Vet ikke hva meltdown er?

[Madelenemie]

Hei!

Jeg skjønner ikke hva meltdown og shutdown er, men jeg har sett noen bilder av meltdown illustrert, feks: is som smelter, glass som knuser, og det kjente jeg meg igjen i for jeg faller jo sammen inni meg, er jeg alene kan jeg rulle meg sammen og holde meg for ørene, er det noen mennesker her, da tar jeg meg sammen på utsiden, men på innsiden faller jeg likevel sammen og det er meget ubehagelig, ting knuser inne meg, sånn føles det og man venter bare på å bli alene, sånn at man kan slippe å ta seg sammen. Samtidig vil man ha hjelp, men akkurat mens man har det sånn fins det ingen hjelp å få, for man klarer ikke mange ord og nesten ingen berøring.

Jeg vet at de riktige ordene kan forkorte smerten, men de feil ordene kan få det til å bli verre, det er en forferdelig følelse og bare lukter kan utløse minner om dem fra barndommen, minner om fullstendig katastrofe og panikk, der man skrek alt man kunne trodde man, men man tenkte ikke på at det er skrik uten lyd, skrik ingen mennesker kan høre, da er man skikkelig alene med fortvilelsen.

Jeg er redd for dem, jeg vet hvordan det kan forebygges, men ingen vet hvor vondt man har det fordi ingen hører noe. Lurer på om det hjelper å sette ord på det, men vet ikke om det er mulig å formidle i en sånn stund, men man kan kanskje gjør det i forkant, når man har det bra?

Min psykiater har sagt jeg ikke trenger ta meg sammen og ikke vise følelser på hennes kontor, hun tror det hjelper noen ganger å gråte. Jeg vet ikke, for min del om det stemmer, jeg har det best når jeg har kontroll og setter de riktige ordene på følelsene i forkant i en gjennomtenkt mail.

Sånn bearbeider jeg best vonde ting.

[frosken]

Jeg tror at det beste du kan gjøre, er å finne frem til ting du kan gjøre i slike situasjoner, og hvor du ikke er så avhengig av andre mennesker. Som f.eks. det å trekke deg vekk fra situasjoner hvor du merker at det bygger seg veldig opp, og heller gå ut i hagen, være sammen med dyr eller høre på musikk.

Hvis noen andre er hjemme og kan ta vare på barna, så kan du også dra til en kirke eller klosteret og være der noen timer, hvis stillheten kan hjelpe deg.

Når du har fått samlet deg litt, så kan du skrive til din psykiater eller skrive her inne. Men jeg tror det aller viktigste er at du finner metoder hvor du klarer å roe deg selv igjen.

Jeg har ikke tro på at psykiatrisk legevakt eller innleggelser vil hjelpe deg noe særlig; og jeg tror også den formen for tiltak fort kan gjøre ting verre og ikke bedre for deg i øyeblikket.

[Madelenemie]

Jeg tror at det beste du kan gjøre, er å finne frem til ting du kan gjøre i slike situasjoner, og hvor du ikke er så avhengig av andre mennesker. Som f.eks. det å trekke deg vekk fra situasjoner hvor du merker at det bygger seg veldig opp, og heller gå ut i hagen, være sammen med dyr eller høre på musikk.

Hvis noen andre er hjemme og kan ta vare på barna, så kan du også dra til en kirke eller klosteret og være der noen timer, hvis stillheten kan hjelpe deg.

Når du har fått samlet deg litt, så kan du skrive til din psykiater eller skrive her inne. Men jeg tror det aller viktigste er at du finner metoder hvor du klarer å roe deg selv igjen.

Jeg har ikke tro på at psykiatrisk legevakt eller innleggelser vil hjelpe deg noe særlig; og jeg tror også den formen for tiltak fort kan gjøre ting verre og ikke bedre for deg i øyeblikket.

Hei!

ja da mener du som min psykiater, og det skal jeg huske på.

Hun skrev du vil bare bli sittende alene og gruble, dette vil ikke gjøre deg noe bra.

Så foreslo hun kirkene. Søstrene er alltid hyggelige jeg kan forklare dette egentlig for dem. Jeg trenger ikke så mye mennesker, men jeg trenger enkle forklaringer gjerne en form for kort beroligelse som går på at verden består selv om jeg går i stykker på innsiden.

Det er da ikke lett for noe å oppdage dette, men jeg blir stille og kan bli veldig fjern og jeg låser da døren, men jeg har det egentlig vondt. Men jeg kan ofte skrive litt etter på, jeg er da svært trett.

Takk for ditt svar. Jeg prøver vel nå å finne en måte å møte det neste gang. For det er for andre ingen ytre ting som utløser det,

det er derfor vanskelig å forklare.

Nå som jeg er blitt flinkere å sette ord på "Ha det vondt" gjennom å skrive, så er dette en formidlingsmåte og bearbeidingvei, da jeg muntlig er dårlig og ikke finner ord, fordi jeg får ikke ut ordene så lett av munnen som gjennom hendene.

[frosken]

Hei!

ja da mener du som min psykiater, og det skal jeg huske på.

Hun skrev du vil bare bli sittende alene og gruble, dette vil ikke gjøre deg noe bra.

Så foreslo hun kirkene. Søstrene er alltid hyggelige jeg kan forklare dette egentlig for dem. Jeg trenger ikke så mye mennesker, men jeg trenger enkle forklaringer gjerne en form for kort beroligelse som går på at verden består selv om jeg går i stykker på innsiden.

