Madelenemie Skrevet 3. mai 2011 Skrevet 3. mai 2011 Hei! Nå fikk jeg på mail at utredningsgangen for asperger er via dps, men er det alltid slik? Jeg gikk jo rett fra min manns fastlege rett til voksenhabiliteringen, men det skal vist ikke kunne skje, men sånn skjedde det likevel. Jeg prøver å finne ut av noe for en person og lurer på i hvilke tilfeller fastlegene kan søke pasienter rett til voksenhabiliteringene? 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 3. mai 2011 Skrevet 3. mai 2011 Problemet med å henvise direkte til snevre superspesialister er at de ikke er så gode til først å utelukke andre mer vanlige psykiske lidelser. De har en tendens til å kun se den diagnosen de er opptatt av å se etter. "Om en er en hammer, ser en stort sett bare spikerhoder". Jeg synes derfor det er fornutig at en først henviser til den generelle psykiarien. Om de ikke finner mer åpenbare forklaring på problemene, kan de henvise videre til habiliteringstjenesten for mer spesialisert diagnostikk. 0 Siter
Madelenemie Skrevet 3. mai 2011 Forfatter Skrevet 3. mai 2011 Problemet med å henvise direkte til snevre superspesialister er at de ikke er så gode til først å utelukke andre mer vanlige psykiske lidelser. De har en tendens til å kun se den diagnosen de er opptatt av å se etter. "Om en er en hammer, ser en stort sett bare spikerhoder". Jeg synes derfor det er fornutig at en først henviser til den generelle psykiarien. Om de ikke finner mer åpenbare forklaring på problemene, kan de henvise videre til habiliteringstjenesten for mer spesialisert diagnostikk. Hei Det var et svar jeg forstår. Ja det skjønner jeg godt. Nå ble det lettere for meg å tenke. Jeg skal likevel ikke tenke at jeg ikke har asperger, det er en annen sak, jeg har nok det fordi barnepsykiatrien mistenkte jo infantil psykose da jeg var 6 år. Jeg kom jo rett til voksenhabiliteringen vet du- Men takk og takk for den opplysningen, jeg vet ikke hvorfor jeg blir så engasjert i denne saken med denne moren, men sikkert kjenner jeg meg igjen i hennes mann og jeg tenker det er ikke lett for han heller når ingen forteller han hva som kanskje er situasjonen. Jeg skjønner meg litt mer på han enn mammaen, tror det er fordi vi er mer like og hun snakker mer innviklede språkformer og ting som er rare, men jeg har min mobil på for jeg er glad i henne og vil ikke hun skal være redd. Men det er jo min mann som skulle vært hos henne. Jeg skriver til Dr Karterud igjen, selv om jeg hører han ikke har tid til å gå inn i dette, jeg kan ikke sitte å se at en familie gå under fordi ingen ser problemets kjerne, far. Hvis ingen hadde sett våre vansker ville min mann da holdt ut? Ja kanskje, men vi ville ikke fått det så bra, men jeg er kvinne, ikke så sint, ikke så aggressiv, det gjør det kanskje litt lettere tror jeg. Takk. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.