Får ingen bursdag gave

[Madelenemie]

Hei!

Jeg er litt lei meg fordi jeg har bursdag i morgen også får jeg ingen gave.

Dette fordi jeg sa jeg ikke ønsket meg noe, men så ombestemte jeg meg da jeg snakket med noen som sa det går ikke an å ikke få noe på bursdagen sin.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, og fordi jeg pleier å mene det jeg sier, så tror min mann nå at han ikke skal kjøpe gave.

Hvordan kan jeg slutte å tenke på at jeg ikke får noen bursdag gave, jeg kan ikke huske at jeg har oppført meg så barnslig, og det er en bestemt kjole jeg ønsker meg og min mann har sagt han ikke kjøper den siden jeg ikke ønsker meg noe.

Ja jeg liker å være sikker på at man skal bruke penger på noe og da jeg prøvde kjolen følte jeg at det var for mye penger nå for det er så mye barna trenger, men så har jeg tenkt og tenkt på den kjolen, flere netter og jeg vet jeg ikke får den. Det er akkurat den kjolen jeg vil ha på meg i Operaen for den er liksom passe pyntet for en sånn anledning.

Nå ønsker jeg meg den så veldig at jeg blir lei meg av å tenke på morgendagen. Også lurer jeg på om jeg kan kjøre og kjøpe den til meg selv? Eller skal jeg si nå til min mann at jeg har ombestemt meg? At jeg vil ha gave i morgen likevel. Jeg liker ikke at han ler av meg og jeg tror han da begynner å le og klype meg både her og der, for det gjør han når han tuller med meg.

Jeg har drømt om den kjolen og det kan jeg aldri huske at jeg har gjort før om klær. Det er ganske tåpelig kanskje, men jeg ønsker meg den så veldig.

[Gjest togli]

Da forteller du mannen din med et smil at du faktisk har ombestemt deg mht gave imorgen fordi du har funnet drømmekjolen og har såååå veldig lyst på den!! Jeg håper han løper og kjøper den til deg da

[Kolesjanka]

Jeg synes godt du kan fortelle mannen din at du har ombestemt deg og gjerne vil ha den kjolen allikevel. Du kan godt si at du ønsker deg den veldig, slik at han er helt sikker.

Jeg tror at han blir glad for å kunne kjøpe en bursdagsgave til deg som du virkelig ønsker deg.

Ønsker deg en kjempefin bursdag :-)

[Madelenemie]

Da forteller du mannen din med et smil at du faktisk har ombestemt deg mht gave imorgen fordi du har funnet drømmekjolen og har såååå veldig lyst på den!! Jeg håper han løper og kjøper den til deg da

Hei!

Ja vel du syns det.

Kanskje jeg bør gjøre det da, jeg vil bare ikke han skal erte meg eller bli stresset fordi han skal handle senere i dag vet jeg.

Jeg misliker når han får meg til å føle meg så liten, hvis du skjønner, sånn erting han sier ikke er vondt ment, men han er en sånn mann som løper etter en og holder en fast, jeg vet ikke om det er vanlig at menn gjør sånt (jeg har fortalt min psykiater om dette men hun har ikke sagt om dette er vanlig, bare at han elsker meg og da smilte hun. ), men slik gjør min mann, men så er han veldig tullete. Har du erfaring med dette, er det vanlig?

Tusen takk for svar

[Madelenemie]

Jeg synes godt du kan fortelle mannen din at du har ombestemt deg og gjerne vil ha den kjolen allikevel. Du kan godt si at du ønsker deg den veldig, slik at han er helt sikker.

Jeg tror at han blir glad for å kunne kjøpe en bursdagsgave til deg som du virkelig ønsker deg.

Ønsker deg en kjempefin bursdag :-)

Hei!

Okey siden dere begge sier det, kanskje jeg gjør det da.

Takk for svar, jeg er alltid så usikker på sånt og jeg vil jo være vanlig/normal og ikke barnslig, derfor er det fint dere har mening om hva som er greit å gjøre i slike situasjoner.

