Tenåringsgraviditet

[Gjest fridamoren]

Jeg tror egentlig det er såpass lett at man sjekker hvordan det går med barn fra "unge" og "gamle" foreldre, og da er jeg meget sikker på at den statistikken vil vise at det går bedre med barn født av de mer modne foreldrene.

Utover det er det jo slettes ikke alle som tar seg av foreldre - enten fordi de lever på "den andre siden av landet", eller fordi foreldrene klarer seg selv/bor på aldershjem/dør plutselig.

Så lenge du ikke greier å dokumentere det du skriver så tar jeg deg ikke så seriøst.

En mor i 30 årene kan nok ofte gi mer materielle goder enn en ung kvinne. Men så kan en også spørre seg om det egentlig er så bras å skjemme barn bort slik mange gjør som har råd til det. På sikt tror jeg fakitsk det er ganske skadelig. Barn som ikke er vant til å få alt de vil ha er ofte mer takknemlige og de er ikke vant til å få alt oppi hendene. Eldre mødre har også ofte en tendens til å være mer overbeskyttende enn yngre mødre, noe som heller ikke er så bra. Hysteriet kommer med alderen vet du.

[Angustia]

Hva hjelper det med utdanning når du ikke får brukt den?

Greit at en har mange rettigheter men det er ikke lett å få det en har rett på. Mange eldre og syke får ikke den hjelpen de burde fått av samfunnet. Dermed er det barna til de som må ta lasten.

Har du små barn og hjelpetrengende foreldre så kan du bare glemme å tenke på deg selv og din egen karriere.

Velger du barn sent øker også faren for at dine foreldre vil trenge deg pg.a alder og økende fare for sykdommer. Du kan ha både flaks og uflaks.

En ting vil jeg i såfall fraråde sterkt: Har du "gamle" foreldre så få barn mens du er ung om mulig!

''Hva hjelper det med utdanning når du ikke får brukt den?''

Hvorfor skulle man ikke få brukt utdanninga om man får barn i voksen alder? Tror du må se deg rundt...

Meiner du det er lettere å ta utdanning med små barn og så gjøre karriere?

Alt er heldigvis mulig i dag, men jeg skjønner ikke heilt poenget ditt.

[Gjest fridamoren]

''Hva hjelper det med utdanning når du ikke får brukt den?''

Hvorfor skulle man ikke få brukt utdanninga om man får barn i voksen alder? Tror du må se deg rundt...

Meiner du det er lettere å ta utdanning med små barn og så gjøre karriere?

Alt er heldigvis mulig i dag, men jeg skjønner ikke heilt poenget ditt.

Jeg har begrunnet hvorfor jeg ikke får brukt min utdanning. Jeg er ikke alene, jeg kjenner mange som jobber med noe helt annet enn det de er utdannet. Noen har fått barn som krever mer enn andre, andre har ikke noe hjelp av besteforeldre og atter andre har kanskje både fått barn med diagnoser i tillegg til syke foreldre som også må ha hjelp.

[Angustia]

Jeg har begrunnet hvorfor jeg ikke får brukt min utdanning. Jeg er ikke alene, jeg kjenner mange som jobber med noe helt annet enn det de er utdannet. Noen har fått barn som krever mer enn andre, andre har ikke noe hjelp av besteforeldre og atter andre har kanskje både fått barn med diagnoser i tillegg til syke foreldre som også må ha hjelp.

OK. Jeg skjønner at alle er forskjellige og er i ulike livssituasjoner, jeg reagerte bare på det jeg tolka som en kategorisk påstand. Heldigvis finnes det foreldre i alle aldre som nyter godt av utdanninga si også, og jobber innen den sektoren de ønsker :-)

[Gjest epost]

Jeg har begrunnet hvorfor jeg ikke får brukt min utdanning. Jeg er ikke alene, jeg kjenner mange som jobber med noe helt annet enn det de er utdannet. Noen har fått barn som krever mer enn andre, andre har ikke noe hjelp av besteforeldre og atter andre har kanskje både fått barn med diagnoser i tillegg til syke foreldre som også må ha hjelp.

Men jeg skjønner ikke at det å få barn i ung alder skulle hjelpe på noe som helst av dette, det vil jo bare bli en tilleggsbelastning i livsløpet? Utdanning samtidig med barn, kanskje bli alenemor (mer sannsynlig med ungdomskjææresten), gamle foreldre man må ta seg av + tenåringsbarn (istedetfor småbarn), sjansen for å bli alvorlig syk (kreft) er ikke SÅ mye større når du er 35 enn 25? La oss si du må passe på egne barnebarn (som dine barn har fått så unge at de trenger mye hjelp) samtidig med å pleie urgamle foreldre? Jeg sier ikke at godt voksen med småbarn og gamle foreldre er lett, men jeg kan ikke for mitt bare liv se at å få barn i 18-års aldrern er enklere på noe tidspunkt i livet.

