barnepsykiatri

[Madelenemie]

Hei!

Jeg kom fra helsesøster på skolen nå med min datter på 6 år, og nå er jeg ganske så sikker på at min datter ikke har asperger syndrom.

Jeg er lettet.

Jeg kan ikke mye om asperger syndrom på små barn, men jeg tenker at så mye som hun formidlet, av lange innholdsrike og detaljerte svar på helsesøsters spørsmål, så tror ikke jeg hun har asperger syndrom. (helsesøster bemerket også dette "Hun er svært trygg, med stor formidlingsevne", hun måtte til slutt be oss gå for min datter ble aldri ferdig med det hun skulle si.

Jeg hørte helsesøster si dette, mens jeg lyttet konsentrert til min datters utlegning, ganske så detaljert om alle spørsmål, jeg merket at hun ikke slurvet med noen detaljer, jeg tilføyde ingen ting. Og jeg sa da vi gikk ned trappene at hun gjorde godt rede for alt der inne på kontoret. Jeg fikk ikke noe svar, hun er 6 år og begynte å tulle med meg (skiftet tema det hører med til denne alderen sier min psykiater og det skal ikke frustrere meg. Jeg ble meget frustrert før da jeg snakket og oppdaget at mine barn stod opp ned plutselig, jeg kunne da lage sinte øyebryn og si, "Jeg snakker ikke hvis dere ikke hører" eller jeg kunne forsøke å få kontakt, men så fikk jeg dette forklart), jeg skjønner det, så jeg smilte bare til henne. Det er godt å vite at barn kan høre selv om de plutselig setter den ene foten opp i luften under en helt vanlig samtale om noe.

Jeg avlyser dermed utredning og jeg sier til min mann og visse andre at vår datter ikke har asperger syndrom.

Denne lydsensitiviteten som hun selv startet med å legge ut om, kan jo være reell, men det trenger ikke skyldes asperger syndrom, og det kan også hende hun er mer opptatt av lyder pga av meg, det må man huske på, at hun blir svært obs på lyder.

[laban]

''Det er godt å vite at barn kan høre selv om de plutselig setter den ene foten opp i luften under en helt vanlig samtale om noe.''

Godt sagt og takk for påminnelsen! Det er i hvert fall ikke tegn på at noe er galt, om de oppfører seg slik.

Datteren din høres ut som en typisk verbal 6-årig jente. Jeg har også hatt en sånn, hun er voksen nå. Lillebroren (12 år nå) er ikke så flink til å uttrykke seg, men han er et typisk eksempel på det du nevner om å "stå opp ned" mens andre snakker...

[Gjest håper det beste for dere]

''Jeg kan ikke mye om asperger syndrom på små barn, men jeg tenker at så mye som hun formidlet, av lange innholdsrike og detaljerte svar på helsesøsters spørsmål, så tror ikke jeg hun har asperger syndrom. (helsesøster bemerket også dette "Hun er svært trygg, med stor formidlingsevne", hun måtte til slutt be oss gå for min datter ble aldri ferdig med det hun skulle si.''

Unnskyld at jeg sier det, men jeg tror dette _kan_ være et tegn på AS. Jeg sier ikke at det _er_ det, men at det _kan_ være et symptom.

Jeg snakker utfra erfaring hos egen datter. Hun var sånn også da hun var liten. Veldig til å snakke mye, flink med ord og likte godt å snakke med voksne. Men i tillegg stilte hun masse spørsmål. Spørsmål på spørsmål og en voksen kom sjelden "løs" fra henne, hehe.

Og en ting til jeg har erfaring med er at helsesøster omtrent ikke hadde noe kunnskap om AS hos barn. Vi gikk også den veien først med vår datter, hvorpå helsesøster mente at hun ikke feilte noe, men heller ble overrasket over hvor smart og langt fremme hun virket for alderen. Hun ville derfor ikke henvise til BUP. Men jeg ga meg ikke, og fikk legen til å henvise datteren vår til BUP. På første time der var vi så heldige å få snakke med en barnepsykiater med autismespekterdiagnoser som spesialitet, og han henviste datteren vår videre til det regionale senteret for autismediagnoser i fylket. Han var overbevist om at jenta vår hadde AS, både på bakgrunn av sykdomshistorie/symptomliste og ved å observere henne og snakke med henne under timen.

Så ble hun utredet at flinke fagfolk på det senteret og endte opp med AS-diagnosen.

Jeg håper jo selvsagt at datteren din ikke har AS, men det kunne bare virke for meg som om man ikke skal slå seg til ro med en helsesøsters uttalelser, for de har som regel ikke peil.

[Madelenemie]

''Jeg kan ikke mye om asperger syndrom på små barn, men jeg tenker at så mye som hun formidlet, av lange innholdsrike og detaljerte svar på helsesøsters spørsmål, så tror ikke jeg hun har asperger syndrom. (helsesøster bemerket også dette "Hun er svært trygg, med stor formidlingsevne", hun måtte til slutt be oss gå for min datter ble aldri ferdig med det hun skulle si.''