[Gjest tenker jeg]

Fortell at du har ombestemt deg. Det er vel ikke verre enn det

[Gjest togli]

Hei!

Ja vel du syns det.

Kanskje jeg bør gjøre det da, jeg vil bare ikke han skal erte meg eller bli stresset fordi han skal handle senere i dag vet jeg.

Jeg misliker når han får meg til å føle meg så liten, hvis du skjønner, sånn erting han sier ikke er vondt ment, men han er en sånn mann som løper etter en og holder en fast, jeg vet ikke om det er vanlig at menn gjør sånt (jeg har fortalt min psykiater om dette men hun har ikke sagt om dette er vanlig, bare at han elsker meg og da smilte hun. ), men slik gjør min mann, men så er han veldig tullete. Har du erfaring med dette, er det vanlig?

Tusen takk for svar

Jeg vet ikke helt hva du mener med å "holde deg fast"? Mener du at han holder rundt deg og tøyser med deg eller at det gjør fysisk vondt når han holder deg? Hvis det er det første, så er det jo en kjærlig handling Kjærlighet skal aldri gjøre fysisk vondt, så hvis han er hardhendt, så er det ikke bra...

Har mannen din forresten fått tilbud om å gå på kurs e.l. om hvordan han bør forholde seg til at du har asperger? Det er sikkert vanskelig for ham å vite hvordan han skal si og gjøre ting på en forståelig måte for deg også?

Jeg ville iallefall gjort det sånn mht kjolen du ønsker deg:) Helt normal måte å gjøre det på

[Madelenemie]

Jeg vet ikke helt hva du mener med å "holde deg fast"? Mener du at han holder rundt deg og tøyser med deg eller at det gjør fysisk vondt når han holder deg? Hvis det er det første, så er det jo en kjærlig handling Kjærlighet skal aldri gjøre fysisk vondt, så hvis han er hardhendt, så er det ikke bra...

Har mannen din forresten fått tilbud om å gå på kurs e.l. om hvordan han bør forholde seg til at du har asperger? Det er sikkert vanskelig for ham å vite hvordan han skal si og gjøre ting på en forståelig måte for deg også?

Jeg ville iallefall gjort det sånn mht kjolen du ønsker deg:) Helt normal måte å gjøre det på

Hei!

Nei det gjør ikke vondt, men jeg liker ikke å bli holdt fast og føle meg ufri.

Min psykiater sier, "Din mann skal ikke være noen terapeut, han skal bare være din mann som elsker deg", derfor tror jeg ikke hun syns det er noen vits med kurs. Når han presser meg til noe hun er uenig i sier hun feks at jeg skal ta det som et kompliment og at han ikke ser diagnosen men sin kone og det er vist veldig bra.

(da blir jeg glad inni meg for hun setter akkurat passe ord på ting)

Men min mann leste en del bøker og da ble han glad for i bøkene leste han om at jeg var helt normal utfra min diagnose dvs begrensing og tenkemåte.

Også gikk han to kurs, sammen med meg, på det siste ble han venn med Tony Attwood fordi de hadde vist mye felles da Tony Attwoods kone også har asperger syndrom sa han.

Og Han følte seg også ensom for det er så mange menn med asperger syndrom sa han, men lite kvinner.

Det er nok kjærlig ment, men er det vanlig da, slik å løpe etter noen og holde fast, mens man ler og mens den andre prøver å komme seg fri? Min mann er rar, jeg syns i blant han har asperger syndrom mer enn meg, men da sa min psykiater til meg, "sier du det" og hun sa det på en måte som om hun tenkte hardt på saken. Ja hvor vidt min mann har asperger syndrom eller ikke, men jeg tror ikke han har det, han har alt for mye energi og alt for mange venner og er svært diplomatisk. (ikke skjønner jeg at det er så bra for han sier ikke alltid det som er ærlig, men det som han syns er riktig i en situasjon)

[Madelenemie]

Fortell at du har ombestemt deg. Det er vel ikke verre enn det

Hei!

ja jeg skal prøve det, takk for rådene

[Holmes]

Hei!

Nei det gjør ikke vondt, men jeg liker ikke å bli holdt fast og føle meg ufri.

