Hvor stor funksjonshemning er AS?

[Madelenemie]

Hei!

Jeg blir glad for om nhd eller andre kan hjelpe meg med dette spørsmålet.

Vil ha et konkret og tydelig svar, ingen oppmuntring som gir falske forhåpninger, jeg liker realiteter.

Ser at langt færre enn jeg trodde, men finner ingen sikre tall, er i vanlig arbeide.

Jeg har følt presset etter å ha lest noen bøker om asperger, der navn på mange genier er nevnt. Mens min og mine sønners realitet er en annen, dvs vi har såpass mange begrensinger at vi trenger en eller annen form for tilrettelegging. Det ser ut som mine sønner har det mildere enn meg, men hvem vet, de fikk jo tidligere hjelp.

Jeg tror jeg skal skrive litt om akkurat dette, at det er greit med oppmuntring til oss som har diagnosen, men man bør ha bena litt mer plantet til jorden i forhold til de reelle utfordringer asperger syndrom byr på.

Jeg hadde trengt å høre dette da jeg fikk diagnosen at til tross for beste karakterer i alle fag så ligger ikke arbeidsmarkedet åpent for deg. Det ville ikke være å knuse noen drøm, det ville være å bli fortalt realiteten fra dag 1 slik at man kan orientere seg mer fornuftig og uten så mange nederlag og skuffelser.

Jeg innser nå, når ingen diett tar vekk asperger syndrom, med alt som har vært gjennom barnehage og opp at dette er ikke noe "motediagnose" den en en funksjonshemning som griper dypt.

Jeg skal skrive til Børge Holden(som har tatt tak i noe viktig) igjen, for jeg begynner å bli lei av rosemalingen av asperger syndrom, kanskje skulle man heller stramme inn på hvem som får sette diagnosen slik at de som har den får den og slipper å måle seg med alle de som lykkes og som man ikke merker asperger syndrom på.

Meg merker man det på, jeg har til og med fått høre det på et seminar av en psykolog at "Ja deg er det så tydelig på" av psykiateren som foreleste at " er det like tydelig på din datter er det lett å diagnostisere henne" osv...

Jeg har ikke ment å lyve til noen om at man ikke merker asperger på meg, jeg har bare fortalt hvem jeg ser i speilet, "en helt normal mamma, pent kledd i burberry", jeg håndhilser og smiler, men så likevel merkes noe.

Men jeg lærer underveis.

Jeg er flink til å møte veggen og reise meg, jeg har gjort det hele livet det er i vertfall en styrke jeg har, jeg tåler sannheten og jeg finner en vei ut, alltid. (men jeg har jo da en fantastisk ektemann)

Men takk for god støtte av dere her inne.

[Mirabell]

Hvis jeg forstår deg riktig, så vil du gjerne vite følgende:

Hvor mange % av folk med AS er i vanlig arbeid? Evt. i spesielt tilrettelagt arbeid?

Hvor mange % er ikke i arbeid pga. funksjonshemmingen?

Jeg vet ikke svaret på dette, men kanskje Autismeforeningen har noen tall? Jeg er i hvert fall sikker på at man kan øke andelen av asbergere i arbeidslivet hvis man jobber målrettet med tilrettelegging kombinert med økt kunnskap om begrensninger og muligheter denne gruppen har. NAV bør kunne spille en rolle her. Se denne linken, et TV-innslag om det du spør om (bare de første 4 minuttene):

http://www.autismeforeningen.no/?option=com_content&view=article&id=159:arbeid-og-asperger-syndrom-i-ostlandssendingen&catid=58:generelt&Itemid=172

[Madelenemie]

Hvis jeg forstår deg riktig, så vil du gjerne vite følgende:

Hvor mange % av folk med AS er i vanlig arbeid? Evt. i spesielt tilrettelagt arbeid?

Hvor mange % er ikke i arbeid pga. funksjonshemmingen?

