Gå til innhold

NHD Gir dere opp


Anbefalte innlegg

Gjest bølger
Skrevet

Gir dere opp pasienter som ikke blir bra av behandlingen, selv om det meste er utprøvd?

Gjest sivera
Skrevet

De gjør ikke det. I såfall ville jeg ha vært gitt opp for lenge siden. Det er noen "tålmodige sjeler" som jobber i psykiatrien :-)

Gjest bølger
Skrevet

De gjør ikke det. I såfall ville jeg ha vært gitt opp for lenge siden. Det er noen "tålmodige sjeler" som jobber i psykiatrien :-)

Hvordan klarer du å takle det og ikke bli bra?

Gjest sivera
Skrevet

Hvordan klarer du å takle det og ikke bli bra?

Hei. Jeg takler ikke alltid like bra at jeg har endel kroniske sykdommer. Ser jo stor forskjell på dette når jeg er deprimert og når formen er litt bedre.

Akkurat nå er jeg inne i en litt bedre periode. Da ser jeg jo også lysere på ting. Prøver å gjøre det beste ut av situasjonen og gjøre det jeg greier. Det gjelder jo å finne noe som kan gi livet litt mening selv om man ikke er på topp :).

Er man deprimert blir jo tankene formet deretter. Jeg tror det er viktig å komme seg ut i solen, treffe andre mennesker og ikke bure seg inne med sine depressive tanker. Vet jo at dette er vanskelig når formen er dårlig, men man blir ikke bedre av å "sulle" med sine egne tanker.

Gjest bølger
Skrevet

Hei. Jeg takler ikke alltid like bra at jeg har endel kroniske sykdommer. Ser jo stor forskjell på dette når jeg er deprimert og når formen er litt bedre.

Akkurat nå er jeg inne i en litt bedre periode. Da ser jeg jo også lysere på ting. Prøver å gjøre det beste ut av situasjonen og gjøre det jeg greier. Det gjelder jo å finne noe som kan gi livet litt mening selv om man ikke er på topp :).

Er man deprimert blir jo tankene formet deretter. Jeg tror det er viktig å komme seg ut i solen, treffe andre mennesker og ikke bure seg inne med sine depressive tanker. Vet jo at dette er vanskelig når formen er dårlig, men man blir ikke bedre av å "sulle" med sine egne tanker.

Jeg er mye ute i solen og jeg har kontakt med venner. Det hjelper litt, men når jeg er inne alene forsterkes depresjonen. Jeg må lære å takle det også. Kan jo ikke alltid være ute i solen eller være i lag med folk. Jeg hadde begynt å få litt håp når jeg hadde gått en stund på fluoxetin, men nå ser det ut til at jeg faller tilbake til der jeg var, og det gjør meg fortvilet. Har jo prøvd nesten alt nå så jeg holder på å gi opp. Tror ikke legen heller har noe mer hjelp å tilby.

Gjest ljkhh
Skrevet

Jeg er mye ute i solen og jeg har kontakt med venner. Det hjelper litt, men når jeg er inne alene forsterkes depresjonen. Jeg må lære å takle det også. Kan jo ikke alltid være ute i solen eller være i lag med folk. Jeg hadde begynt å få litt håp når jeg hadde gått en stund på fluoxetin, men nå ser det ut til at jeg faller tilbake til der jeg var, og det gjør meg fortvilet. Har jo prøvd nesten alt nå så jeg holder på å gi opp. Tror ikke legen heller har noe mer hjelp å tilby.

Hva slags dosering har du da? Kanskje du trenger å gå litt opp i dose, eller finne et annet antidepressiva og kombinere med? Har du prøvd wellbutrin for eksempel?

Gjest bølger
Skrevet

Hva slags dosering har du da? Kanskje du trenger å gå litt opp i dose, eller finne et annet antidepressiva og kombinere med? Har du prøvd wellbutrin for eksempel?

Jeg kombinerer fluoxetinen med wellbutrin og fluanxol. Ellers har jeg prøvd litt forskjellige kombinasjoner. Går også til psykolog, men det er sjelden nå. Det er mest for tryggheten jeg ennå har kontakt. Tror ikke jeg kan få så mye mer hjelp der heller lenger. Han har hjulpet meg til å komme igjennom mange vanskelige situasjoner.

