Kanskje det er meltdown?

[Madelenemie]

Hei!

Jeg ser det at blir jeg engstelig og ikke noen som har tid å berolige meg/forklare noe, med riktig ant. ord og ikke rotete og kaotisk og med for mange ord, men tydelig og konkret med få ord, så kan jeg få en indre kollaps.

Jeg får dette noen ganger pr år, som regel kan min mann ordne dette, eller min psykiater for jeg trenger ofte bare forklaringer og bli beroliget feks på at det er inni meg alt raser sammen, alt annet er der, alt annet står på plasser, som før, ingen ting forandres.

I går ordnet min psykiater det hele, men hadde hun vært på ferie når min mann får utbrudd, da blir jeg jo fortvilt også har jeg ingen steder å dra.

Den gangen jeg kom på legevakten så svarte jeg "Tror ikke det" på alle kontordamens spørsmål om hvorfor jeg kom, feks. er du deprimert, så fikk jeg til slutt si hvorfor jeg kom, jeg sa jeg var forvirret fordi jeg ikke fant rekkefølgen lenger. Hun mente dette ikke var noen grunn og jeg ble fortvilt for jeg tenkte det er jo grunnen. Hun sa at det var lettere hvis jeg kunne si hva det var,(da ble jeg jo enda mer fortvilt) men hun viste meg et sted jeg skulle vente. Jeg ble så mye mer stresset fordi jeg ikke var kjent der og alt gikk svært fort på en måte, altså dører og mennesker og lyder, det ble enda vanskeligere for meg. Jeg stilte meg opp et sted jeg tenkte det var trygt men det var det ikke noe sted, for stadig gikk noen forbi.

Jeg holdt meg for ørene, men hver gang noen gikk forbi tok jeg hendene vekk, ja for jeg vil jo ikke virke funksjonshemmet eller verre gal.

Heldigvis kom jeg fort inn og fikk snakke med noen, og han viste akkurat det jeg trengte å vite, nemlig at alt er i orden og kommer til å bli bra, ingen ting blir borte og jeg skulle bare dra hjem til min mann. Jeg spurte om han var helt sikker på at alt ville gå bra, og det var han, da ble jeg glad. Da ble alt løst.

Men er det ikke noe annet sted man kan henvende seg når man har asperger syndrom og bare trenger noen til å berolige seg?

Jeg blir jo sliten når jeg er forvirret og i kontakt med feks en psykiatrisk sykepleier får høre ord og ting jeg ikke forstår noe av.

Det kom en hjem til oss en gang, men hun måtte gå for hun snakket i bilder og jeg tok vist alt for bokstavelig og min mann ble sint for at de kunne sende sånne og si de hadde kompetanse på asperger. Slik at jeg tror man bør ha mer enn et kurs om autisme for å skjønne hvordan man skal snakke. Jeg gjetter jo for harde livet, men jeg bommer ofte på billedlig tale.

Jeg har det bra nå, men jeg ser jeg får disse indre sammenbruddene, da er jeg avhengig av noens hjelp og forklaringer, noe min mann ikke kunne gi meg i går når han ble sint på meg og smalt døren og dro.

Det er et sted på Ullevål sykehus for psykisk utviklingshemmede og de med autisme, de har sengeplasser, men de sier de bare er et utrednings-sted, slik at der kan jeg heller ikke få komme, da er det ikke lett.

Jeg begynner å gjenkjenne mønstre i hva som skjer, tror de kaller det meltdown eller noe sånt, men jeg blir ikke sint, jeg bare blir helt forvirret og holder meg for ørene og i den tilstanden måtte jeg altså en gang kjøre til legevakten, for å høre noen si "Det ordner seg, ta det med ro, dra hjem, det er best, osv osv", men jeg ble meget glad og trygg igjen av de ordene der, men jeg liker ikke sånne store, stressende og skumle steder som legevakten og i vertfall ikke når de ikke skjønner hvorfor jeg er der de som sitter ute på kontoret, før man kommer inn til en lege.

Håpet jeg kunne slippe sånn meltdown eller hva det er og kalles, forrvirringstilstander forårsaket av ord og uro og noe nytt.

Jeg prøver å finne en løsning hvis dette skjer om noen mnd igjen.

[Gjest xbellax]

Så flott at du tenker forebygging. Hvordan står det til med nettverket ditt, utover din nærmeste familie? Har du noen venner du opplever at du stoler på? Kunne en/flere av disse fungert som støtte for deg, eller føler du kanskje det er vanskelig å snakke om slike ting med venner? Uansett har du alltid dette nettstedet, men jeg vil tro det ville gjort godt å ha flere steder du kunne oppsøke når du trenger den roen og tryggheten du beskriver i innlegget ditt.

[Madelenemie]

Så flott at du tenker forebygging. Hvordan står det til med nettverket ditt, utover din nærmeste familie? Har du noen venner du opplever at du stoler på? Kunne en/flere av disse fungert som støtte for deg, eller føler du kanskje det er vanskelig å snakke om slike ting med venner? Uansett har du alltid dette nettstedet, men jeg vil tro det ville gjort godt å ha flere steder du kunne oppsøke når du trenger den roen og tryggheten du beskriver i innlegget ditt.

Hei!

Nei jeg har bare min psykiater og min mann, jeg snakker med om slikt.

Jeg har noen venner, men vi snakker helst om ulike temaer da jeg oppsøker mine venner når jeg lurer på noe, aldri ellers.

Jeg har gode venner, også noen med asperger syndrom, men de er litt i sin verden og mye slitne selv, så det er ikke så lett å snakke med dem og noen prater for mye, men det er pga av min hjernefungering at det oppleves slik, de er alle fine mennesker.

Jeg får virkelig veldig god hjelp av min psykiater, jeg skal snakke med henne om det, kanskje neste gang, men nå sa hun til meg sist at jeg kunne jo gå i kirken. Det tenkte jeg ikke på og siden jeg har kloster jeg også kan gå til er det jo noen muligheter der, i situasjoner der jeg blir utrygg og min mann kanskje får sine utbrudd. Som regel klarer jeg dem nå, fordi jeg skjønner hva som skjer, men denne gangen var jeg ekstra sliten fordi jeg er ganske ganske kanskje veldig skuffet over at den dietten ikke virket.

Jeg vil jo ikke ha asperger syndrom, selv om jeg nå innser at jeg ikke blir kvitt det, det må jeg bare komme over på en måte.

[frosken]

Så flott at du tenker forebygging. Hvordan står det til med nettverket ditt, utover din nærmeste familie? Har du noen venner du opplever at du stoler på? Kunne en/flere av disse fungert som støtte for deg, eller føler du kanskje det er vanskelig å snakke om slike ting med venner? Uansett har du alltid dette nettstedet, men jeg vil tro det ville gjort godt å ha flere steder du kunne oppsøke når du trenger den roen og tryggheten du beskriver i innlegget ditt.

Hmmm.... nå begynte jeg plutselig å tenke på den gamle historien om kuene. Og det verste er at jeg husker ikke noen flere detaljer enn nettopp kuer.

Fortsatt god søndag;-)

[Gjest xbellax]

Hmmm.... nå begynte jeg plutselig å tenke på den gamle historien om kuene. Og det verste er at jeg husker ikke noen flere detaljer enn nettopp kuer.

Fortsatt god søndag;-)

hahaha :-) Morsomt. Satt faktisk å savnet akkurat kossene i kveld.