Hvordan trøster man?

[Gjest togli]

Hei!

Svaret jeg fikk av min psykiater da jeg etter flere år spurte om dette med samliv var at "Ja aspergere syns slikt er veldig vanskelig å komme inn på".

Nå er det lettere for meg, har skrevet litt og fått svar og blitt mere avslappet på det, det er bra syns jeg selv også.

Selv etter 18 års ekteskap kan jeg si til min mann at "Det er flaut" da kan han si og se ut som dette ???, Han skjønner ingen ting etter fødsler og alt vi har hatt sammen.

Men jeg har liksom mine grenser, min private. Jeg kan feks godt kle av meg på badet, men hvis jeg oppdager at min mann ser på meg, blir jeg flau, jeg sier da, snu deg bort. Han syns dette er komisk da han syns jeg er pen, jeg er jo hans kone, men noe er bare så vanskelig.

Jeg hadde aldri vært sammen noen før jeg giftet meg, men for min del gikk dette med intimitet ganske greit når man først var i gang, bortsett fra at jeg fikk sjokk over hva det innebar i praksis. Jeg likte imidlertid dette med sex bra, bare det ikke ble for mye snakk om det etter på, ja at man opprettet privat-heten etter på. (hvis du forstår) det er viktig for meg.

Det er ikke så lett å forstå det for min mann at man ikke kan snakke om intimitet og sex, det blir litt som å snakke om følelser, fort for mye, et eller annet.

Man kan ha sex men så er man ferdig med det. Det er greit, men ikke masse ord om dette, kun sex.

Var det dette du lurte på eller noe annet?

Du svarte veldig godt på akkurat det jeg lurte på, så tusen takk for at du delte det

Jeg må bare få sagt at jeg beundrer deg for din evne til å beskrive følelsene dine. Den er nok ganske unik!

[Madelenemie]

Du svarte veldig godt på akkurat det jeg lurte på, så tusen takk for at du delte det

Jeg må bare få sagt at jeg beundrer deg for din evne til å beskrive følelsene dine. Den er nok ganske unik!

Hei!

takk.

Selv om jeg ikke kan hjelpe denne kvinnen som ringer meg så sier hun dette til meg, "Takk for din åpenhet, det er det som hjelper meg frem nå", hun sa noe mer også egentlig, men det kunne høres skrytete ut vil jeg tro. Men på den andre siden så er jeg altså nå, med min asperger, og min begrensing, hennes eneste venn som forstår og er til støtte fordi jeg forstår noe ingen andre har forstått før.

Mest er jeg fortsatt fortvilt for jeg har ikke funnet ut hva jeg kan gjøre, jeg skriver snart til visse personer da jeg ikke godtar at en mor knekker under andres likegyldighet. Hun er en flott dame, men hvem skal hjelpe henne?

Jeg skal tenke videre på det i natt.

[Cilien]

Hei!

Ja han ville like at jeg tar hånden hans, men hvordan skal jeg greie det. (jeg syns det er vanskelig når han er lei seg) Men jeg skal tenke på det. Når jeg sa "så så" og klappet han på ryggen fikk jeg beskjed av noen at man klapper ikke på mennesker, man stryker, klapper gjør man på dyr, men det er lettere for meg å klappe for jeg vil jo at det skal gå over. Min mann sier jeg teller, jeg gjør ikke det, jeg tror han innbiller seg det, men jeg virker kanskje utålmodig på å komme videre.

Jeg setter meg kanskje ned i en stol. litt sånn på avstand og sier noe.

Jeg kunne kanskje si noe sånt som, "Er du lei deg, sur eller sint?" ja for jeg må først avklare situasjonen. Som regel er han sliten og ingen av delene. Så spør jeg om han vil ha kaffe, og hvis han vil ha det er alt bra, men vil han ikke det begynner jeg jo å lure på hva jeg kan gjøre.

Han er ikke så ofte trist, men av og til, jeg tror han av og til syns det er ensomt å være gift med meg fordi jeg sitter i den andre sofaen når jeg snakker med han.

Jeg vil jo se han og jeg kan ikke konsentrere meg så bra hvis jeg har noen for nær meg.

Av og til setter jeg meg i sofaen med han, men det er når vi ser film for da slipper jeg å tenke på å selv produsere ord.

Jeg skal tenke på det med hånden og jeg skal spøre han når han kommer hjem.

Tusen takk for svar og påminnelse.