Jeg vet ikke svaret på dette, men kanskje Autismeforeningen har noen tall? Jeg er i hvert fall sikker på at man kan øke andelen av asbergere i arbeidslivet hvis man jobber målrettet med tilrettelegging kombinert med økt kunnskap om begrensninger og muligheter denne gruppen har. NAV bør kunne spille en rolle her. Se denne linken, et TV-innslag om det du spør om (bare de første 4 minuttene):

http://www.autismeforeningen.no/?option=com_content&view=article&id=159:arbeid-og-asperger-syndrom-i-ostlandssendingen&catid=58:generelt&Itemid=172

Hei!

Nei det var ikke det jeg lurte på, jeg lurte på hvor stor funksjonshemning er AS?

Det kan jo måles i hvor mange som er i arbeid, men jeg vet at 25 % er i arbeid i noen land, mens under 1 % i andre, men tallene er usikre og mange har både tolk, tilrettelagt arbeide, samt jobber i vernede bedrifter. (dette har jeg lest og fått opplyst)

Derfor virker det som om det er snakk om ganske omfattende funksjonshemning. Grunnen til at jeg lurer på dette er at jeg ikke forstår at jeg teoretisk er så flink, men i praksis ikke får til mange enkle oppgaver, det er forvirrende og slitsomt å selv være vitne til . Jeg kan mye om ernæring feks, men det er teorien.

Som min mann sier, "Jeg kan sulte ihjel foran kjøleskapet".

Dette fordi jeg tenker på at jeg er sulten, jeg tenker på at jeg burde spise noe, jeg skriver en handleliste, jeg leser i en kokebok, men så har jeg liksom fått nok, da er jeg mett av mat og tankene, da gjør jeg noe annet også glemmer jeg å spise.

Jeg har blitt flinkere, men uten barna hadde jeg ikke hatt noen grunn til å skjerpe meg på dette området.

Sist min mann reiste bort handlet han/vi inn sushi som stod klar i kjøleskapet slik at jeg fort kunne finne noe å spise, ja ellers blir det for komplisert. Da var ikke barna hjemme heller og da blir det virkelig ikke orden på dette med mat, da driver jeg kun med mine ting, helt til jeg blir sulten og åpner en boks med makrell i tomat og det syns min mann ser helt gyselig ut. Jeg forstår ikke at så enkle ting er så komplisert, men det andre syns er vanskeligere er lett.

[Mirabell]

Hei!

Nei det var ikke det jeg lurte på, jeg lurte på hvor stor funksjonshemning er AS?

Det kan jo måles i hvor mange som er i arbeid, men jeg vet at 25 % er i arbeid i noen land, mens under 1 % i andre, men tallene er usikre og mange har både tolk, tilrettelagt arbeide, samt jobber i vernede bedrifter. (dette har jeg lest og fått opplyst)

Derfor virker det som om det er snakk om ganske omfattende funksjonshemning. Grunnen til at jeg lurer på dette er at jeg ikke forstår at jeg teoretisk er så flink, men i praksis ikke får til mange enkle oppgaver, det er forvirrende og slitsomt å selv være vitne til . Jeg kan mye om ernæring feks, men det er teorien.

Som min mann sier, "Jeg kan sulte ihjel foran kjøleskapet".

Dette fordi jeg tenker på at jeg er sulten, jeg tenker på at jeg burde spise noe, jeg skriver en handleliste, jeg leser i en kokebok, men så har jeg liksom fått nok, da er jeg mett av mat og tankene, da gjør jeg noe annet også glemmer jeg å spise.

Jeg har blitt flinkere, men uten barna hadde jeg ikke hatt noen grunn til å skjerpe meg på dette området.

Sist min mann reiste bort handlet han/vi inn sushi som stod klar i kjøleskapet slik at jeg fort kunne finne noe å spise, ja ellers blir det for komplisert. Da var ikke barna hjemme heller og da blir det virkelig ikke orden på dette med mat, da driver jeg kun med mine ting, helt til jeg blir sulten og åpner en boks med makrell i tomat og det syns min mann ser helt gyselig ut. Jeg forstår ikke at så enkle ting er så komplisert, men det andre syns er vanskeligere er lett.

