Hva skjer?

[Gjest merkelige greier]

Merkelig fenomen: Jeg er ikke frisk og har ikke jobbet på flere år. Nå er jeg i regi av nav sendt på et kurs for å sjekke ut arbeidsevnen min.

Når jeg har vært på kurs er jeg så sliten når jeg kommer hjem at jeg må sove et par timer.

I dag var jeg til et slags intervju hos kurslederne hvor jeg skulle svare på mye forskjellig. Det som skjer med meg under slike møter er at jeg automatisk gjør meg sterk, svarer korrekt og gjør meg friskere og bedre enn det jeg er. Tror jeg automatisk gjør det for å bli bedre likt, men med det resultat at kurslederne ikke fatter hvorfor jeg er der og ikke ute i jobb.

Men det er bare legen og terapeuten som virkelig vet hvordan jeg har det og hvordan jeg er. De mener at jeg ikke kan jobbe noe særlig, og det vet jeg innerst inne selv også. Men jeg tør liksom ikke å si så mye om det til kurslederne. Istedet snakker jeg som om jeg ønsker meg en jobb og begrunner hvorfor, hva som er bra med det, osv. Jeg forteller også om mine sterke sider, mine interesser og hva jeg kunne tenke meg å jobbe med.

Det er egentlig helt absurd fordi jeg egentlig er en person med liten livsvilje(evne) og lite eller ingen "indre driv". Så hvordan i huleste kan jeg liksom arbeide over tid hos noen?

Blir jeg manipulert? Er det en del av strategien disse kurslederne bruker for å få folk ut i arbeid? Men hva hjelper det meg og samfunnet at jeg med munnen bekjenner at jeg kan jobbe, når kroppen og psyken ikke er med på det?

Skjønner meg ikke på meg selv. Jeg er egentlig bare en redd liten dritt, usikker og utrygg. Men jeg gjør meg altså sterk ovenfor dem, selv om jeg ikke er det en skitt.

[Gjest xbellax]

Jeg er usikker på om jeg finner ditt fenomen like merkelig som det du gjør.

Når jeg leser det du skriver går tankene umiddelbart til stolthet og et ønske om å gjøre en god jobb (jobb= intervjuet i denne forbindelse) uansett hvor man er og hvilken situasjon man er i.

Jeg er usikker på om jeg skjønner hvorfor du stiller spørsmålstegn ved om du blir manipulert siden dette er noe du selv styrer.

Du skriver: "jeg tør liksom ikke å si så mye om det til kurslederne", har du godtatt at du er syk og ikke fungerer 100%? Har du erkjent dette for deg selv og har dere snakket om dette i terapien før du gikk ut i denne intervjurollen?

[tjohei]

Har ikke lest hele innlegget, men jeg tror det ligger i mennesket å prøve å yte sitt ytterste enten man er syk eller ikke. Det er vanskelig å akseptere egne begrensninger. Noen må tåle mye motgang før de tar det innover seg. På den andre siden kan det handle om å finne den rette arbeidsplassen hvis man skal greie å fungere i jobb. Jeg kan kjenne meg igjen at man ønsker å gi best mulig inntrykk, men at det kan tale imot sin egen helse. Det beste er å være mest mulig ærlig, både mot nav og legen.