Men jeg følger som jeg sa boken og med den skulle man ikke få noen trist mann, men en glad mann, vel jeg tenkte ikke på at oppskriftene kan variere fra person til person, men det skal jeg tenke på nå. dessuten er min mann svært lidenskapelig.

Kankje han rett og slett merker at du har en "oppskrift" du følger? At det er det som kan virke kaldt? Det at du gjør alt "riktig" kan kanskje føre til det helt motsatte av det du vil og at han føler du gjør det mer av plikt enn fordi du vil?

Det er mange måter å vise at man er glad i noen på. Du har sikkert dine, og kanskje er det å trøste ikke den beste måten for deg. Min mann er ikke så flink til å trøste, men han viser for eksempel at han er glad i meg ved å gjøre ting; som å lage middag til meg når jeg er sliten, skifte dekk på bilen min osv. Jeg forstår at han viser meg kjærlighet med slike ting heller enn å stryke meg på ryggen, ta hånden min og lignende, og det er helt ok for meg.

Hvis du vil fremdeles så gjerne vil trøste ham, synes jeg du skal gjøre det slik du selv synes er best, det som er naturlig for deg. Da vil det sikkert føles best for ham også, fordi det da er mer deg, og det er jo deg han elsker.

[frosken]

Hei!

takk.

Selv om jeg ikke kan hjelpe denne kvinnen som ringer meg så sier hun dette til meg, "Takk for din åpenhet, det er det som hjelper meg frem nå", hun sa noe mer også egentlig, men det kunne høres skrytete ut vil jeg tro. Men på den andre siden så er jeg altså nå, med min asperger, og min begrensing, hennes eneste venn som forstår og er til støtte fordi jeg forstår noe ingen andre har forstått før.

Mest er jeg fortsatt fortvilt for jeg har ikke funnet ut hva jeg kan gjøre, jeg skriver snart til visse personer da jeg ikke godtar at en mor knekker under andres likegyldighet. Hun er en flott dame, men hvem skal hjelpe henne?

Jeg skal tenke videre på det i natt.

''Takk for din åpenhet, det er det som hjelper meg frem nå"''

Jeg synes du skal legge merke til hva hun her har sagt. Jeg tror sier at det hun ønsker fra deg er kun å få snakke med deg om situasjonen. De færreste mennesker liker at andre begynner å skrive brev eller gjøre andre ting på deres vegne. Voksne mennesker må ordne opp selv.

[Gjest togli]

Hei!

takk.

Selv om jeg ikke kan hjelpe denne kvinnen som ringer meg så sier hun dette til meg, "Takk for din åpenhet, det er det som hjelper meg frem nå", hun sa noe mer også egentlig, men det kunne høres skrytete ut vil jeg tro. Men på den andre siden så er jeg altså nå, med min asperger, og min begrensing, hennes eneste venn som forstår og er til støtte fordi jeg forstår noe ingen andre har forstått før.

Mest er jeg fortsatt fortvilt for jeg har ikke funnet ut hva jeg kan gjøre, jeg skriver snart til visse personer da jeg ikke godtar at en mor knekker under andres likegyldighet. Hun er en flott dame, men hvem skal hjelpe henne?

Jeg skal tenke videre på det i natt.

Jeg forstår at du tenker og grubler veldig mye.. det samme gjør den unge, voksne damen jeg snakker endel med.. Hun lurer ofte på hva som er "galt" med henne og jeg mistenker at hun kan ha asperger fordi det er så mye som stemmer. Etter at jeg ble "kjent" med deg her inne ser jeg enda flere tegn... Jeg tror ikke jeg våger å nevne dette for henne, selv om hun spør og grubler på hva det kan være. Hun er utrolig god til å få ned på papiret hva hun tenker, men hun er ikke like flink til å kommunisere på andre måter og sliter sosialt. Hun tenker og grubler på alt mulig og problematiserer nok veldig mye også... og blir sliten av å tenke på hva som evt er galt med henne... Ikke lett det der... Det er derfor så fint å få vite hvordan du tenker, for da har jeg mer tålmodighet med denne "venninnen" min, sånn i tilfelle hun faktisk kan ha asperger

[Madelenemie]

Kankje han rett og slett merker at du har en "oppskrift" du følger? At det er det som kan virke kaldt? Det at du gjør alt "riktig" kan kanskje føre til det helt motsatte av det du vil og at han føler du gjør det mer av plikt enn fordi du vil?

