Tenåringsgraviditet

[Gjest Shira :o)]

Jeg sier ikke at det er lett å kombinere studier med barn. Men det er jammen ikke lett å kombinere en krevnde jobb du er utdannet i samtidig med små barn og syke foreldre som skal ha omrsorg. Selv blir jeg mye fortere trett i dag enn for 10 år siden. Da jeg var ung kunne jeg jobbe 12 timer i strekk uten problemer. I dag klarer jeg det ikke.

Jeg skjønner det.

Samtid er det ikke gitt at om besteforeldrene til barna er unge, så har de tid. Faktisk så opplever jeg og mange av mine venner, at våre foreldre er så opptatt med jobb, fritid osv, at de nødvendigvis ikke kan bidra så enormt.

(jeg klager ikke, jeg/vi har stort nettverk, ikke bare familie)

Jeg tror ikke det er noen entydig fasit på dette her jeg, det er så mye som spiller inn, alle har vi forskjellige mål, nettverk, ønsker, osv osv. uansett, det er ikke kategorisk bedre hverken slik eller slikt tror jeg.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg synes det er meget modne tanker du skriver ned her. Ja, det er fremtiden din det står om. Det vil alltid være mulig å få barn senere og med en mann du er helt sikker på at du vil dele livet med.

Det er du som må bære byrdene ved å få barn. Ikke alle de andre som gir deg ulike råd. Om du velger å ta abort, synes jeg det er et klokt og modent valg.

Lykke til :-)

[Dorthe]

Jeg sier ikke at det er lett å kombinere studier med barn. Men det er jammen ikke lett å kombinere en krevnde jobb du er utdannet i samtidig med små barn og syke foreldre som skal ha omrsorg. Selv blir jeg mye fortere trett i dag enn for 10 år siden. Da jeg var ung kunne jeg jobbe 12 timer i strekk uten problemer. I dag klarer jeg det ikke.

Jeg var ikke spesielt tidlig ute med å få barn, men ungene mine bortsett fra minstemann var voksne da jeg opplevde at mine foreldre ble gamle og syke. Folk blir gjerne bestemødre rundt 40-60 år og jeg ser ikke at de verken er gamle eller syke, men opptatt av jobben sin og reising når ungene deres har blitt store.

De fleste blir gamle og syke rundt 80 år og da har de fleste voksne unger og hvis folk er yngre så er det ofte unntaket.

[Dorthe]

Ja, det er sant - og det er jo ikke alltid mødre greier å være nøytrale heller

Jeg hadde ikke klart å være nøytral så jeg sa til dattera mi at dersom hun ble gravid så var det bedre hun snakket med venninna mi enn meg. Jeg er virkelig ikke imot abort, men jeg hadde ikke villet ta det sjøl og jeg tror jeg hadde dødd litt hvis dattera mi hadde gjort det også.

Det er jo slik at vi har et valg og vi kan også velge å få barn i ung alder og jeg hadde heller tatt ansvaret for en baby til framfor at dattera mi hadde tatt abort. Så derfor ville det jo vært liten vits å snakke med meg. Det hadde vært mye bedre om hun snakket med noen andre og ikke fortalte meg noen ting hvis hun valgte å ta abort. Jeg tror ikke hun har tatt noen altså, men jeg kan jo aldri vite og det er jeg glad for. Men de fleste mødre takler det jo.

[Gjest fridamoren]

[quote name=Shira )' timestamp='1303303791' post='4565302]

Jeg skjønner det.

Samtid er det ikke gitt at om besteforeldrene til barna er unge, så har de tid. Faktisk så opplever jeg og mange av mine venner, at våre foreldre er så opptatt med jobb, fritid osv, at de nødvendigvis ikke kan bidra så enormt.

(jeg klager ikke, jeg/vi har stort nettverk, ikke bare familie)

Jeg tror ikke det er noen entydig fasit på dette her jeg, det er så mye som spiller inn, alle har vi forskjellige mål, nettverk, ønsker, osv osv. uansett, det er ikke kategorisk bedre hverken slik eller slikt tror jeg.

Nei kategorsik er det ikke. Selv skulle jeg bare ønske noen rådet meg og min mann til å få barn tidlig for i vårt tilfelle ville det vært best. Jeg tenkte ikke over at når jeg ble 35 år så ville min mor være 70 år med kols og hjertesvikt. På mannen min sin side har moren kreft, 67 år. Om vi hadde fått barn i begynnelsen av tyveåra så ville barna hatt friske besteforeldre som både de og vi kunne hatt masse glede av. Vi valgte A4 livet med å få barn når vi var 30 år og jeg ser at dette ikke var noe lurt selv om det kan være det for andre.

