krav i hverdagen

[Gjest Bare innbildning?]

Er så sliten så utrolig sliten,jeg som gledet meg til våren. Mulig jeg har en psykisk lidelse,men hovedsaklig blir jeg matt av andres liv og syting. Klarer ikke mer! Er nesten som jeg lengter etter et rom på DPS,der jeg kan ligge uforstyrret i en seng og bare stirre i taket. Jeg er en klagemur som ikke greier å sette grenser,bare smiler og hjelper så godt jeg kan.

Er det mulig å bli syk av dette,andres krav og klaging?

Eller er det jeg som har en psykisk lidelse,en som gjør at jeg ikke takler det?

Hadde alle blitt syk av å stå på for andre,uten å få noe tilbake,bare krav,krav,krav?

[Gjest Bare innbildning?]

Glem det,ikke andre sin feil at livet er fylt av tragedier. Er jeg som er for svak....

[Mandolaika]

''Hadde alle blitt syk av å stå på for andre,uten å få noe tilbake,bare krav,krav,krav?''

Ja, det tror jeg. Du må sette grenser for deg selv, og ikke la andre bare forsyne seg av deg. Øv deg på å si nei.

[Gjest Bare innbildning?]

''Hadde alle blitt syk av å stå på for andre,uten å få noe tilbake,bare krav,krav,krav?''

Ja, det tror jeg. Du må sette grenser for deg selv, og ikke la andre bare forsyne seg av deg. Øv deg på å si nei.

Og hvis jeg ikke setter grenser kan jeg takke meg selv for mine psykiske problemer?

Akkurat som en med overvekt kan takke seg selv for de plager det medfører?

Det er selvpåført,innser det.

[Mandolaika]

Og hvis jeg ikke setter grenser kan jeg takke meg selv for mine psykiske problemer?

Akkurat som en med overvekt kan takke seg selv for de plager det medfører?

Det er selvpåført,innser det.

''Og hvis jeg ikke setter grenser kan jeg takke meg selv for mine psykiske problemer?''

Akkurat som en med overvekt kan takke seg selv for de plager det medfører?

Det er selvpåført,innser det.''

Jeg har ikke sagt et ord om hvem som kan takke hvem for hva, jeg har bare gitt deg en mulig løsning på problemet.

Det er ikke selvpåført, det er jo ikke bare din skyld at det er sånn, men du kan jo forsøke å forandre på alle de andre som gjør deg så utslitt isteden, hvis du har ork til det. Jeg tror det vil være en mye større jobb enn å jobbe med å sette grenser for seg selv.

[Gjest tenker jeg]

Og hvis jeg ikke setter grenser kan jeg takke meg selv for mine psykiske problemer?

Akkurat som en med overvekt kan takke seg selv for de plager det medfører?

Det er selvpåført,innser det.

Det er vel ikke snakk om hvem sin feil det er, men om hvem som eventuelt kan gjøre noe med problemet.

[Gjest sjøstjerna]

Og hvis jeg ikke setter grenser kan jeg takke meg selv for mine psykiske problemer?

Akkurat som en med overvekt kan takke seg selv for de plager det medfører?

Det er selvpåført,innser det.

Jeg anser meg som frisk. Men jeg blir likevel sliten av masete folk - eller "energi-sluker-folk".

Eks. møter ei "venninne" og hun bare sukker/stønner/klager over alt. Dårlig vær, for mye regn, for lite regn, mye sol, for lite sol osv osv. Jeg ORKER ikke høre på de der tingene HVER gang vi snakkes. Orker ikke den klagende tonen. Den tapper meg for energi.

Løsning: Jeg unngår å omgås henne. Mislykkes jeg, og vi havner sammen så er jeg høflig og forsøker raskt selv finne positivt samtaleemne (som hun ofte forsøker trekke ned i grøfta). Jeg forsøker styre samtalen på positive ting inntil vi skiller hver til vårs (men blir sliten av å hele tiden "jobbe" for praten).

Beste for meg er å unngå kontakt med henne.

Kanskje det fungerer for deg? Altså å dyrke omgang med positive individer, og redusere omgang med de som fyller deg med tyngende tanker?

[Gjest Bare innbildning?]

Det er vel ikke snakk om hvem sin feil det er, men om hvem som eventuelt kan gjøre noe med problemet.

Hva kan jeg gjøre?

Har dårlig samvittighet hver gang jeg ser og hører om folk som har det vondt,vil gjøre noe for dem men kan ikke hjelpe alle. Føler det er mitt avsvar å hjelpe. Dårlig samvittighet nå og,for jeg er ikke der jeg kommer fra og vet de trenger meg der nå.