[Gjest fridamoren]

Men jeg skjønner ikke at det å få barn i ung alder skulle hjelpe på noe som helst av dette, det vil jo bare bli en tilleggsbelastning i livsløpet? Utdanning samtidig med barn, kanskje bli alenemor (mer sannsynlig med ungdomskjææresten), gamle foreldre man må ta seg av + tenåringsbarn (istedetfor småbarn), sjansen for å bli alvorlig syk (kreft) er ikke SÅ mye større når du er 35 enn 25? La oss si du må passe på egne barnebarn (som dine barn har fått så unge at de trenger mye hjelp) samtidig med å pleie urgamle foreldre? Jeg sier ikke at godt voksen med småbarn og gamle foreldre er lett, men jeg kan ikke for mitt bare liv se at å få barn i 18-års aldrern er enklere på noe tidspunkt i livet.

Ja si du utdanner deg til siviløkonom fra du er 19 til 24 år. Du tar også utdannelsen din da. Når du er ferdig utdannet så er barna dine kommet i skolealder. Da er barna såpass store at du kan gå rett ut å jobbe som siviløkonom. Foreldrene dine vil også være såpass unge at de også kan hjelpe deg.

Får du barn når du er 30 år, så har du kanskje rukket å få jobbet noen år som siviløkonom. Men å jobbe i minst 100 prosent som dette samtidig som små barn kan bli tøft. etåringen skriker om natta og du vet at du må jobbe minst 120 prosent i jobben din om du skal ha noe sjans til å få jobb.

For meg var utdannelsen mye mye lettere enn arbeidslivet. Men selvsagt har det litt å si hva en utdanner seg til også.

[Mary Poppins]

Hva hjelper det med utdanning når du ikke får brukt den?

Greit at en har mange rettigheter men det er ikke lett å få det en har rett på. Mange eldre og syke får ikke den hjelpen de burde fått av samfunnet. Dermed er det barna til de som må ta lasten.

Har du små barn og hjelpetrengende foreldre så kan du bare glemme å tenke på deg selv og din egen karriere.

Velger du barn sent øker også faren for at dine foreldre vil trenge deg pg.a alder og økende fare for sykdommer. Du kan ha både flaks og uflaks.

En ting vil jeg i såfall fraråde sterkt: Har du "gamle" foreldre så få barn mens du er ung om mulig!

Men altså, de aller fleste som får barn i alderen mellom 25 og 35 år klarer jo faktisk fint å bruke utdannelsen sin, og være i jobb. Så det at ikke du klarer det vil jeg vel heller si er unntaket.

[Kim78]

Så lenge du ikke greier å dokumentere det du skriver så tar jeg deg ikke så seriøst.

En mor i 30 årene kan nok ofte gi mer materielle goder enn en ung kvinne. Men så kan en også spørre seg om det egentlig er så bras å skjemme barn bort slik mange gjør som har råd til det. På sikt tror jeg fakitsk det er ganske skadelig. Barn som ikke er vant til å få alt de vil ha er ofte mer takknemlige og de er ikke vant til å få alt oppi hendene. Eldre mødre har også ofte en tendens til å være mer overbeskyttende enn yngre mødre, noe som heller ikke er så bra. Hysteriet kommer med alderen vet du.

Du har da verken dokumentert at "hysteriet kommer med alderen" eller noe av det andre du påstår.

Jeg påpeker at det neppe er særlig vanskelig å lage en statistikk over "hvor godt det går folk i livet", og "morens alder", og jeg er meget sikker på at den vil være ganske entydig.

Det betyr ikke at "alle 17-åringer er dårlige mødre" selvsagt, men det betyr at i gjennomsnitt er en 17-åring (som selv er et barn) ikke så god en mor som en 27-åring.

[Mary Poppins]

Ja si du utdanner deg til siviløkonom fra du er 19 til 24 år. Du tar også utdannelsen din da. Når du er ferdig utdannet så er barna dine kommet i skolealder. Da er barna såpass store at du kan gå rett ut å jobbe som siviløkonom. Foreldrene dine vil også være såpass unge at de også kan hjelpe deg.

Får du barn når du er 30 år, så har du kanskje rukket å få jobbet noen år som siviløkonom. Men å jobbe i minst 100 prosent som dette samtidig som små barn kan bli tøft. etåringen skriker om natta og du vet at du må jobbe minst 120 prosent i jobben din om du skal ha noe sjans til å få jobb.

For meg var utdannelsen mye mye lettere enn arbeidslivet. Men selvsagt har det litt å si hva en utdanner seg til også.

