psykiatri

[Gjest dame 35 år]

jeg er ei dame på 35 år som lever mye inn i min egen drømme og fantasiverden, og dermed blir jeg veldig fraværende og usosial i den virkelige verden, og lurer på om det er noe galt med meg? har aldri brukt noe rusmidler og har aldri blitt utredet for dette. jeg fungerer dårlig på jobb og dermed går jeg på uføretrygd. det har vært sånn hele livet.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, det er noe galt med deg når dette fører til at du ikke kan jobbe og har fått uføretrygd. Jeg antar at det må ha blitt satt en diagnose på dette siden du har blitt ufør i ung alder.

[uoo]

Ja, det er noe galt med deg når dette fører til at du ikke kan jobbe og har fått uføretrygd. Jeg antar at det må ha blitt satt en diagnose på dette siden du har blitt ufør i ung alder.

jeg har ikke noe konkret diagnose eller blitt utredet for dette. bare at jeg ikke fungerer i jobb

[Gjest pointless]

Ja, det er noe galt med deg når dette fører til at du ikke kan jobbe og har fått uføretrygd. Jeg antar at det må ha blitt satt en diagnose på dette siden du har blitt ufør i ung alder.

''jeg har ikke noe konkret diagnose eller blitt utredet for dette. bare at jeg ikke fungerer i jobb''

Du skjønner NHD, at det er så vanvittig ulik praksis på de ulike nav-kontorene rundt om. Noen må dokumenterte diagnoser og sykehistorier og uttalelser fra ulike spesialister for å bli vurdert for trygd, men det er ikke sikkert at de får trygd av den grunn. Selv om uttalelser fra ulike leger og andre spesialister sier at pasienten bør få trygd.

Andre igjen, som hun dama her på 35 år, kan bare møte opp og si at hun ikke fungerer i jobb, og så får hun trygden inn på konto samme måned. Kanskje hun er ekstremt pen, ekstremt manipulerende, eller kanskje hun rett og slett bare er brun i huden?

[Madelenemie]

Hei!

Jeg mener å ha lest at det er en personlighetsfortyrrelse der man lever mye i sin indre fantasi/drømme verden, schizoid, tror jeg det var.

Jeg har det også litt sånn, derfor syns jeg kanskje jeg kunne passe til den, men det er min psykiater 100% sikker på at ikke stemmer, hun hadde rett. Grunnen var mange, blant annet er jeg normal i mitt følelsesliv sa hun, det hadde hun rett i også. Da mener jeg slikt som kjenner glede over ting, begeistring, begjær etter sex osv. jeg husker ikke alle eks. hun tok.

Det er rart at andre mennesker som ikke ser inn i en kan vite så mye forunderlig, men det kan mange. Jeg begynte da en stund å lure på om min psykiater rett og slett bare viste alt, det syns jeg virket fint, for så slapp jeg si så mye, men da sa hun "Jeg kan bare vite det du sier til meg". Jeg tenkte videre at på grunnlag av det jeg sier gjør hun seg tanker og slik diagnostiserer hun så sikkert sine pasienter, inkludert meg. Hun har tatt noen eks på hva som kunne skjedd hvis jeg diagnostiserte, ja mulig hun har rett for jeg ser litt detaljert og isolert og mangler oversikter.

Min indre fantasi/drømmeverden er ganske mye om farger, følelser, mønstre, gjentagelser, former, rytmer, musikk, rekkefølger og tall. Men alt dette kan være pakket inn i en historie, når jeg var liten var jeg en isprinsesse på leting etter min far og på veien for å finne han opplevde jeg mye forunderlig, da ble småstein til diamanter som bare jeg så hvordan glitret og lysbrytningen i de buede vinduene var skinn i fra islottet til min far.

Jeg fikk en venn som fremdeles er min beste venn, hun så ikke at småsteinene glitret og hun så ikke isfjellets skinn, hun hørte ikke lyden av havet når hun trykket øret mot veggen, det er derfor jeg etter hvert skjønte jeg har noe i meg som ingen andre har.

Men det er befriende å vite at dette har et navn.