Min psykiater sier, "Din mann skal ikke være noen terapeut, han skal bare være din mann som elsker deg", derfor tror jeg ikke hun syns det er noen vits med kurs. Når han presser meg til noe hun er uenig i sier hun feks at jeg skal ta det som et kompliment og at han ikke ser diagnosen men sin kone og det er vist veldig bra.

(da blir jeg glad inni meg for hun setter akkurat passe ord på ting)

Men min mann leste en del bøker og da ble han glad for i bøkene leste han om at jeg var helt normal utfra min diagnose dvs begrensing og tenkemåte.

Også gikk han to kurs, sammen med meg, på det siste ble han venn med Tony Attwood fordi de hadde vist mye felles da Tony Attwoods kone også har asperger syndrom sa han.

Og Han følte seg også ensom for det er så mange menn med asperger syndrom sa han, men lite kvinner.

Det er nok kjærlig ment, men er det vanlig da, slik å løpe etter noen og holde fast, mens man ler og mens den andre prøver å komme seg fri? Min mann er rar, jeg syns i blant han har asperger syndrom mer enn meg, men da sa min psykiater til meg, "sier du det" og hun sa det på en måte som om hun tenkte hardt på saken. Ja hvor vidt min mann har asperger syndrom eller ikke, men jeg tror ikke han har det, han har alt for mye energi og alt for mange venner og er svært diplomatisk. (ikke skjønner jeg at det er så bra for han sier ikke alltid det som er ærlig, men det som han syns er riktig i en situasjon)

Jeg tror nok det er veldig vanlig at man løper etter, holder fast, kiler og tuller litt. Det kan du bare tolke som et tegn på kjærlighet.

Om du ikke liker det, eller føler deg usikker pga det, så tror jeg det henger litt sammen med din diagnose. Men du kan bare puste rolig, og de fleste (menn) synes sånt er moro, og så er det en måta å si at man liker noen på - uten å måtte si det direkte.

[Madelenemie]

Jeg tror nok det er veldig vanlig at man løper etter, holder fast, kiler og tuller litt. Det kan du bare tolke som et tegn på kjærlighet.

Om du ikke liker det, eller føler deg usikker pga det, så tror jeg det henger litt sammen med din diagnose. Men du kan bare puste rolig, og de fleste (menn) synes sånt er moro, og så er det en måta å si at man liker noen på - uten å måtte si det direkte.

Hei!

Ja akkurat,

du gjør det selv også, gjør du?

Det er noe ved det jeg ikke forstår, ja altså hvor gøy han syns dette er, når jeg kan bli ganske irritert ( men jeg vet ikke hvor godt slikt syns på utsiden )

Jeg vet han ikke vi være slem, men det føles ubekvemt når jeg må bli sint for at han skal slippe meg. (og selv da ler han)

Når min datter vil jeg skal fange henne, gjør jeg det, jeg er ikke god på det da det hele er avtalt spill og jeg ikke er flink i rollelek, jeg sier noe sånt, "Nå komme jeg og tar deg", men jeg er ikke flink på det, jeg merker det. Når hun sier stopp stopper jeg (da er jeg lettet også), men det gjør ikke min mann, han ler og har det gøy, det er forskjellen.

Men takk for at du antar dette er normalt, det er betryggende å vite. Jeg skal spørre min psykiater om hennes erfaring med dette systemet når jeg får tid.

[Gjest togli]

Hei!

Nei det gjør ikke vondt, men jeg liker ikke å bli holdt fast og føle meg ufri.

Min psykiater sier, "Din mann skal ikke være noen terapeut, han skal bare være din mann som elsker deg", derfor tror jeg ikke hun syns det er noen vits med kurs. Når han presser meg til noe hun er uenig i sier hun feks at jeg skal ta det som et kompliment og at han ikke ser diagnosen men sin kone og det er vist veldig bra.

(da blir jeg glad inni meg for hun setter akkurat passe ord på ting)

Men min mann leste en del bøker og da ble han glad for i bøkene leste han om at jeg var helt normal utfra min diagnose dvs begrensing og tenkemåte.