Det har nok mye å si hva man utdanner seg til. Dersom utdannelsen ikke er så veldig krevende, så går det nok fint å ha små barn. Derimot hadde jeg hatt store vanskeligheter med å utdanne meg til siviløkonom med små barn. I tillegg hadde jeg jo gått glipp av hele studentlivet, som jo ofte regnes som noe av det meste morsomste tiden i livet.

Med andre ord tror jeg det er lettere å gi opp drømmen om en fin og lang utdannelse (les:lege, juss, siv.økonom, siv.ingeniør osv) dersom man får små man i tidlig alder.

[Mary Poppins]

Det har nok mye å si hva man utdanner seg til. Dersom utdannelsen ikke er så veldig krevende, så går det nok fint å ha små barn. Derimot hadde jeg hatt store vanskeligheter med å utdanne meg til siviløkonom med små barn. I tillegg hadde jeg jo gått glipp av hele studentlivet, som jo ofte regnes som noe av det meste morsomste tiden i livet.

Med andre ord tror jeg det er lettere å gi opp drømmen om en fin og lang utdannelse (les:lege, juss, siv.økonom, siv.ingeniør osv) dersom man får små man i tidlig alder.

_små barn_ skulle det stå på slutten der

[Gjest fridamoren]

Men altså, de aller fleste som får barn i alderen mellom 25 og 35 år klarer jo faktisk fint å bruke utdannelsen sin, og være i jobb. Så det at ikke du klarer det vil jeg vel heller si er unntaket.

Unntaket? Nei. Her rundt jeg bor er det mange som ikke jobber med det de er utdannet. Noen orker ikke små barn og lang reisevei for å jobbe med det de er utdannet. Det er mange grunner. Felles er at de ikke orker så mye som før p.g.a det ikke er så lett å kombinere barn med karrierejobb når en nærmer seg 40 år.

[Kim78]

Så lenge du ikke greier å dokumentere det du skriver så tar jeg deg ikke så seriøst.

En mor i 30 årene kan nok ofte gi mer materielle goder enn en ung kvinne. Men så kan en også spørre seg om det egentlig er så bras å skjemme barn bort slik mange gjør som har råd til det. På sikt tror jeg fakitsk det er ganske skadelig. Barn som ikke er vant til å få alt de vil ha er ofte mer takknemlige og de er ikke vant til å få alt oppi hendene. Eldre mødre har også ofte en tendens til å være mer overbeskyttende enn yngre mødre, noe som heller ikke er så bra. Hysteriet kommer med alderen vet du.

Dette er for de som er enda eldre enn de vi snakker om her:

http://www.dagbladet.no/dinside/2001/05/26/260165.html

Og det er en undersøkelse med store antall.

[Dorthe]

Dette er for de som er enda eldre enn de vi snakker om her:

http://www.dagbladet.no/dinside/2001/05/26/260165.html

Og det er en undersøkelse med store antall.

Jeg har tydlig gjort det bra her jeg da, 3 unger og den yngste etter fyllte 40.

[Kim78]

Jeg har tydlig gjort det bra her jeg da, 3 unger og den yngste etter fyllte 40.

I følge artikkelen kommer du til å leve til du er 203 år gammel, og samtlige tre barn blir milliardærer! ;-)

[Dorthe]

I følge artikkelen kommer du til å leve til du er 203 år gammel, og samtlige tre barn blir milliardærer! ;-)

Lysende framtidsutsikter altså ;o)

[AAA]

Unntaket? Nei. Her rundt jeg bor er det mange som ikke jobber med det de er utdannet. Noen orker ikke små barn og lang reisevei for å jobbe med det de er utdannet. Det er mange grunner. Felles er at de ikke orker så mye som før p.g.a det ikke er så lett å kombinere barn med karrierejobb når en nærmer seg 40 år.

''p.g.a det ikke er så lett å kombinere barn med karrierejobb når en nærmer seg 40 år.''

Neivel. Kunne du dokumentere litt?

Min erfaring er nemlig motsatt. Det er mange flere av mine jevnaldrende med høyere utdannelse som tok utdannelsen før de fikk barn, enn etterpå. Og de klarer helt fint å kombinere utdannelse med karriere. Jeg kan i farten ikke komme på en eneste som ikke klarer det faktisk.

[Mary Poppins]

''p.g.a det ikke er så lett å kombinere barn med karrierejobb når en nærmer seg 40 år.''

Neivel. Kunne du dokumentere litt?

Min erfaring er nemlig motsatt. Det er mange flere av mine jevnaldrende med høyere utdannelse som tok utdannelsen før de fikk barn, enn etterpå. Og de klarer helt fint å kombinere utdannelse med karriere. Jeg kan i farten ikke komme på en eneste som ikke klarer det faktisk.

