks og uflaks.

En ting vil jeg i såfall fraråde sterkt: Har du "gamle" foreldre så få barn mens du er ung om mulig!

Jeg tror egentlig det er såpass lett at man sjekker hvordan det går med barn fra "unge" og "gamle" foreldre, og da er jeg meget sikker på at den statistikken vil vise at det går bedre med barn født av de mer modne foreldrene.

Utover det er det jo slettes ikke alle som tar seg av foreldre - enten fordi de lever på "den andre siden av landet", eller fordi foreldrene klarer seg selv/bor på aldershjem/dør plutselig.

[Gjest MayLynn]

Ser at de fleste syns det er helt greit å ta abort. Selv hadde jeg aldri klart å ta abort...

Ville bare si at du kanskje får følelser og reaksjoner som du ikke er forberedt på. Ikke sikkert det er så "lett" å ta abort som du kanskje tror. Selv om du har loven på din side.

Jo du har sikkert gode argumenter for ikke å få et barn - slike argumenter man bruker når man vurderer om det passer å få et barn nå eller ikke - altså FØR man blir gravid. Eller - slik tenker ihvertfall jeg men har som sagt problemer med å forstå dette med abort.. Mulig du ikke har problemer med det i det hele tatt.

Og en annen ting - hvorfor er du sammen med kjæresten din i 4 år av ungdomstiden hvis du ikke elsker ham?

[nitty-gritty]

Ser at de fleste syns det er helt greit å ta abort. Selv hadde jeg aldri klart å ta abort...

Ville bare si at du kanskje får følelser og reaksjoner som du ikke er forberedt på. Ikke sikkert det er så "lett" å ta abort som du kanskje tror. Selv om du har loven på din side.

Jo du har sikkert gode argumenter for ikke å få et barn - slike argumenter man bruker når man vurderer om det passer å få et barn nå eller ikke - altså FØR man blir gravid. Eller - slik tenker ihvertfall jeg men har som sagt problemer med å forstå dette med abort.. Mulig du ikke har problemer med det i det hele tatt.

Og en annen ting - hvorfor er du sammen med kjæresten din i 4 år av ungdomstiden hvis du ikke elsker ham?

''Ville bare si at du kanskje får følelser og reaksjoner som du ikke er forberedt på.''

Det får man da sannelig om man får et barn også. Spesielt et barn man ikke er klar for.

[Gjest MayLynn]

''Ville bare si at du kanskje får følelser og reaksjoner som du ikke er forberedt på.''

Det får man da sannelig om man får et barn også. Spesielt et barn man ikke er klar for.

Jasså? Jeg tror det er utrolig sjelden at noen som har født et barn ikke forelsker seg totalt i barnet sitt? Eller angrer på å ha fått det?

Ihvertfall mye sjeldnere enn at man angrer på en abort...

[nitty-gritty]

Jasså? Jeg tror det er utrolig sjelden at noen som har født et barn ikke forelsker seg totalt i barnet sitt? Eller angrer på å ha fått det?

Ihvertfall mye sjeldnere enn at man angrer på en abort...

Jeg kan love deg at mange har angret på barnet de får (eller mer konkret; tidspunktet de får barnet på), men følelsene i forhold til slikt er selvfølgelig langt mer kompliserte enn å angre på en abort. Det er "enkelt" å angre på en abort. Det er sosialt akseptabelt, nærmest forventet, og man vet da heller ikke hva man egentlig angrer på. De fleste mangler en klar forestilling av nøyaktig hvordan det hadde blitt om man fikk et barn i stedet for, ofte hengir jo barnløse seg til rosa baby-fantasier.

Å få barn når man ikke er klar økonomisk, sosialt og aldersmessig er en sammensatt kjede av eventer som ikke nødvendigvis linkes direkte til barnet følelsesmessig. Økonomiske problemer, å gå glipp av ungdomslivet (det ligger mye glede i å være "normal"/på samme stadie som vennene dine), manglende stabilitet, manglende frihet, slitsomt utdannelsesløp og vissheten om at man ikke klarer å gi barnet de beste forutsetningene.

Jeg er lei av påstander om at man aldri angrer på barna man fikk. Jo, mange gjør faktisk det. Spør: Om du kunne fått barnet ditt på et senere tidspunkt i livet, ville du ha gjort det?

Man må skille snørr og barter. Å angre på at man ble mor i for ung alder betyr ikke at man elsker barnet mindre. Det betyr at man i retrospekt ser at situasjonen kunne ha vært langt bedre.

[Gjest mallet]

Jasså? Jeg tror det er utrolig sjelden at noen som har født et barn ikke forelsker seg totalt i barnet sitt? Eller angrer på å ha fått det?