Vanskelig spørsmål! Og jeg tror du vet mer om HVORDAN det er enn de fleste, selv om du ikke forstår HVORFOR det er sånn :-) Og graden av funksjonshemming vil vel variere, både fra person til person og i hvilket miljø eller jobb personen er i. På samme måte som mange andre funksjonhemminger. (En rullestolbruker kan ha en kontorjobb i et bygg med heis, men kan ikke ha kroppsarbeid og er helt immobil i ulendt terreng. En med dyreallergi kan ikke fungere i en jobb som dyrepasser, men er 100% funksjonsdyktig i de fleste andre yrker.)

Det er kanskje

[Spenol(1)]

Siden alle med AS er forskjellige så blir spørsmålet veldig vanskelig å svare på. De som har Asperger er forskjellige, og også miljøet de er en del av er forskjellig. De har også forskjellige familier og nettverk.

Jeg tenker på Asperger som en funksjonshemming. Det er upraktisk og tungvint. En som er blind eller rullestolbruker vil også oppleve det. Men bortsett fra at det er upraktisk og tungvint så vet jeg ingenting om hvordan det er å leve med Asperger, om de er mindre lykkelige enn de som ikke har AS.

Jeg tror nøkkelen til å ha det bra med seg selv er selvinnsikt. Man kan ha mange problemer og begrensninger, om man bare er bevisst dette så kan en styre unna de største problemene . Du har nå fått kartlagt det du strever med, dine styrker og svakheter. Det er sånne ting det er praktisk å vite noe om.

En kan bli veldig fokusert på problemene og det en ikke mestrer. Forsøk å finne ut alt det du er god på og sats på det, det slår aldri feil:)

[Gjest ChicZ]

Hei!

Nei det var ikke det jeg lurte på, jeg lurte på hvor stor funksjonshemning er AS?

Det kan jo måles i hvor mange som er i arbeid, men jeg vet at 25 % er i arbeid i noen land, mens under 1 % i andre, men tallene er usikre og mange har både tolk, tilrettelagt arbeide, samt jobber i vernede bedrifter. (dette har jeg lest og fått opplyst)

Derfor virker det som om det er snakk om ganske omfattende funksjonshemning. Grunnen til at jeg lurer på dette er at jeg ikke forstår at jeg teoretisk er så flink, men i praksis ikke får til mange enkle oppgaver, det er forvirrende og slitsomt å selv være vitne til . Jeg kan mye om ernæring feks, men det er teorien.

Som min mann sier, "Jeg kan sulte ihjel foran kjøleskapet".

Dette fordi jeg tenker på at jeg er sulten, jeg tenker på at jeg burde spise noe, jeg skriver en handleliste, jeg leser i en kokebok, men så har jeg liksom fått nok, da er jeg mett av mat og tankene, da gjør jeg noe annet også glemmer jeg å spise.

Jeg har blitt flinkere, men uten barna hadde jeg ikke hatt noen grunn til å skjerpe meg på dette området.

Sist min mann reiste bort handlet han/vi inn sushi som stod klar i kjøleskapet slik at jeg fort kunne finne noe å spise, ja ellers blir det for komplisert. Da var ikke barna hjemme heller og da blir det virkelig ikke orden på dette med mat, da driver jeg kun med mine ting, helt til jeg blir sulten og åpner en boks med makrell i tomat og det syns min mann ser helt gyselig ut. Jeg forstår ikke at så enkle ting er så komplisert, men det andre syns er vanskeligere er lett.

Hvor stor funksjonshemning det er, er ikke mulig å gi et klart svar på. Det er forskjellige grader av asperger akkurat som det er forskjellige grader av Multippel Sklerose feks. Innenfor en diagnose er folk like forskjellige som blant folk uten diagnose.