[Gjest togli]

Jeg har ikke sagt at de yngre mødrene er bedre mødre enn de eldre. Men jeg tror det finnes minst like mange flinke mødre blant 20 åringer som oss i 30 årene. De eldre førstegansgfødende har mer livserfaring men de yngre er friskere og har mer energi. De yngre har også større sjanse for avlasting av besteforeldre fordi bestefroeldrene er yngre og sprekere. Avlastning er noe alle foreldre trenger for å være gode foreldre. Jeg ville vært en mye bedre mor om jeg fikk hjelp av svigerforledre og besteforeldre enn om jeg må gi de omsorg selv. Selv om våre foreldre ikke er så gamle er de allikevel ikke friske og de trenger omsorg av oss småbarnsforeldre.

De yngre vil også ha større sjanse for å være til stede under hele oppveksten til barnet da sjansen for sykdommer som f.eks kreft øker med alderen.

En annen klar fordel for barnet er at barn med unge foreldre vil ha glede og nytte av sine foreldre lenger enn de med eldre foreldre. De vil sannsynligvis også igjen ha foreldre som er spreke og yngre til sinns når de trenger sine foreldre fkes til avlastning og gode råd.

Hvem som blir en god mor er individuelt. Noen mennesker har en bedre natur og omsrogsevne enn andre. Alder har ikke mye å si her.

Men så er man jo som regel full av energi i 30-40-årene også

Jeg er iallefall minst like sprek idag (41) som da jeg var 20...var mye latere og mer bedagelig da....dessuten hakket mer selvsentrert

[Gjest togli]

Jeg hadde ikke klart å være nøytral så jeg sa til dattera mi at dersom hun ble gravid så var det bedre hun snakket med venninna mi enn meg. Jeg er virkelig ikke imot abort, men jeg hadde ikke villet ta det sjøl og jeg tror jeg hadde dødd litt hvis dattera mi hadde gjort det også.

Det er jo slik at vi har et valg og vi kan også velge å få barn i ung alder og jeg hadde heller tatt ansvaret for en baby til framfor at dattera mi hadde tatt abort. Så derfor ville det jo vært liten vits å snakke med meg. Det hadde vært mye bedre om hun snakket med noen andre og ikke fortalte meg noen ting hvis hun valgte å ta abort. Jeg tror ikke hun har tatt noen altså, men jeg kan jo aldri vite og det er jeg glad for. Men de fleste mødre takler det jo.

Aldri lett når det er ens eget barn som står i denne situasjonen.... Husker da søstra mi ble gravid som 19-åring.. Da beundra jeg mamma for måten hun takla det på.. Hun sa at det var søstra mi sitt valg og at hun skulle støtte henne uansett, men at om hun valgte å beholde barnet, så skulle hun få den hjelpen hun trengte etter at barnet var født. Uansett var ikke abort noe alternativ for henne, og det er jo vi alle glade for idag

[Gjest fridamoren]

Men så er man jo som regel full av energi i 30-40-årene også

Jeg er iallefall minst like sprek idag (41) som da jeg var 20...var mye latere og mer bedagelig da....dessuten hakket mer selvsentrert

Din energi er på topp sier du.Selv føler jeg meg tom for energi. Du har kanskje friske foreldre? Eller vet du hvordan det er å ha små barn og syke foreldre samtidig? Vet du hvor trist det er å se sine egne foreldre syke? Ikke bare er det trist men du må også hjelpe de og stille opp.

[Dorthe]

Hva hjelper det med utdanning når du ikke får brukt den?

Greit at en har mange rettigheter men det er ikke lett å få det en har rett på. Mange eldre og syke får ikke den hjelpen de burde fått av samfunnet. Dermed er det barna til de som må ta lasten.

Har du små barn og hjelpetrengende foreldre så kan du bare glemme å tenke på deg selv og din egen karriere.

Velger du barn sent øker også faren for at dine foreldre vil trenge deg pg.a alder og økende fare for sykdommer. Du kan ha både flaks og uflaks.

En ting vil jeg i såfall fraråde sterkt: Har du "gamle" foreldre så få barn mens du er ung om mulig!

Jeg tror at problemet ditt ikke er ungene, men at du har syke foreldre som ikke klarer å skaffe seg hjelp. Nå vet jeg ikke hva som feiler dine foreldre, men dersom de tar kontakt med bestillerenhet der de bor så vil de nok få mere hjelp.

Jeg sier ikke at du ikke skal hjelpe til, men det er ikke meningen at du skal fylle dine foreldres hjelpebehov, men heller deres behov for sosialt samvær.

[Gjest webrar]

Jasså? Jeg tror det er utrolig sjelden at noen som har født et barn ikke forelsker seg totalt i barnet sitt? Eller angrer på å ha fått det?

