NHD og andre: Fobier

[Angustia]

Hvordan kan man best kurere en fobi? Tipper at det er eksponeringsterapi, men viss dette ikke fungerer?

Jeg har en fobi som faktisk hemmer meg i hverdagen, og jeg fatter ikke hvordan jeg skal gripe det an. Det gjelder orm, jeg mister fatninga om jeg ser bilder til og med :-/

Barna og jeg er ofte på tur i "skog og mark", jeg prøver å fortrenge angsten og ikke la barna merke noe, men speider konstant etter orm, og tramper når jeg går. Når vi er sammen med andre slapper jeg meir av, men paranoiaen er der.

Jeg har kjøpt slangebøker (barna liker heldigvis disse krypa), prøvd å gå inn i reptilhus i dyrehager o.l., men jeg får bokstavelig talt hysterisk anfall hver gang... I tillegg hyperventilerer jeg og brekker meg, skikkelig pinlig.

Det fins nok ingen vidunderpille for dette, men har noen råd / erfaringer? Nå nærmer badeseongen seg (jeg svømte med en hoggorm som krøyp opp på ryggen min da jeg var liten og akkurat hadde lært å svømme, grøss), jeg holder stand og vi bader masse, men det hadde vært deilig å slippe denne angsten. Huff.

[Gjest xbellax]

Forsøk eksponeringsterapi, det er gjerne det man tyr til ved alvorlige fobier når ikke lenger beroligende ord og klapp på skulderen holder. Jeg tror du kan ha god nytte av dette.

Forøvrig må jeg bare si at om en orm hadde krøpet oppover min rygg enten på land eller i vann hadde jeg dødd av frykt, så all ære til deg om du drister deg til å melde deg på eksponeringsterapien.

[Angustia]

Forsøk eksponeringsterapi, det er gjerne det man tyr til ved alvorlige fobier når ikke lenger beroligende ord og klapp på skulderen holder. Jeg tror du kan ha god nytte av dette.

Forøvrig må jeg bare si at om en orm hadde krøpet oppover min rygg enten på land eller i vann hadde jeg dødd av frykt, så all ære til deg om du drister deg til å melde deg på eksponeringsterapien.

Takk for klokt svar, xbellax! Du har nok rett, men jeg veit ikke om jeg tør... Skal ta det opp med fastlegen, det har jeg bestemt meg for. Huff, jeg vil bare at krypa forsvinner, men det gjør de jo ikke. Nå skriver jeg bare tull og tenker høyt, men du har aldeles rett. Jeg skal kvinne meg opp (tror jeg). Heldigvis har jeg en særdeles dyktig fastlege, så han tar meg nok på alvor om jeg moter meg opp og forteller han om denne totalt irrasjonelle fobien :-)

Takk for innspillet!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Har du drevet systematisk eksponeringsterapi drevet av en profesjonell?

Erfaringen viser at svært få klarer å gjennomføre en slik terapi med god effekt helt alene.

[Angustia]

Har du drevet systematisk eksponeringsterapi drevet av en profesjonell?

Erfaringen viser at svært få klarer å gjennomføre en slik terapi med god effekt helt alene.

Tusen takk for svar!

''Har du drevet systematisk eksponeringsterapi drevet av en profesjonell?''

Nei, det har jeg ikke. Jeg innbilte meg at jeg kunne takle dette sjøl, og har for så vidt gjort det i en del år, men nå har det eskalert igjen. Det blei ikke bedra av at vi har fått en katt som syns det er rasende festlig å legge igjen (halv)døde stålormer på trappa eller terrassen.

Har en legetime i slutten av mai (for noe heilt annet), men kan jo nevne det for han da.

''Erfaringen viser at svært få klarer å gjennomføre en slik terapi med god effekt helt alene.''

Det var det jeg frykta :-( Jeg har virkelig prøvd, men det fungerer ikke godt. Nå føler jeg at barna mine blir skadelidende også (ift naturopplevelser o.l), så jeg må gjøre noe.Det er heller ikke spesielt artig å ha ei mor som kaster kaffekoppen i taket mens vi ser feriebilder hos en nabofamilie..

Men eksponering??!! Hulk & sutre....

Fortsatt god 1.mai :-)