Det er mange måter å vise at man er glad i noen på. Du har sikkert dine, og kanskje er det å trøste ikke den beste måten for deg. Min mann er ikke så flink til å trøste, men han viser for eksempel at han er glad i meg ved å gjøre ting; som å lage middag til meg når jeg er sliten, skifte dekk på bilen min osv. Jeg forstår at han viser meg kjærlighet med slike ting heller enn å stryke meg på ryggen, ta hånden min og lignende, og det er helt ok for meg.

Hvis du vil fremdeles så gjerne vil trøste ham, synes jeg du skal gjøre det slik du selv synes er best, det som er naturlig for deg. Da vil det sikkert føles best for ham også, fordi det da er mer deg, og det er jo deg han elsker.

Hm,

ja det kan du være sikker på jeg skal tenke grundig på i natt!!

Takk

[Madelenemie]

''Takk for din åpenhet, det er det som hjelper meg frem nå"''

Jeg synes du skal legge merke til hva hun her har sagt. Jeg tror sier at det hun ønsker fra deg er kun å få snakke med deg om situasjonen. De færreste mennesker liker at andre begynner å skrive brev eller gjøre andre ting på deres vegne. Voksne mennesker må ordne opp selv.

Hei!

ÅÅ er det tilfelle?

Ja så må jeg kanskje si det til henne, at jeg skriver og skriver for henne fordi hun er sliten og ikke har noen, jeg holdt på å si det i kveld, jeg kan være din mamma. For hun har ingen sa hun, men før jeg sa det tenkte jeg, "men hun er jo eldre enn meg", men jeg følte inni meg at hun har det vanskeligere for mens jeg har så mye bra rundt meg så er hun så ensom i sin fortvilelse,

[Madelenemie]

Jeg forstår at du tenker og grubler veldig mye.. det samme gjør den unge, voksne damen jeg snakker endel med.. Hun lurer ofte på hva som er "galt" med henne og jeg mistenker at hun kan ha asperger fordi det er så mye som stemmer. Etter at jeg ble "kjent" med deg her inne ser jeg enda flere tegn... Jeg tror ikke jeg våger å nevne dette for henne, selv om hun spør og grubler på hva det kan være. Hun er utrolig god til å få ned på papiret hva hun tenker, men hun er ikke like flink til å kommunisere på andre måter og sliter sosialt. Hun tenker og grubler på alt mulig og problematiserer nok veldig mye også... og blir sliten av å tenke på hva som evt er galt med henne... Ikke lett det der... Det er derfor så fint å få vite hvordan du tenker, for da har jeg mer tålmodighet med denne "venninnen" min, sånn i tilfelle hun faktisk kan ha asperger

Hei!

Ja, mange kvinner får ikke diagnosen,

At det er 9 menn ev 10 som får diagnosen tror jeg som mange sier er feil. Diagnosekriteriene er litt sånn kun sett ut fra de mannlige egenskaper.

En av tingene min psykiater og andre har sagt om meg er nettopp at jeg lurer/grubler ofte på svært opplagte ting, så i detaljer og så analytisk kan jeg gå gjennom en handel feks i bokhandelen at det i seg selv er veldig aspergerisk.

Nå er jeg litt guttevarianten av asperger, eller skoleeksempel som min psykiater har sagt, derfor tror jeg kvinner med asperger kan være mye mer utydelige og uopplagte, det aner meg, men dermed er jo en diagnostisering ut fra manns-egenskaper vanskelig.

[Gjest togli]

Hei!

Ja, mange kvinner får ikke diagnosen,

At det er 9 menn ev 10 som får diagnosen tror jeg som mange sier er feil. Diagnosekriteriene er litt sånn kun sett ut fra de mannlige egenskaper.

En av tingene min psykiater og andre har sagt om meg er nettopp at jeg lurer/grubler ofte på svært opplagte ting, så i detaljer og så analytisk kan jeg gå gjennom en handel feks i bokhandelen at det i seg selv er veldig aspergerisk.

Nå er jeg litt guttevarianten av asperger, eller skoleeksempel som min psykiater har sagt, derfor tror jeg kvinner med asperger kan være mye mer utydelige og uopplagte, det aner meg, men dermed er jo en diagnostisering ut fra manns-egenskaper vanskelig.

Venninna mi er iallefall veldig lik deg der

[Madelenemie]

Venninna mi er iallefall veldig lik deg der

Hei!

