psykisk syk...

[Gjest Ooohhh]

Har over lengere tid (flere år) slitt med at jeg har vært depirimert. Er veldig klar over at jeg bør oppsøke hjelp men det er ikke så lett. Tok en overdose med piller for noen år siden (før jeg fikk barn) for å få slutt på alt (våknet opp igjen med hodepine) Per nå tenker jeg mye på selvmord men tror ikke jeg kommer til å gjøre det fordi jeg har barn. Har nå blitt slik at små enkle gjøremål i hverdagen er vanskleig å få utført. Har f.eks store konsentrasjons vansker. Som student blir det litt trøbbel når jeg sitter å leser men klarer ikke å konsentrere meg, kan sitte i dagesvis å stirre i boka uten å lese et eneste ord. Jeg vil så gjerne men det er som om en usynlig hånd stopper meg fra å lese. Det er som om de destruktive tankene har kontrollen Jeg har det også med å utsette ting, tenker at jeg skal gjøre det i morgen, også blir det aldri gjort. Dette gjelder spesielt betaling av regninger og slikt. For noen år siden var jeg hos en psykolog, det fungerte dårlig og jeg sluttet etter to ganger. Jeg vet at jeg bør søke hjelp, men jeg er på en måte redd for å gjøre det. Føler at jeg blir mer å mer redd, må hele tiden fylle hodet med noe får å ungå destruktive tanker og å "konfrontere" meg selv med mine egne nederlag. Samtidig gjør jeg alt for å fremstå som "normal" for de rundt meg. Har kone og barn og jeg har begynt og fortelle litt til min kone, men jeg klarer ikke å være 100% ærlig på hvordan jeg har det. Kan jeg forvente at jeg blir "dårligere" dersom jeg ikke får behandling. Kan man f.eks utvikle mer alvorlige sinnslidelser? Og hva kan jeg egentlig forvente av en evt behandling.

[cathlin]

Syns det høres ut som du sliter mer en nok til å oppsøke hjelp. Mener også du har et ansvar for barnet ditt til å mer aktivt gjøre noe med dette.

Hva var det som skar seg sist?

Råder deg til å oppsøke fastlegen din over påske og legge frem hvordan du har det. Kanskje du er deprimert? Håper du får det bedre snart, og god påske.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ubehanldet kan du over tid forvente at det kun går nedover.

Med behandling kan du forvente at du blir "som før" - dvs før du ble syk.

Er det å søke behandling verre enn at ditt og familiens liv skal forsures over mange år?