Unnskyld at jeg sier det, men jeg tror dette _kan_ være et tegn på AS. Jeg sier ikke at det _er_ det, men at det _kan_ være et symptom.

Jeg snakker utfra erfaring hos egen datter. Hun var sånn også da hun var liten. Veldig til å snakke mye, flink med ord og likte godt å snakke med voksne. Men i tillegg stilte hun masse spørsmål. Spørsmål på spørsmål og en voksen kom sjelden "løs" fra henne, hehe.

Og en ting til jeg har erfaring med er at helsesøster omtrent ikke hadde noe kunnskap om AS hos barn. Vi gikk også den veien først med vår datter, hvorpå helsesøster mente at hun ikke feilte noe, men heller ble overrasket over hvor smart og langt fremme hun virket for alderen. Hun ville derfor ikke henvise til BUP. Men jeg ga meg ikke, og fikk legen til å henvise datteren vår til BUP. På første time der var vi så heldige å få snakke med en barnepsykiater med autismespekterdiagnoser som spesialitet, og han henviste datteren vår videre til det regionale senteret for autismediagnoser i fylket. Han var overbevist om at jenta vår hadde AS, både på bakgrunn av sykdomshistorie/symptomliste og ved å observere henne og snakke med henne under timen.

Så ble hun utredet at flinke fagfolk på det senteret og endte opp med AS-diagnosen.

Jeg håper jo selvsagt at datteren din ikke har AS, men det kunne bare virke for meg som om man ikke skal slå seg til ro med en helsesøsters uttalelser, for de har som regel ikke peil.

Hei!

Å jeg har forstått det slik at mennesker med asperger ikke er flinke muntlig, samt bedre skriftlig.

Hvis jeg har sett et program jeg er interessert i kan jeg høres flink ut muntlig, men jeg pugger ofte det jeg skal si og sier noe jeg kan nesten utenat.

Men min datter var altså spontant flink hvis du skjønner, hun svarte på spørsmål hun ikke hadde fått tenkt ut noen svar på på forhånd.

Var din datter slik også?

[Madelenemie]

''Jeg kan ikke mye om asperger syndrom på små barn, men jeg tenker at så mye som hun formidlet, av lange innholdsrike og detaljerte svar på helsesøsters spørsmål, så tror ikke jeg hun har asperger syndrom. (helsesøster bemerket også dette "Hun er svært trygg, med stor formidlingsevne", hun måtte til slutt be oss gå for min datter ble aldri ferdig med det hun skulle si.''

Unnskyld at jeg sier det, men jeg tror dette _kan_ være et tegn på AS. Jeg sier ikke at det _er_ det, men at det _kan_ være et symptom.

Jeg snakker utfra erfaring hos egen datter. Hun var sånn også da hun var liten. Veldig til å snakke mye, flink med ord og likte godt å snakke med voksne. Men i tillegg stilte hun masse spørsmål. Spørsmål på spørsmål og en voksen kom sjelden "løs" fra henne, hehe.

Og en ting til jeg har erfaring med er at helsesøster omtrent ikke hadde noe kunnskap om AS hos barn. Vi gikk også den veien først med vår datter, hvorpå helsesøster mente at hun ikke feilte noe, men heller ble overrasket over hvor smart og langt fremme hun virket for alderen. Hun ville derfor ikke henvise til BUP. Men jeg ga meg ikke, og fikk legen til å henvise datteren vår til BUP. På første time der var vi så heldige å få snakke med en barnepsykiater med autismespekterdiagnoser som spesialitet, og han henviste datteren vår videre til det regionale senteret for autismediagnoser i fylket. Han var overbevist om at jenta vår hadde AS, både på bakgrunn av sykdomshistorie/symptomliste og ved å observere henne og snakke med henne under timen.

Så ble hun utredet at flinke fagfolk på det senteret og endte opp med AS-diagnosen.

Jeg håper jo selvsagt at datteren din ikke har AS, men det kunne bare virke for meg som om man ikke skal slå seg til ro med en helsesøsters uttalelser, for de har som regel ikke peil.

Hei!

Ja min datter er også faglig flink, hun har ganske mye kunnskap til å være 6 år om saker og ting, feks verdensrommet, da hun sitter med dataprogrammer om dette og lignende emner. Hun har aldri lekt med dukker, men det har heller ikke storesøster som ikke har asperger.

Men hun kan også lese rellativt greit og er flink i matematikk på sitt nivå, hennes favorittfag.

Samt hun har meget god hukommelse, hun husker feks så mange sanger at andre kan si "Er det mulig hvordan klarer hun?", vers etter vers etter vers.

[Meg37]

Hei

Jeg har lest en del av dine innlegg og synes du skriver så bra og du forklarer dine utfordringer på en glimrende måte. Jeg har selv to barn med autisme og synes det er veldig lærerikt å lese det du skriver, selv om autisme og asperger er to forskjellige ting innen samme spekter.

