"Dermatillomania"

[Gjest Hellemor2]

Etter å ha lest om denne lidelsen er jeg ganske sikker på at jeg har hatt den nesten hele livet. Jeg er nå 21. Allerede da jeg var liten klorte jeg på alle sår jeg fikk, og nå er det hovedsakelig huden i ansiktet og kvisene jeg ikke klarer å slutte å plukke på. Jeg har alltid skammet meg veldig over problemet, og det er ingen som vet hvilken enorme belasting dette er for meg. Etter å ha forstått at det faktisk er en reell lidelse, har jeg over noen år prøvd diverse teknikker for å slutte, uten hell. Har prøvd å "gå i dybden" på problemet og funnet ut at jeg tror det utløses av angst/usikkerhet/stress, men dette har heller ikke hjulpet meg å bli kvitt problemet, og det kan dukke opp selv om jeg føler meg rimelig i balanse. Jeg har fått store komplekser for huden min og har gitt mer og mer opp håpet på at dette kan ordne seg, noe som igjen har utløst enda mer "kloring". Problemet har ødelagt veldig mye for meg ellers i livet. Nå tror jeg ikke på at noen teknikker vil fungere. Disse har vært å alltid bruke sminke, se meg lite i speilet, og å (prøve å) stoppe opp og telle. En av grunnene til at jeg ikke har oppsøkt hjelp tidligere, i tillegg til at dette var noe jeg skammet meg veldig over og prøvde å skjule, var nok at teknikkene hjalp endel, og at jeg trodde jeg kunne klare dette på egenhånd. Nå har jeg innsett at viljestyrke uansett ikke er nok, og bestemt meg for å gå til en psykolog. Er det noen mulighet for at jeg noen gang blir frisk? Har veldig liten tro på at dette kan løses med noe annet enn medisiner. Finnes de? Hva slags behandling er det trolig at en psykolog vil foreslå? Takker for svar!

[Gjest Nerda]

Du har alt tatt et viktig skritt - se at dette ikke er noe kommer ut av aleine og derfor ønsket om å søke hjelp.

Disse typene problemer har mange fått hjelp av kognitiv terapi mot (søk på det, og du vil finne mye nyttig info). Nå er ikke jeg noen ekspert, men jeg tror absolutt det er mulig å få hjelp for denne problematikken selv om det nok vil kreve stor dose tålmodighet.

Kontakt med psykolog med kommunal driftsavtale eller psykolog ved DPS poliklinikk må du igjennom fastlegen din for å få. Denne må henvise deg. Dermed er det du har å gjøre å oppsøkke fastlegen din, fortelle om situasjonen din og tankene dine (print gjerne ut det du skriver!).

Fastlegen bør selvsagt ta dette på alvor og høre på deg. Hvis du ikke blir hørt, anbefaler jeg at du får en second opinion hos en annen allmennlege (du har krav på det). Funker ikke det, ville jeg sett på muligheter for behandling i privat regi. Jeg er ikke så inni hvor mye disse diagnosene brukes, men ingen ser de om ingen ber om hjelp.