Det er min observasjon også.

[Gjest Shira :o)]

Det har nok mye å si hva man utdanner seg til. Dersom utdannelsen ikke er så veldig krevende, så går det nok fint å ha små barn. Derimot hadde jeg hatt store vanskeligheter med å utdanne meg til siviløkonom med små barn. I tillegg hadde jeg jo gått glipp av hele studentlivet, som jo ofte regnes som noe av det meste morsomste tiden i livet.

Med andre ord tror jeg det er lettere å gi opp drømmen om en fin og lang utdannelse (les:lege, juss, siv.økonom, siv.ingeniør osv) dersom man får små man i tidlig alder.

Det går an å studere med barn, det gjør det, men jaggu er det utfordringer!

Jeg har selv nå ganske stort barn, skal endelig starte på utdannelse (sykdom som har hindret meg da, samt at jeg dermed måtte bruke den energien jeg hadde på barnet, hadde sikkert blitt energi på utdannelse om det var annerledes). Jeg kan ikke bare flytte hvor jeg vil for å studere det jeg vil.

Økonomi! Det er slett ikke bare meg sant, det koster å ha barn. Ikke kan jeg jobbe noe kveldstid pga barn, da får jeg jo ikke sett ham.

Så, det er ikke så sort-hvitt.

Alt går, men jeg støtter svaret ditt med at det ikke bare bare er å ta høyere utdannelse som ung mor, studentliv er faktisk viktig også!

Nå er jeg så voksen at jeg ikke har det behovet, men det hadde jeg nok hatt når jeg var 19 år, selv om jeg var mamma til en 2-åring.

Konklusjon: Fordeler og bakdeler med alt! Ingen av delene er muligens rosenrødt, men denne energien som alle unge mødre skal ha, den er ikke nok når en er 17-18-19 år alltid.

(før noen klikker, gode mødre og fedre finnes i alle aldersgrupper, mange klarer seg bra uansett, men det er ikke svart-hvitt, og mange hensyn å ta, uansett alder.)

[Gjest fridamoren]

''p.g.a det ikke er så lett å kombinere barn med karrierejobb når en nærmer seg 40 år.''

Neivel. Kunne du dokumentere litt?

Min erfaring er nemlig motsatt. Det er mange flere av mine jevnaldrende med høyere utdannelse som tok utdannelsen før de fikk barn, enn etterpå. Og de klarer helt fint å kombinere utdannelse med karriere. Jeg kan i farten ikke komme på en eneste som ikke klarer det faktisk.

Jeg kan ikke dokumentere. Men jeg tar absolutt ikke i om rundt 50-60 prosent av mødrene rundt her jeg bor ikke jobber som det de er utdannet i. De tar jobber som er lettere å kombinere med barn.

[Gjest fridamoren]

[quote name=Shira )' timestamp='1303299700' post='4565285]

Det går an å studere med barn, det gjør det, men jaggu er det utfordringer!

Jeg har selv nå ganske stort barn, skal endelig starte på utdannelse (sykdom som har hindret meg da, samt at jeg dermed måtte bruke den energien jeg hadde på barnet, hadde sikkert blitt energi på utdannelse om det var annerledes). Jeg kan ikke bare flytte hvor jeg vil for å studere det jeg vil.

Økonomi! Det er slett ikke bare meg sant, det koster å ha barn. Ikke kan jeg jobbe noe kveldstid pga barn, da får jeg jo ikke sett ham.

Så, det er ikke så sort-hvitt.

Alt går, men jeg støtter svaret ditt med at det ikke bare bare er å ta høyere utdannelse som ung mor, studentliv er faktisk viktig også!

Nå er jeg så voksen at jeg ikke har det behovet, men det hadde jeg nok hatt når jeg var 19 år, selv om jeg var mamma til en 2-åring.

Konklusjon: Fordeler og bakdeler med alt! Ingen av delene er muligens rosenrødt, men denne energien som alle unge mødre skal ha, den er ikke nok når en er 17-18-19 år alltid.

(før noen klikker, gode mødre og fedre finnes i alle aldersgrupper, mange klarer seg bra uansett, men det er ikke svart-hvitt, og mange hensyn å ta, uansett alder.)

Jeg sier ikke at det er lett å kombinere studier med barn. Men det er jammen ikke lett å kombinere en krevnde jobb du er utdannet i samtidig med små barn og syke foreldre som skal ha omrsorg. Selv blir jeg mye fortere trett i dag enn for 10 år siden. Da jeg var ung kunne jeg jobbe 12 timer i strekk uten problemer. I dag klarer jeg det ikke.