Vi har en asperger i familien som har hatt problemer med sosial omgang hele livet, men gikk rett fra studier til jobb uten problemer. En må bare finne den rette jobben, kan ikke ha en jobb hvor en skal håndtere andre menneskers problemer, feks å jobbe i NAV ville nok være vanskelig. Typiske aspergeryrker er vel forskning, data, foreleser på universitet ol. Alle har vel kjent en eksentrisk og litt rar professor. Ellers er det vel kjent at en både kan bli 'værmann' og fotballtrener med en slik diagnose.

[Madelenemie]

Siden alle med AS er forskjellige så blir spørsmålet veldig vanskelig å svare på. De som har Asperger er forskjellige, og også miljøet de er en del av er forskjellig. De har også forskjellige familier og nettverk.

Jeg tenker på Asperger som en funksjonshemming. Det er upraktisk og tungvint. En som er blind eller rullestolbruker vil også oppleve det. Men bortsett fra at det er upraktisk og tungvint så vet jeg ingenting om hvordan det er å leve med Asperger, om de er mindre lykkelige enn de som ikke har AS.

Jeg tror nøkkelen til å ha det bra med seg selv er selvinnsikt. Man kan ha mange problemer og begrensninger, om man bare er bevisst dette så kan en styre unna de største problemene . Du har nå fått kartlagt det du strever med, dine styrker og svakheter. Det er sånne ting det er praktisk å vite noe om.

En kan bli veldig fokusert på problemene og det en ikke mestrer. Forsøk å finne ut alt det du er god på og sats på det, det slår aldri feil:)

Hei!

Ja takk det skal jeg nå tenke på og praktisere mer.

[Madelenemie]

Hvor stor funksjonshemning det er, er ikke mulig å gi et klart svar på. Det er forskjellige grader av asperger akkurat som det er forskjellige grader av Multippel Sklerose feks. Innenfor en diagnose er folk like forskjellige som blant folk uten diagnose.

Vi har en asperger i familien som har hatt problemer med sosial omgang hele livet, men gikk rett fra studier til jobb uten problemer. En må bare finne den rette jobben, kan ikke ha en jobb hvor en skal håndtere andre menneskers problemer, feks å jobbe i NAV ville nok være vanskelig. Typiske aspergeryrker er vel forskning, data, foreleser på universitet ol. Alle har vel kjent en eksentrisk og litt rar professor. Ellers er det vel kjent at en både kan bli 'værmann' og fotballtrener med en slik diagnose.

Hei!

Ja takk.

Selv vil jeg gjerne bli meterolog, det er en drøm, men min mann ler av det og sier da går jeg rett inn i gjengen av statsmeterologene på NRK, derfor studerer jeg ikke det.

Men foreleser i mattematikk ville vært kjekt å være syns jeg, bare stå og prate om noe man liker. Det er uansett umulig å spørre meg om noe, for jeg tåler ikke avbrytelser og jeg skjønner ofte ikke hva mennesker lurer på, men slik har jeg opplevd mange forelesere, de er litt sånn i sitt eget hode, det går greit likevel.

takk for svar.

[Madelenemie]

Vanskelig spørsmål! Og jeg tror du vet mer om HVORDAN det er enn de fleste, selv om du ikke forstår HVORFOR det er sånn :-) Og graden av funksjonshemming vil vel variere, både fra person til person og i hvilket miljø eller jobb personen er i. På samme måte som mange andre funksjonhemminger. (En rullestolbruker kan ha en kontorjobb i et bygg med heis, men kan ikke ha kroppsarbeid og er helt immobil i ulendt terreng. En med dyreallergi kan ikke fungere i en jobb som dyrepasser, men er 100% funksjonsdyktig i de fleste andre yrker.)

Det er kanskje

Hei!

ja det er sant.

Hvis jeg var forfatter kanskje jeg ikke hadde følt meg funksjonshemmet da jeg jo kunne bruke tiden på det jeg liker best