Ihvertfall mye sjeldnere enn at man angrer på en abort...

Det er nok vanligere enn du tror, men det er "forbudte følelser", det er nok ikke mange som får seg til å si høyt at de skulle ønske de hadde tatt abort, når et barn først er født. Men det å få barn er en utrolig krevende jobb, spesielt de første årene, og vil kreve mye av en tenåring som kanskje blir alene med barnet, og som i tillegg vil slite med en følelse av bitterhet for tap av ungdomstiden sin. Det krever en viss psykisk robusthet for å takle en slik situasjon, en robusthet som kanskje ikke er veldig godt utviklet ennå i 17-årsalderen.

[Kim78]

Jasså? Jeg tror det er utrolig sjelden at noen som har født et barn ikke forelsker seg totalt i barnet sitt? Eller angrer på å ha fått det?

Ihvertfall mye sjeldnere enn at man angrer på en abort...

Det er i hvert fall sjeldent at noen tør å si noe slikt offentlig.

De aller fleste som tar abort plages ikke av det, og i den grad de gjør det er det nok like ofte på grunn av folk som påstår de "bør" plages av det.

[Gjest mallet]

Det aller viktigste er at du tar avgjørelsen selv. Ikke la deg presse eller overtale, verken til å beholde eller til å ta abort. Da kommer du til å angre og slite med bitterhet når dagene blir tunge.

Det kan bli en tung tid framover uansett hva du velger, og du vil kanskje aldri vite hvilket valg som er "riktig" - mest fordi det ikke er noe "riktig" valg i en sånn situasjon.

Ja, du kommer til å gå glipp av mye de neste årene hvis du velger å beholde barnet. Samtidig går du ikke glipp av alt - det går an å leve samtidig som man har barn! Små barn kan tas med på mye, og du kan ha barnevakt. Det er ikke slik at livet stopper. Når barnet er stort nok til å begynne i barnehage kan du fortsette videregående skole og utdannelse. Jeg kjenner flere som har fått barn på videregående og som har tatt høyere utdannelse og har gode jobber i dag. Det krever en større disiplin enn det bekymringsløse barnefrie studentlivet, men det er ikke bare negativt.

Det vanskeligste akkurat nå er kanskje at ting ikke blir slik du hadde sett for deg, derfor føles det som om alternativet er ingenting, å sitte hjemme med barnet hele dagen og aldri gjøre noe annet enn å ha barn. Du har ennå ikke hatt tid til å omstille deg til det som kan være en alternativ fremtid.

Samtidig er det ikke galt av deg å ta abort, hvis det er det du ønsker mest. Dette er ikke siste sjanse til å få barn, og det kan være mye lurere å få barn senere i livet, med en mann du elsker og er sikker på du ønsker å få barn sammen med.

[Gjest MayLynn]

Det er i hvert fall sjeldent at noen tør å si noe slikt offentlig.

De aller fleste som tar abort plages ikke av det, og i den grad de gjør det er det nok like ofte på grunn av folk som påstår de "bør" plages av det.

Og det er også mange som tror det er så lett å ta abort for det er jo det "alle" forventer - men som blir overveldet av følelser og anger etterpå...

Men det nytter jo ikke å diskutere dette med dere for dette spørsmålet har jo også med synet på hva som er et liv å gjøre.

[Gjest mallet]

Og det er også mange som tror det er så lett å ta abort for det er jo det "alle" forventer - men som blir overveldet av følelser og anger etterpå...

Men det nytter jo ikke å diskutere dette med dere for dette spørsmålet har jo også med synet på hva som er et liv å gjøre.

Tror de fleste vet at det kan være tøft å ta abort, og at man kan komme til å slite med følelsene etterpå - kanskje spesielt hvis man var usikker på avgjørelsen i utgangspunktet.

Realiteten er at ingen av valgene er enkle, og begge har konsekvenser. Det nytter ikke å rosemale verken det ene eller det andre alternativet, og det går ikke an å hevde at det ene alltid er lettere enn det andre.

[Kim78]

Og det er også mange som tror det er så lett å ta abort for det er jo det "alle" forventer - men som blir overveldet av følelser og anger etterpå...

Men det nytter jo ikke å diskutere dette med dere for dette spørsmålet har jo også med synet på hva som er et liv å gjøre.

''Og det er også mange som tror det er så lett å ta abort for det er jo det "alle" forventer - men som blir overveldet av følelser og anger etterpå...''

Joda, ofte fordi de blir fortalt det.