Ihvertfall mye sjeldnere enn at man angrer på en abort...

http://www.dagbladet.no/2011/04/11/magasinet/hovedsaken/barn/familie/baby/16144832/

[laban]

Dere blir bundet til hverandre for de neste 18 - 20 årene hvis dere får barn sammen, uansett hvor kort eller lenge forholdet deres varer. Dere kommer til å måtte samarbeide om svært mye, selv om dere ikke er kjærester.

Videregående kan du selvfølgelig fullføre, selv om dere får barnet. Utdannelsen trenger du heller ikke gi opp, på den måten er vi heldige her i landet. Men du har rett i at veldig mye vil bli annerledes. Studentlivet blir annerledes nå man aldri kan f.eks. sove lenge om morgenen og en av dere nesten alltid må være hjemme på kveldstid. Dere kommer til å måtte bli voksne litt bråfort og livet deres vil bli styrt av f.eks. barnehagens åpnings- og ferietider.

Det er fint at du innser at du ikke har havnet på noen rosa sky. Kjæresten din har likevel rett i at det er mye som kan ordne seg rent praktisk. Men det er såpass krevende å få barn at det er en fordel å være motivert for det. Det betyr ikke at det ikke kan gå greit eller at man ikke blir glad i barn som kommer uten å være planlagt.

Ikke la noen overtale deg til noe du ikke vil. Uansett hvordan man snur og vender på det, er det ditt liv som blir mest berørt. Blir kjæresten din lei etter noen måneder med nattevåk og bleieskift, er det enklest for ham å liste seg ut til venstre. Men det kan også tenkes at han vil stortrives som familiefar.

Det går bra med de aller fleste i din situasjon, enten de tar abort eller ikke. Selv om noen får reaksjoner etter en abort, er det mange som kommer seg videre helt greit. Jeg tror det er enklere å både få barn og å ta abort dersom man føler at det er det riktige, ikke noe som har blitt dyttet på en.

En gammel traver her fra DOL fortalte oss at hun tok abort da hun var relativt ung. Da hun sluttet å være her, var hun gift med barnefaren og hadde to sønner med ham. Jeg har også en bekjent som tok abort første gang hun ble gravid med han som nå er ektemann og far til begge barna hennes. Det er ikke sånn at livet faller i grus, uansett hva det blir til - ikke hvis du er rimelig sikker på at du har valgt selv. Det er retten til det valget jeg og andre gamlinger her gikk i tog for på 1970-tallet.

Lykke til uansett, og ikke la noen presse deg.

[Gjest togli]

Din energi er på topp sier du.Selv føler jeg meg tom for energi. Du har kanskje friske foreldre? Eller vet du hvordan det er å ha små barn og syke foreldre samtidig? Vet du hvor trist det er å se sine egne foreldre syke? Ikke bare er det trist men du må også hjelpe de og stille opp.

Ja, jeg har friske foreldre og det tror jeg alle mine jevnaldra venner også har..... Skjønner at du er kjempesliten for det ville også jeg vært... men jeg tror vel det er relativt sjelden at mennesker blir pleietrengende før de er godt over 70 idag (med mindre de har spesielle sykdommer som nesten like gjerne kan ramme en seksti- som en syttiåring). Vennene mine har vel foreldre som er mellom 60 og noen-få-og-sytti....og de fleste av oss har barn i fra grunnskolealder og oppover.

[Gjest MayLynn]

http://www.dagbladet.no/2011/04/11/magasinet/hovedsaken/barn/familie/baby/16144832/

?? ser ikke sammenhengen...

[Mandolaika]

?? ser ikke sammenhengen...

Hva mener du egentlig med at du ikke ser sammenhengen?

[Mandolaika]

Jeg føler med deg som har kommet i denne situasjonen uten å ha ønsket det, det kan ikke være lett.

Jeg kjenner på meg selv (har 2 barn og vet hva det vil si å ha barn på godt og vondt) at om jeg hadde vært i din situasjon nå og vært 17 år så vil jeg nok anbefale deg å ta abort.

[Gjest sjøstjerna]

Vanskelig valg å stå i- og jeg har selv vært der.

Jeg var i utdanningssituasjon- men litt eldre enn deg. Jeg var sammen med den mannen jeg nå er gift med. Valgte abort den gangen- og fikk barn senere i livet når mer var på plass mht til bosted, jobb osv.

Jeg synes du skal kjenne på magefølelsen. Slik jeg leser innlegget ditt, så tror jeg du egentlig vil ta abort. Du er kjempe-ung- og ser ut til å ha stor forståelse over ansvaret det innebærer det å bli foreldre i så ung alder.

Ønsker deg lykke til, uansett hvilket valg du tar.