[Gjest tenker jeg]

Hva kan jeg gjøre?

Har dårlig samvittighet hver gang jeg ser og hører om folk som har det vondt,vil gjøre noe for dem men kan ikke hjelpe alle. Føler det er mitt avsvar å hjelpe. Dårlig samvittighet nå og,for jeg er ikke der jeg kommer fra og vet de trenger meg der nå.

Hva du kan gjøre? Akkurat det Mandolaika sa:

'' Du må sette grenser for deg selv, og ikke la andre bare forsyne seg av deg. Øv deg på å si nei.''

[Gjest sjøstjerna]

Hva kan jeg gjøre?

Har dårlig samvittighet hver gang jeg ser og hører om folk som har det vondt,vil gjøre noe for dem men kan ikke hjelpe alle. Føler det er mitt avsvar å hjelpe. Dårlig samvittighet nå og,for jeg er ikke der jeg kommer fra og vet de trenger meg der nå.

Du kan ta vare på deg selv og din helse. Familie som absolutt trenger din hjelp kan vel selv spørre når det trenges?

Dessuten: dersom du skal være i stand til å være ressurs for alle de du ønsker være det for- så må du ta vare på deg selv. Nå sier du at du er sliten. Ergo bør du unngå la deg dykke ned i andres problemer en tid fremover.

Forsøk å gjøre ting som gir deg glede eller ro. Sett av tid til det, akkurat som du ellers ville satt av tid til oppvasken.

[Gjest Bare innbildning?]

Jeg anser meg som frisk. Men jeg blir likevel sliten av masete folk - eller "energi-sluker-folk".

Eks. møter ei "venninne" og hun bare sukker/stønner/klager over alt. Dårlig vær, for mye regn, for lite regn, mye sol, for lite sol osv osv. Jeg ORKER ikke høre på de der tingene HVER gang vi snakkes. Orker ikke den klagende tonen. Den tapper meg for energi.

Løsning: Jeg unngår å omgås henne. Mislykkes jeg, og vi havner sammen så er jeg høflig og forsøker raskt selv finne positivt samtaleemne (som hun ofte forsøker trekke ned i grøfta). Jeg forsøker styre samtalen på positive ting inntil vi skiller hver til vårs (men blir sliten av å hele tiden "jobbe" for praten).

Beste for meg er å unngå kontakt med henne.

Kanskje det fungerer for deg? Altså å dyrke omgang med positive individer, og redusere omgang med de som fyller deg med tyngende tanker?

''Kanskje det fungerer for deg? Altså å dyrke omgang med positive individer, og redusere omgang med de som fyller deg med tyngende tanker?''

Det hadde gjord meg veldig godt,samvær med positive folk. Men folka som tapper meg er foreldre og søsken,ja venner og. Er utrolig glad i dem,vil virkelig dem godt men blir syk. Tror jeg ser sammenheng,er oppdratt i dette. Være snill jente,hvis jeg var stygg ble foreldrene mine syk og det var min feil. Vet virkelig ikke om jeg kan bli kvitt denne "hjelperollen". Vil fungere.

[Gjest Bare innbildning?]

Hva du kan gjøre? Akkurat det Mandolaika sa:

'' Du må sette grenser for deg selv, og ikke la andre bare forsyne seg av deg. Øv deg på å si nei.''

Ser det,må virkelig lære meg det. Vil lære det,sitter så dypt dette mønsteret. Er et offer for mine egne ja,sier ja for å tilfredstille andre. Men de blir aldri fornøyd.

[Mandolaika]

''Kanskje det fungerer for deg? Altså å dyrke omgang med positive individer, og redusere omgang med de som fyller deg med tyngende tanker?''

Det hadde gjord meg veldig godt,samvær med positive folk. Men folka som tapper meg er foreldre og søsken,ja venner og. Er utrolig glad i dem,vil virkelig dem godt men blir syk. Tror jeg ser sammenheng,er oppdratt i dette. Være snill jente,hvis jeg var stygg ble foreldrene mine syk og det var min feil. Vet virkelig ikke om jeg kan bli kvitt denne "hjelperollen". Vil fungere.

Jeg var sånn som deg, snill jente som skulle gjøre alle til lags.

Det endte med at jeg møtte veggen og vips så ble grensene satt for meg, eller vips så visste jeg i alle fall hvor grensa gikk. Anbefaler ikke denne metoden, men du burde kanskje prøve å få snakket med en psykolog?