Nils Håvard Dahl, psykiater
Skrevet

Nei, det gjør vi ikke så lenge pasienten er motivert for videre behandling.

Samtidig med at vi stadig forsøker, må vi jobbe med enkelte pasienter for å få dem til å akseptere og leve med en viss grad av sykdom.

Gjest bølger
Skrevet

Nei, det gjør vi ikke så lenge pasienten er motivert for videre behandling.

Samtidig med at vi stadig forsøker, må vi jobbe med enkelte pasienter for å få dem til å akseptere og leve med en viss grad av sykdom.

Takk for svar. Prøver å akseptere at jeg ikke kommer til å bli helt bra, men det er ikke så lett.

Hvis jeg stadig sier til meg selv at jeg har det godt, kan det fortrenge det negative, så jeg kan bli bedre? Har jo ingen grunn for å være dårlig lenger. Det følels bare som det negative har satt seg fast i veggene.

Madelenemie
Skrevet

Nei, det gjør vi ikke så lenge pasienten er motivert for videre behandling.

Samtidig med at vi stadig forsøker, må vi jobbe med enkelte pasienter for å få dem til å akseptere og leve med en viss grad av sykdom.

Hei!

Ja da burde dere ta for dere alle diettene som behandler lidelser, de får en ikke til å akseptere ting, og de holdes som feks følgende møter som heter, "Autisme kan behandles" på Rikshospitalet.

Er det rart man som pasient blir i tvil?

Gjest udrer
Skrevet

Hei!

Ja da burde dere ta for dere alle diettene som behandler lidelser, de får en ikke til å akseptere ting, og de holdes som feks følgende møter som heter, "Autisme kan behandles" på Rikshospitalet.

Er det rart man som pasient blir i tvil?

har du du prøvd diett? Ps, dette er overhode ingen oppfordring, jeg bare spør av ren nysgjerrighet, siden folk prøver ut så mye forskjellig rart.

Nils Håvard Dahl, psykiater
Skrevet

har du du prøvd diett? Ps, dette er overhode ingen oppfordring, jeg bare spør av ren nysgjerrighet, siden folk prøver ut så mye forskjellig rart.

Slutt å plage forlk som har kjempet i årevis med dette diettmaset! Det finnes ingen dokumentasjon for at dette virker.

Vanlig sunn, norsk mat i passe mengder er nok for en god helse.

Madelenemie
Skrevet

har du du prøvd diett? Ps, dette er overhode ingen oppfordring, jeg bare spør av ren nysgjerrighet, siden folk prøver ut så mye forskjellig rart.

Hei!

Ja og hvor stort håp jeg selv hadde på dietten viste jeg ikke før jeg kjente på en enorm skuffelse, jeg trodde det var min mann og psykiater som hadde håp og ønsker om dette, spesielt min mann, men jeg har feiloppfattet han sier han. Han ville legge til rette for at det gikk når jeg ville forsøke dette, men han trodde aldri jeg kunne bli kvitt asperger syndrom med diett.

Jeg er skuffet fortsatt, men nå som min psykiater ble sint på mine vegne og sa jeg burde rette mere sinne utover enn å bli lei meg inni meg, så tror jeg at jeg skal komme over denne skuffelsen i løpet av sommeren, kanskje før, men takket være min psykiaters reaksjon/frustrasjon/ønske om å gå til Media/samt at hun tar det videre til noen kolleger.

Som barn slet jeg litt motorisk, jeg var engstelig mer tror jeg for trapper, sykler osv..jeg brukte lenger tid på å lære meg slike ting enn andre barn, derfor er det ganske horibell å hevde at dette skyldtes gluten og kasein.

marlenexxx27
Skrevet

Det kan vel også være et problem i helsevesenet at det behandles og behandles og behandles i vei - uten effekt - i håp om at nøkkelen skal passe i låsen på et eller annet vis.

Man kan f.eks. spørre seg hva som er hensikten med at en narkoman skal inn på rusinstitusjon annet hvert år, når effekten ikke er annet enn midlertidig vektøkning og blaff av kontakt med virkeligheten den tida oppholdet varer?

