Forandre seg selv for å bli bedre likt?

[tjohei]

Er dette riktig eller prøver man bare å være noe man ikke er? Hvis man ikke føler seg interessant nok for andre, hvordan bli det? Føler meg ganske kjedelig.

[Gjest lettere sagt enn gjort]

Du må bli den du vil,ikke tenke på hvordan andre oppfatter deg. Hva vil du?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dersom det er korrekt at en har en tendens til å bli dårlig likt, synes jeg absolutt at en skal rette et kritisk blikk mot seg selv og sin egen adferd. Deretter bør en prøve å endre seg. Det bør være et mål at de aller fleste synes en er ok. Å bli likt av alle er urealistisk og er heller ikke noe mål.

[Madelenemie]

Hei!

Jeg er ikke morsom eller spennende selv og jeg blir likt av de fleste, jeg har ikke selv funnet grunnen til det enda.

Det er et mysterium men kanskje jeg skal spørre min psykiater neste time for hun vet delvis om hvor snille de fleste mennesker er mot meg, men hun har ikke sagt hvorfor. (det er jo litt rart når jeg tenker på alle feilene jeg har gjort/gjør i sosiale situasjoner, feks sa jeg nå før påske til en nabo/venn (eller jeg vet ikke hva) som kom innom med sin katt at hun var den rareste personen i barselgruppen, dette medførte at min mann ble oppgitt, fordi det var han som hadde sagt det, men personen ble ikke sint på meg, hun sendte meg mail i dag. Det er en lang historie jeg prøver å gjøre kort, jeg mente det slett ikke vondt jeg trodde hun viste at hun er ganske rar)

Derfor skal jeg så langt fra forandre meg sier min psykiater, hun sier jeg er et bra nok menneske. Det eneste er at jeg skal prøve å forstå visse ting litt bedre, ikke fordi det gjør noen skade for noen at jeg svarer feil på ting, men for min egen del.

Jeg husker hun sa til meg for ikke så lenge siden, noe om at det ikke var viktig å være spennende osv...det viktigste var å være hel og sann og noe sånt, det kom litt brått på og jeg fikk ikke med meg de eksakte ordene, men jeg tror jeg skjønte essensen, hun mente jeg er helt okey som jeg er.

Det er bedre å være seg selv, som den man er. Min mann er utadvendt, diplomatisk, sosial, høyrøstet, morsom og har selvtillit. Jeg tenker, er treg, svarer for ærlig og da blir det feil, men likevel blir jeg likt av mennesker. Det er både rart og fint på noe vis.

Kanskje det er fordi jeg smiler? Jeg vet ikke hvorfor.

Jeg tror derfor ikke det er så vanskelig bare man er et ærlig menneske. Flere mennesker har sagt de liker meg fordi jeg er enkel og ærlig og snakker om ting ingen andre snakker om, det er jo fint det også, men jeg får jo ikke til mye, ingen fullført studium og ingen jobb og kanskje må jeg jobbe i en bedrift med andre med asperger, ja det er langt fra nobel pris i matematikk:)

[tjohei]

Dersom det er korrekt at en har en tendens til å bli dårlig likt, synes jeg absolutt at en skal rette et kritisk blikk mot seg selv og sin egen adferd. Deretter bør en prøve å endre seg. Det bør være et mål at de aller fleste synes en er ok. Å bli likt av alle er urealistisk og er heller ikke noe mål.

Jeg er plaget med tungsinn, sjeanse og føler meg hemmet blant folk. Synes det er veldig vanskelig med sosial omgang, dvs. smaaltalk, hilsing etc. Noen ganger har jeg lurt på om jeg er autist eller noe, for jeg føler bare ubehag ved det. Utad kan jeg nok virke utilnærmelig og avvisende på folk. Egentlig vil jeg være som andre og få flere venner. Jeg greier bare ikke bryte ut av skallet mitt. Føler ubehag ved sosial kontakt, øyekontakt etc. Grubler også mye rundt sosiale situasjoner. Hva andre tenker om meg. Hvorfor de oppfører seg som de gjør.

[Madelenemie]

Jeg er plaget med tungsinn, sjeanse og føler meg hemmet blant folk. Synes det er veldig vanskelig med sosial omgang, dvs. smaaltalk, hilsing etc. Noen ganger har jeg lurt på om jeg er autist eller noe, for jeg føler bare ubehag ved det. Utad kan jeg nok virke utilnærmelig og avvisende på folk. Egentlig vil jeg være som andre og få flere venner. Jeg greier bare ikke bryte ut av skallet mitt. Føler ubehag ved sosial kontakt, øyekontakt etc. Grubler også mye rundt sosiale situasjoner. Hva andre tenker om meg. Hvorfor de oppfører seg som de gjør.

Hei!

ja kanskje du er autist

Det er en bok som heter "Pretending to be normal", jeg har ikke lest den, kanskje du skulle se på den

Jeg slet litt som deg før jeg fikk diagnosen asperger, nå går jo det bedre Men jeg oppfattet ikke så mye hva andre mente om meg .

Jeg tenkte på andre ting tror jeg, men man er jo forskjellig.

God natt.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg er plaget med tungsinn, sjeanse og føler meg hemmet blant folk. Synes det er veldig vanskelig med sosial omgang, dvs. smaaltalk, hilsing etc. Noen ganger har jeg lurt på om jeg er autist eller noe, for jeg føler bare ubehag ved det. Utad kan jeg nok virke utilnærmelig og avvisende på folk. Egentlig vil jeg være som andre og få flere venner. Jeg greier bare ikke bryte ut av skallet mitt. Føler ubehag ved sosial kontakt, øyekontakt etc. Grubler også mye rundt sosiale situasjoner. Hva andre tenker om meg. Hvorfor de oppfører seg som de gjør.

Jeg tror det er en feiltolking at folk ikke liker deg når du er relativt introvert. Jeg tror heller det kan få dem til å undres på om du liker dem. Uansett er det nok riktig at det tar lengre tid å få gode venner når en er slik som deg. Det skyldes ikke at folk ikke liker deg, men rett og slett at det tar lengre tid å bli kjent med deg.

[tjohei]

Dersom det er korrekt at en har en tendens til å bli dårlig likt, synes jeg absolutt at en skal rette et kritisk blikk mot seg selv og sin egen adferd. Deretter bør en prøve å endre seg. Det bør være et mål at de aller fleste synes en er ok. Å bli likt av alle er urealistisk og er heller ikke noe mål.

Jeg er ekstremt sårbar sosialt. Har tendes til å gruble over hvordan andre møter meg. Bruker 20 mg Noritren og 5 mg Abilify. Har brukt Abilify litt over en uke nå. Det virker ikke som om medisinene kan hjelpe meg. Noen andre medisiner som kan hjelpe, eller må jeg bare akseptere min skjebne?

[tjohei]

Du må bli den du vil,ikke tenke på hvordan andre oppfatter deg. Hva vil du?

Kanskje problemet er at jeg vet ikke hvordan det er å være seg selv?

[Gjest lettere sagt enn gjort]

Kanskje problemet er at jeg vet ikke hvordan det er å være seg selv?

Er med i den klubben jeg og...