Du kunne jo da vise henne noe som jeg har skrevet, kanskje ville det være en hjelp eller kanskje ville hun tenke, "hjelp sånt kunne jeg aldri lurt på".

selv tenkte jeg det på et møtet i autismeenheten, jeg sa til min mann da jeg kom hjem at det var mange underlige skruer på møtet(hvis du skjønner hvordan mennesker kan bli sammenlignet med skruer, det er en måte å si at noe er underlig, ja men hvis man ser på skruer så går de liksom innover og innover og det kan være vanskelig å følge linjen i dem, det er vel derfor antar jeg man kaller rare mennesker for skruer) og da tenkte jeg spesielt på en mann som for hver gang noen sa noe måtte slå en klubbe så hardt i bordet at jeg måtte holde meg for ørene. Det var grusomt, men dette gjorde han alltid og måtte han vist gjøre osv...

[Gjest togli]

Hei!

Du kunne jo da vise henne noe som jeg har skrevet, kanskje ville det være en hjelp eller kanskje ville hun tenke, "hjelp sånt kunne jeg aldri lurt på".

selv tenkte jeg det på et møtet i autismeenheten, jeg sa til min mann da jeg kom hjem at det var mange underlige skruer på møtet(hvis du skjønner hvordan mennesker kan bli sammenlignet med skruer, det er en måte å si at noe er underlig, ja men hvis man ser på skruer så går de liksom innover og innover og det kan være vanskelig å følge linjen i dem, det er vel derfor antar jeg man kaller rare mennesker for skruer) og da tenkte jeg spesielt på en mann som for hver gang noen sa noe måtte slå en klubbe så hardt i bordet at jeg måtte holde meg for ørene. Det var grusomt, men dette gjorde han alltid og måtte han vist gjøre osv...

Hehe, jeg ler innimellom når jeg leser det du skriver, for du tenker på ting vi andre ikke tenker på

Jeg vet ikke helt om hun jeg kjenner er klar for å lese om dette, så jeg føler vel egentlig at det ikke er mitt "bord"..Hun er bare 19 og bort fortsatt hjemme hos foreldrene sine, og er vel ganske uselvstendig foreløpig, så jeg føler ikke det blir riktig å "prakke på henne" en _mulig_ diagnose...

[Madelenemie]

Hehe, jeg ler innimellom når jeg leser det du skriver, for du tenker på ting vi andre ikke tenker på

Jeg vet ikke helt om hun jeg kjenner er klar for å lese om dette, så jeg føler vel egentlig at det ikke er mitt "bord"..Hun er bare 19 og bort fortsatt hjemme hos foreldrene sine, og er vel ganske uselvstendig foreløpig, så jeg føler ikke det blir riktig å "prakke på henne" en _mulig_ diagnose...

Hei!

Nei jeg kan skjønne det.

Men jeg skulle selv ønsket jeg fikk vite ting før. Jeg ble jo svært overrasket da jeg fant ut som voksen at de hadde vurdert forskjellige diagnoser som infantil psykose på meg som barn.

Det vill gitt meg et enklere liv om jeg viste tror jeg.

Men på den andre siden så har jeg tenkt på det at jeg ville kanskje begynt i en asperger gruppe for ungdom og kanskje forelsket meg i en asperger mann og det kunne sikkert vært hyggelig, men det er fint å være gift med en mann som har slik oversikt over alt, det gir meg trygghet.

Hadde jeg vist jeg hadde dette tidligere ville jeg ikke fått barn heller. Og det er fint å ha barn, de er søte, lukter godt, smaker godt og gjør en glad på en helt bestemt måte.

[Gjest togli]

Hei!

Nei jeg kan skjønne det.

Men jeg skulle selv ønsket jeg fikk vite ting før. Jeg ble jo svært overrasket da jeg fant ut som voksen at de hadde vurdert forskjellige diagnoser som infantil psykose på meg som barn.

Det vill gitt meg et enklere liv om jeg viste tror jeg.

Men på den andre siden så har jeg tenkt på det at jeg ville kanskje begynt i en asperger gruppe for ungdom og kanskje forelsket meg i en asperger mann og det kunne sikkert vært hyggelig, men det er fint å være gift med en mann som har slik oversikt over alt, det gir meg trygghet.

Hadde jeg vist jeg hadde dette tidligere ville jeg ikke fått barn heller. Og det er fint å ha barn, de er søte, lukter godt, smaker godt og gjør en glad på en helt bestemt måte.

Det er med andre ord ingen grunn til å angre på det som er gjort i livet ditt