Skrevet

Det kan vel også være et problem i helsevesenet at det behandles og behandles og behandles i vei - uten effekt - i håp om at nøkkelen skal passe i låsen på et eller annet vis.

Man kan f.eks. spørre seg hva som er hensikten med at en narkoman skal inn på rusinstitusjon annet hvert år, når effekten ikke er annet enn midlertidig vektøkning og blaff av kontakt med virkeligheten den tida oppholdet varer?

Hva er alternativet?

Gjest udrer
Skrevet

Slutt å plage forlk som har kjempet i årevis med dette diettmaset! Det finnes ingen dokumentasjon for at dette virker.

Vanlig sunn, norsk mat i passe mengder er nok for en god helse.

Ærlig talt! det var bare et spørsmål, for folk lures jo til å teste ut så mye rart! Jeg har selv blitt "plaget" med oppfordringer til å prøve ditt og datt, så jeg vet hvordan det er, ja! Jeg hadde INGEN intensjoner om å komme med oppfordringer til en spesiell diett. "Ja", eller "nei" er godt nok svar for meg. Så bare slapp av! :-)

Gjest udrer
Skrevet

Hei!

Ja og hvor stort håp jeg selv hadde på dietten viste jeg ikke før jeg kjente på en enorm skuffelse, jeg trodde det var min mann og psykiater som hadde håp og ønsker om dette, spesielt min mann, men jeg har feiloppfattet han sier han. Han ville legge til rette for at det gikk når jeg ville forsøke dette, men han trodde aldri jeg kunne bli kvitt asperger syndrom med diett.

Jeg er skuffet fortsatt, men nå som min psykiater ble sint på mine vegne og sa jeg burde rette mere sinne utover enn å bli lei meg inni meg, så tror jeg at jeg skal komme over denne skuffelsen i løpet av sommeren, kanskje før, men takket være min psykiaters reaksjon/frustrasjon/ønske om å gå til Media/samt at hun tar det videre til noen kolleger.

Som barn slet jeg litt motorisk, jeg var engstelig mer tror jeg for trapper, sykler osv..jeg brukte lenger tid på å lære meg slike ting enn andre barn, derfor er det ganske horibell å hevde at dette skyldtes gluten og kasein.

Takk for svar! Som du ser jeg har svart til NHD, så var IKKE intensjonen å "plage" deg med diettmas, eller noen som helst oppfordring til å prøve udokumentert behandlinger. Siden du nevnte det med diett, lurte jeg bare på om du var en av de som hadde testet ut dette. Og det har du altså, uten effekt. Takk, det var bare det jeg lurte på. :-)

marlenexxx27
Skrevet

Hva er alternativet?

Akseptere at det ikke finnes kurer for alle sykdommer. Akseptere at noen lever livet sitt i nød. Sannheter bør aksepteres, selv om man skulle ønske at det var annerledes.

Gjest sivera
Skrevet

Akseptere at det ikke finnes kurer for alle sykdommer. Akseptere at noen lever livet sitt i nød. Sannheter bør aksepteres, selv om man skulle ønske at det var annerledes.

Jeg tror det kan være vanskeligere å akseptere, eller å leve med en psykisk lidelse, enn en fysisk. Ikke misforstå meg, fysiske lidelser er ille. Problemet med psykiske lidelser er at det er tankene som er syke og dermed har man heller ikke samme utgangspunktet for å akseptere sykdom. Er tankene negative blir jo tilværelsen deretter.

Jeg har både fysisk og psykisk sykdom. Har ikke problemer med at jeg er fysisk syk, har problemer med pusten osv, men når depresjonen kommer er alt sort. Det er som om den fargelegger verden i en mørk og dyster tone. Den gjør at all energi forsvinner og alt er grått og ingenting er givende.

Skrevet

Akseptere at det ikke finnes kurer for alle sykdommer. Akseptere at noen lever livet sitt i nød. Sannheter bør aksepteres, selv om man skulle ønske at det var annerledes.

Jeg mener at det ikke er en motsetning å akseptere og samtidig jobbe for bedring av f eks livskvalitet.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...