Også gikk han to kurs, sammen med meg, på det siste ble han venn med Tony Attwood fordi de hadde vist mye felles da Tony Attwoods kone også har asperger syndrom sa han.

Og Han følte seg også ensom for det er så mange menn med asperger syndrom sa han, men lite kvinner.

Det er nok kjærlig ment, men er det vanlig da, slik å løpe etter noen og holde fast, mens man ler og mens den andre prøver å komme seg fri? Min mann er rar, jeg syns i blant han har asperger syndrom mer enn meg, men da sa min psykiater til meg, "sier du det" og hun sa det på en måte som om hun tenkte hardt på saken. Ja hvor vidt min mann har asperger syndrom eller ikke, men jeg tror ikke han har det, han har alt for mye energi og alt for mange venner og er svært diplomatisk. (ikke skjønner jeg at det er så bra for han sier ikke alltid det som er ærlig, men det som han syns er riktig i en situasjon)

Du, vet du hva.. Jeg sitter alltid og smiler av innleggene dine, fordi jeg synes du virker så søt og god - og meget reflektert

Hvis du synes det er ubehagelig at han holder deg fast, så kan du fortelle ham det. Det er ikke alle som liker det selv om det bare er på skøy og moro. Det høres ut som han gjør det fordi han er glad i deg og liksom flørter med deg

[Madelenemie]

Du, vet du hva.. Jeg sitter alltid og smiler av innleggene dine, fordi jeg synes du virker så søt og god - og meget reflektert

Hvis du synes det er ubehagelig at han holder deg fast, så kan du fortelle ham det. Det er ikke alle som liker det selv om det bare er på skøy og moro. Det høres ut som han gjør det fordi han er glad i deg og liksom flørter med deg

Hei:)

Ja jeg liker det ikke så godt, men så er jeg så redd for forandring og da han etter å ha lest mange bøker sa til meg, "nå vennen min skal jeg forandre meg" fikk jeg PANIKK!!

Jeg liker ikke forandring selv ikke at mennesker skal forandre seg, i vertfall må det ikke være mye, men litt går jo...

Eller jeg må få se om det er en forandring som går bra, for jeg tror liksom man kan dø av forandring jeg føler ofte sånn,

[Madelenemie]

Hei!

Jeg har sagt som dere sa og min mann er nå ute for å kjøpe gave til meg. Men han virket ikke glad.

Jeg sa "er du sur eller sliten eller lei deg?" han sa "Nei jeg tror ikke jeg er noen av delene egentlig", men han virket litt annerledes, lurer på hva det kan være?

Kanskje han var stresset, det glemte jeg å spørre om, han trodde jo han var ferdig nå med handlingen.

Jeg forstår meg ikke alltid på han og det vanskelige er noen ganger at han sier han ikke er lei seg, men så er han det likevel osv... spesielt gjelder dette sur og irritert, han benekter dette, men så på kvelden sier han det plutselig likevel, det syns jeg er rart, men derfor kjenner jeg han godt.

Han er ikke så mye irritert, men han kan få nok noen ganger, det pleier han å si. Men det forstår jeg godt.

[brilleslangen]

Hei!

Jeg har sagt som dere sa og min mann er nå ute for å kjøpe gave til meg. Men han virket ikke glad.

Jeg sa "er du sur eller sliten eller lei deg?" han sa "Nei jeg tror ikke jeg er noen av delene egentlig", men han virket litt annerledes, lurer på hva det kan være?

Kanskje han var stresset, det glemte jeg å spørre om, han trodde jo han var ferdig nå med handlingen.

Jeg forstår meg ikke alltid på han og det vanskelige er noen ganger at han sier han ikke er lei seg, men så er han det likevel osv... spesielt gjelder dette sur og irritert, han benekter dette, men så på kvelden sier han det plutselig likevel, det syns jeg er rart, men derfor kjenner jeg han godt.

Han er ikke så mye irritert, men han kan få nok noen ganger, det pleier han å si. Men det forstår jeg godt.

kanskje han hadde ordnet gave til deg selv om du ikke trodde det og at han da syntes det ble vanskelig når du likevel kom med gaveønske? Ikke tenk mer på det du.