Det er da ikke lett for noe å oppdage dette, men jeg blir stille og kan bli veldig fjern og jeg låser da døren, men jeg har det egentlig vondt. Men jeg kan ofte skrive litt etter på, jeg er da svært trett.

Takk for ditt svar. Jeg prøver vel nå å finne en måte å møte det neste gang. For det er for andre ingen ytre ting som utløser det,

det er derfor vanskelig å forklare.

Nå som jeg er blitt flinkere å sette ord på "Ha det vondt" gjennom å skrive, så er dette en formidlingsmåte og bearbeidingvei, da jeg muntlig er dårlig og ikke finner ord, fordi jeg får ikke ut ordene så lett av munnen som gjennom hendene.

Akkurat når du har det veldig vondt, så tror jeg ikke du er i stand til å forklare dette på en forståelig måte til fremmede mennesker som ikke har mye bakgrunnsinformasjon om deg.

Derfor tror jeg det med forklaringer er litt bortkastet akkurat der og da, men du kan kanskje på forhånd fortelle søstrene at dersom du kommer dit en gang og har det vanskelig, så trenger de ikke å gjøre noe annet enn å la deg være der, og kanskje også forsikre deg om at ting vil bli bedre etterhvert. Det blir alltid bedre igjen, selv om du har det veldig vondt midt i en krise.

Det kan også hende at du og mannen din må forklare barna at du av og til får det sånn, at det ikke er deres feil, og at du selv da vil finne gode løsninger på å få det bedre igjen. Jeg vet du er veldig opptatt av at dine barn skal ha det godt, og det kan være greit å utstyre dem med forklaringer på forhånd slik at de ikke blir bekymret i vanskelige situasjoner.

[Madelenemie]

Akkurat når du har det veldig vondt, så tror jeg ikke du er i stand til å forklare dette på en forståelig måte til fremmede mennesker som ikke har mye bakgrunnsinformasjon om deg.

Derfor tror jeg det med forklaringer er litt bortkastet akkurat der og da, men du kan kanskje på forhånd fortelle søstrene at dersom du kommer dit en gang og har det vanskelig, så trenger de ikke å gjøre noe annet enn å la deg være der, og kanskje også forsikre deg om at ting vil bli bedre etterhvert. Det blir alltid bedre igjen, selv om du har det veldig vondt midt i en krise.

Det kan også hende at du og mannen din må forklare barna at du av og til får det sånn, at det ikke er deres feil, og at du selv da vil finne gode løsninger på å få det bedre igjen. Jeg vet du er veldig opptatt av at dine barn skal ha det godt, og det kan være greit å utstyre dem med forklaringer på forhånd slik at de ikke blir bekymret i vanskelige situasjoner.

Hei!

Ja.

Nå opplever ikke de så mye det for jeg har en meget god evne til å ta meg sammen også skjer det ikke så ofte.

Men de har fått forklaringer på mye annet og det er veldig viktig feks at jeg ikke hører så godt når jeg er opptatt med ting, egentlig over hodet ikke ofte. Da kan jeg skvette til hvis noen tar i meg, derfor kan min datter legge hånden sin på min og sånn oppfatter jeg at noen vil meg noe. Dette er særlig når jeg leser, skriver eller ser programmer, jeg går så helt inn i ting.

Dette samt andre ting har de fått forklaringer på, jeg minner de minste stadig for de er mitt livs forelskelse og kjærlighet, og jeg vil de skal vite at de er det viktigste for meg og at dette andre, min fjernhet, skyldes autisme og ikke uinteresse i deres liv.

Jeg har derfor aktiviteter som museum vi gjør sammen, samt ting de velger, etter råd fra min psykiater. Ja at jeg ikke alltid velger, for da blir det mye teknisk museum, og botanisk have og de kan jo feks ville dra i svømmehallen istedet.

Min datter sa til meg en gang at "Jeg var interessert i astronomi fordi noe annet var umulig her i huset", jeg ble meget overrasket, men jeg har mer og mer forstått at andre mennesker ikke trenger å elske det samme som meg. Jeg sa til henne at jeg ville hennes beste, at det var godt ment, hun sier hun vet det, men at det var fint når jeg begynte å forstå ting litt bedre.

Når jeg knuser på innsiden, og gråter på innsiden og min psykiater er på ferie og ikke kan ordne opp, så skal jeg nå derfor forklare for noen søstre at jeg bare trenger å vite at verden ikke knuses, kun en følelse i meg er det, ja for det har jeg opplevd at hvis noen bare kan forsikre meg om det så blir jeg glad.

Det er vanskelig å forklare, men det er litt som å reise på ferie, jeg blir så lettet når jeg kommer hjem og jeg ser at, "huset mitt står der og jeg kjenner på tingene mine og ser at selv om jeg ikke har sett mine ting på 3 uker så er alt som før". Det er sikkert rart for mange å skjønne at jeg som har normal IQ kan streve med sånt, men når jeg flyr opp i luften med fly tenker jeg"geografi, kart,

hvordan alt henger sammen" for å forstå sammenhengen og at jeg selv om jeg ikke ser land, snart lander på et land, og da et annet land.

Faktisk har jeg tenkt det må jammen være forferdelig å være autist uten evne til å formidle tanker, skriftlig eller muntlig, det er noen av dem som motsetter seg den minste forandring og jeg har lurt på om de ikke bare er like redde som meg, men uten evne til å forklare hva de er redd for.