''Men det nytter jo ikke å diskutere dette med dere for dette spørsmålet har jo også med synet på hva som er et liv å gjøre.''

Jeg tror ikke denne tråden bør bli en for/mot abort-diskusjon, så jeg lar det ligge.

[Mary Poppins]

Jeg kan love deg at mange har angret på barnet de får (eller mer konkret; tidspunktet de får barnet på), men følelsene i forhold til slikt er selvfølgelig langt mer kompliserte enn å angre på en abort. Det er "enkelt" å angre på en abort. Det er sosialt akseptabelt, nærmest forventet, og man vet da heller ikke hva man egentlig angrer på. De fleste mangler en klar forestilling av nøyaktig hvordan det hadde blitt om man fikk et barn i stedet for, ofte hengir jo barnløse seg til rosa baby-fantasier.

Å få barn når man ikke er klar økonomisk, sosialt og aldersmessig er en sammensatt kjede av eventer som ikke nødvendigvis linkes direkte til barnet følelsesmessig. Økonomiske problemer, å gå glipp av ungdomslivet (det ligger mye glede i å være "normal"/på samme stadie som vennene dine), manglende stabilitet, manglende frihet, slitsomt utdannelsesløp og vissheten om at man ikke klarer å gi barnet de beste forutsetningene.

Jeg er lei av påstander om at man aldri angrer på barna man fikk. Jo, mange gjør faktisk det. Spør: Om du kunne fått barnet ditt på et senere tidspunkt i livet, ville du ha gjort det?

Man må skille snørr og barter. Å angre på at man ble mor i for ung alder betyr ikke at man elsker barnet mindre. Det betyr at man i retrospekt ser at situasjonen kunne ha vært langt bedre.

Veldig bra innlegg!

[Gjest epost]

Jeg ville tatt abort var jeg deg. Folk sier her at begge valg gir konsekvenser, men konsekvensene kan ikke sammenlignes. En viss undring og kanskje (slett ikke sikkert!) anger/sorg på hva livet kunne vært hvis du hadde fått barn så ung, mot å måtte bli mor i 18-års alderen og få livet snudd på hodet. Hvor gammel er kjæresten din? Er han klar (og i stand til) for å eventuelt bli alenepappa ved et evt. brudd der du reiser bort for å studere?Hvis hans mening skal telle må også hans mening være noe verdt. Kan han forsørge barnet? Kan han forsørge deg? Vet han hva en treåring krever?

[Gjest luftslott]

Jeg kan love deg at mange har angret på barnet de får (eller mer konkret; tidspunktet de får barnet på), men følelsene i forhold til slikt er selvfølgelig langt mer kompliserte enn å angre på en abort. Det er "enkelt" å angre på en abort. Det er sosialt akseptabelt, nærmest forventet, og man vet da heller ikke hva man egentlig angrer på. De fleste mangler en klar forestilling av nøyaktig hvordan det hadde blitt om man fikk et barn i stedet for, ofte hengir jo barnløse seg til rosa baby-fantasier.

Å få barn når man ikke er klar økonomisk, sosialt og aldersmessig er en sammensatt kjede av eventer som ikke nødvendigvis linkes direkte til barnet følelsesmessig. Økonomiske problemer, å gå glipp av ungdomslivet (det ligger mye glede i å være "normal"/på samme stadie som vennene dine), manglende stabilitet, manglende frihet, slitsomt utdannelsesløp og vissheten om at man ikke klarer å gi barnet de beste forutsetningene.

Jeg er lei av påstander om at man aldri angrer på barna man fikk. Jo, mange gjør faktisk det. Spør: Om du kunne fått barnet ditt på et senere tidspunkt i livet, ville du ha gjort det?

Man må skille snørr og barter. Å angre på at man ble mor i for ung alder betyr ikke at man elsker barnet mindre. Det betyr at man i retrospekt ser at situasjonen kunne ha vært langt bedre.

Tiltredes!

[Gjest Vi er så forskjellige]

Jeg stiller med sammen med Mary Poppins her - jeg vet hva jeg ville rådet min datter til om hun ble gravid som 17-åring. I mitt hode er en 17-åring ikke voksen nok til å ta seg av et barn.

Men som flere av de andre sier - ta kontakt med Amathea for å snakke med noen og gjør det i dag - tiden går fort! Lykke til med hva du enn bestemmer deg for. *klem*

Kommer veldig an på 17 åringen da. Jeg kjenner flere som har fått barn som 17 åringer og er fantastiske mødre.Viss datteren min på 17 skulle bli gravid, så er jeg sikker på at også hun hadde blitt en god mor. Håper ikke på det enda altså:-)