Håper du får en fin dag i morgen

[Madelenemie]

kanskje han hadde ordnet gave til deg selv om du ikke trodde det og at han da syntes det ble vanskelig når du likevel kom med gaveønske? Ikke tenk mer på det du.

Håper du får en fin dag i morgen

Hei!

Han kom hjem nå og grunnen til at han var rar var at han hadde glemt å ta sin medisin sa han, allergimedisin. Derfor virket han et eller annet og en blanding av mye forskjellig.

Men nå får jeg nok gave i morgen:)

Takk for svar.

Eneste jeg håper er at det ikke kommer noen hit, ja for det liker jeg ikke, overraskelser.

[Holmes]

Hei!

Ja akkurat,

du gjør det selv også, gjør du?

Det er noe ved det jeg ikke forstår, ja altså hvor gøy han syns dette er, når jeg kan bli ganske irritert ( men jeg vet ikke hvor godt slikt syns på utsiden )

Jeg vet han ikke vi være slem, men det føles ubekvemt når jeg må bli sint for at han skal slippe meg. (og selv da ler han)

Når min datter vil jeg skal fange henne, gjør jeg det, jeg er ikke god på det da det hele er avtalt spill og jeg ikke er flink i rollelek, jeg sier noe sånt, "Nå komme jeg og tar deg", men jeg er ikke flink på det, jeg merker det. Når hun sier stopp stopper jeg (da er jeg lettet også), men det gjør ikke min mann, han ler og har det gøy, det er forskjellen.

Men takk for at du antar dette er normalt, det er betryggende å vite. Jeg skal spørre min psykiater om hennes erfaring med dette systemet når jeg får tid.

''Ja akkurat,

du gjør det selv også, gjør du?

''

Jepp!

[mirami]

Hei!

Ja vel du syns det.

Kanskje jeg bør gjøre det da, jeg vil bare ikke han skal erte meg eller bli stresset fordi han skal handle senere i dag vet jeg.

Jeg misliker når han får meg til å føle meg så liten, hvis du skjønner, sånn erting han sier ikke er vondt ment, men han er en sånn mann som løper etter en og holder en fast, jeg vet ikke om det er vanlig at menn gjør sånt (jeg har fortalt min psykiater om dette men hun har ikke sagt om dette er vanlig, bare at han elsker meg og da smilte hun. ), men slik gjør min mann, men så er han veldig tullete. Har du erfaring med dette, er det vanlig?

Tusen takk for svar

Håper du får kjolen du ønsker deg:) Jeg er litt sjernert og ikke flink på å si ting direkte, så det er ikke sikkert jeg ville klart å si direkte at jeg hadde ombestemt meg. Bare gitt mange hint han kankskje ikke ville forstått... Så det er bra at du klarer å si ting direkte! Det er faktisk en bra egenskap det også, Din mann vet alltid hvordan du har det, mens andre menn trenger ikke være så heldig. Det er mange damer som sier nei når det egentlig mener ja, er ikke så lett for menn å skjønne bestanding det heller!

Ang det med å løpe etter og holde fast, det er ganske vanlig tror jeg. Lekeslossing. Jeg synes det er gøy også. Det blir kos uten at det trenger å være seriøst. Og så tror jeg kanskje menn føler seg som "menn" når det gjør det? At de kan holde jenta fast og hun ikke klarer å komme løs (selv om de selvfølgelig slutter når de merker hun ikke vil det lenger..)

Det blir langt svar det her, det er litt sent så mange tanker. Gratulerer med dagen, forresten!

[Avarian]

Gratulerer med dagen! Håper du får gaven du ønsker deg. :-)

Ønsker deg en kjempefin dag! :-)

[Madelenemie]

Gratulerer med dagen! Håper du får gaven du ønsker deg. :-)

Ønsker deg en kjempefin dag! :-)

Hei!

Jeg hadde en fin bursdag og jeg fikk kjolen jeg ønsket meg

Takk.