[Mandolaika]

Ser det,må virkelig lære meg det. Vil lære det,sitter så dypt dette mønsteret. Er et offer for mine egne ja,sier ja for å tilfredstille andre. Men de blir aldri fornøyd.

Ja, jeg tror det er et mønster eller en spiral du går i, fordi det er denne måten du kjenner til best.

Du må forsøke å komme ut av den og styre energien din, lære deg å utporsjonere den mer riktig.

Dette er ikke lett. Det kan godt hende du vil ha nytte av å snakke med en psykolog.

[Gjest Bare innbildning?]

Du kan ta vare på deg selv og din helse. Familie som absolutt trenger din hjelp kan vel selv spørre når det trenges?

Dessuten: dersom du skal være i stand til å være ressurs for alle de du ønsker være det for- så må du ta vare på deg selv. Nå sier du at du er sliten. Ergo bør du unngå la deg dykke ned i andres problemer en tid fremover.

Forsøk å gjøre ting som gir deg glede eller ro. Sett av tid til det, akkurat som du ellers ville satt av tid til oppvasken.

Får gjøre det,må ta vare på meg selv for ingen andre gjør det. Er redd pga det. Nå er det litt krise i familien,vet de tenker at jeg burde gjøre noe. Men er ikke der nå,og da kommer skyldfølelser.

[Gjest Bare innbildning?]

Jeg var sånn som deg, snill jente som skulle gjøre alle til lags.

Det endte med at jeg møtte veggen og vips så ble grensene satt for meg, eller vips så visste jeg i alle fall hvor grensa gikk. Anbefaler ikke denne metoden, men du burde kanskje prøve å få snakket med en psykolog?

Har skjedd med meg før,kollapset og der lå jeg. Da hjalp ingen meg,det er iferd med å skje nå,min grense er oversteget for lenge siden. Og tanker om overgrep og mareritt er tilbake,jeg er så sliten. Har kontakt med psykiatrien,er redd de tror det er psykose. Ble slik sist,var symptomene mine de så. Men nå ser jeg grunnen til symptomene,er en vekkelse på en måte. Får håpe de tror meg.

[Mandolaika]

Har skjedd med meg før,kollapset og der lå jeg. Da hjalp ingen meg,det er iferd med å skje nå,min grense er oversteget for lenge siden. Og tanker om overgrep og mareritt er tilbake,jeg er så sliten. Har kontakt med psykiatrien,er redd de tror det er psykose. Ble slik sist,var symptomene mine de så. Men nå ser jeg grunnen til symptomene,er en vekkelse på en måte. Får håpe de tror meg.

Uff, dette hørtes fælt ut. Det er i alle fall helt klart at du ikke skal tenke på noen andre enn deg selv nå. Du må passe på helsa di, det er det ingen andre som gjør.

[Gjest Bare innbildning?]

Ja, jeg tror det er et mønster eller en spiral du går i, fordi det er denne måten du kjenner til best.

Du må forsøke å komme ut av den og styre energien din, lære deg å utporsjonere den mer riktig.

Dette er ikke lett. Det kan godt hende du vil ha nytte av å snakke med en psykolog.

Har snakket med mange psykologer,men har aldri sett grunnen til min sykdom så klart som nå. Det har blitt plantet frykt i meg fra jeg var født,det var da et lit frø,nå har det vokst over meg. Jeg gir næring til "udyret",ja det er min egen feil. Jeg må ta ansvar.

[Mandolaika]

Har snakket med mange psykologer,men har aldri sett grunnen til min sykdom så klart som nå. Det har blitt plantet frykt i meg fra jeg var født,det var da et lit frø,nå har det vokst over meg. Jeg gir næring til "udyret",ja det er min egen feil. Jeg må ta ansvar.

Det er ikke din feil, men du har jo ikke visst om noen annen måte. Det er helt riktig at det er du som må ta ansvar for det nå. Det burde de som har påført deg dette gjort, men sånn fungerer det jo ikke.

Når du er så langt nede som du er nå, må du konsentrere deg om deg selv. Det er ingen som vil bli tjent med at du kollapser på nytt.

[Gjest Bare innbildning?]

Uff, dette hørtes fælt ut. Det er i alle fall helt klart at du ikke skal tenke på noen andre enn deg selv nå. Du må passe på helsa di, det er det ingen andre som gjør.

Nei,ingen andre gjør det. Takk! Skal til behandler i morgen,håper jeg klarer å si dette da. Ikke bare late som alt er ok,er det jeg pleier,helt til de ser det selv. Men da orker jeg ikke forklare,da tror de bare jeg er psykotisk.