Jeg tenker at det er flott at dere hadde en positiv opplevelse hos helsesøster. Men jeg ville ikke stoppet en utredning hvis den allerede er i gang. Grunnen for det er at utredningen kan gi dere et sikkert svar og du slipper å gruble på om din datter har eller ikke har asperger.

[Madelenemie]

Hei

Jeg har lest en del av dine innlegg og synes du skriver så bra og du forklarer dine utfordringer på en glimrende måte. Jeg har selv to barn med autisme og synes det er veldig lærerikt å lese det du skriver, selv om autisme og asperger er to forskjellige ting innen samme spekter.

Jeg tenker at det er flott at dere hadde en positiv opplevelse hos helsesøster. Men jeg ville ikke stoppet en utredning hvis den allerede er i gang. Grunnen for det er at utredningen kan gi dere et sikkert svar og du slipper å gruble på om din datter har eller ikke har asperger.

Hei!

Ja men jeg vil ikke ha mere mennesker inn i mitt liv nå så jeg tenkte å skjerme meg litt.

Jeg vil jo ikke at hun skal ha asperger syndrom og tenker at så lenge hun klarer seg bra på skolen så trenger hun vel ikke utredes.

Siden vi hadde store problemer i barnehagen, kom dette med utredning opp, jeg tenkte da at det kanskje var både viktig og nødvendig, men nå tenker jeg kanskje det bare er å slite seg ut.

Men min mann mistenker asperger syndrom og andre, men jeg ser jo hun er en trygg jente, med gode evner, da trenger hun kanskje ikke en diagnose.

Jeg skal i vertfall si videre det som dere har skrevet til min mann, men nå skrev min psykiater også til meg i dag at hun heller ikke tror min datter har asperger syndrom ut i fra at hun er så verbalt sterk.

Jeg kan virke vel-formulert og verbalt sterk selv, men da har jeg nærmest lært utenat det jeg skal si.

Men takk for svar

[Madelenemie]

Hei

Jeg har lest en del av dine innlegg og synes du skriver så bra og du forklarer dine utfordringer på en glimrende måte. Jeg har selv to barn med autisme og synes det er veldig lærerikt å lese det du skriver, selv om autisme og asperger er to forskjellige ting innen samme spekter.

Jeg tenker at det er flott at dere hadde en positiv opplevelse hos helsesøster. Men jeg ville ikke stoppet en utredning hvis den allerede er i gang. Grunnen for det er at utredningen kan gi dere et sikkert svar og du slipper å gruble på om din datter har eller ikke har asperger.

Hei!

Men vet du dette at asperger syndrom forsvinner snart som diagnose? Da vet ikke jeg hva som skjer med oss med asperger, jeg mener hva slags diagnose får man da?

Kanskje ingen.

Noen sier man kommer inn under autismeparaplyen. Men autismeparaplyen er jo ingen diagnose.

[Meg37]

Hei!

Ja men jeg vil ikke ha mere mennesker inn i mitt liv nå så jeg tenkte å skjerme meg litt.

Jeg vil jo ikke at hun skal ha asperger syndrom og tenker at så lenge hun klarer seg bra på skolen så trenger hun vel ikke utredes.

Siden vi hadde store problemer i barnehagen, kom dette med utredning opp, jeg tenkte da at det kanskje var både viktig og nødvendig, men nå tenker jeg kanskje det bare er å slite seg ut.

Men min mann mistenker asperger syndrom og andre, men jeg ser jo hun er en trygg jente, med gode evner, da trenger hun kanskje ikke en diagnose.

Jeg skal i vertfall si videre det som dere har skrevet til min mann, men nå skrev min psykiater også til meg i dag at hun heller ikke tror min datter har asperger syndrom ut i fra at hun er så verbalt sterk.

Jeg kan virke vel-formulert og verbalt sterk selv, men da har jeg nærmest lært utenat det jeg skal si.

Men takk for svar

Jeg ønsker heller ikke at din datter har asperger. Men siden det har vært grunner for mistanker før synes jeg det er lurt å sjekke, enn om bare for å bekrefte at hun IKKE har asperger. Jeg vet at en utredning er lang og slitsom, men kanskje det vil være verd slitet for å få endelig svar.

Skulle det vise seg at din datter har asperger så er det jo viktig å oppdage så tidlig som mulig, slik at hun får den eventuelle hjelpen hun trenger i fremtiden.

Jeg vil understreke at jeg svarer ut ifra mine egne erfaringer med mine barn, så ikke sikkert dette er reelt for deg. Men jeg skal prøve å forklare hvorfor jeg ikke ville avsluttet utredningen.

Jeg var 100% sikker på at min datter ikke hadde autisme, da hun er helt forskjellig i forhold til sin bror, som fikk diagnosen først. Det de sa på autismeteamet var at jenter er mye vanskeligere å diagnostisere, fordi jenter tilpasser seg mye bedre. Dette gjorde at jeg begynte å tvile, og grublet mye frem og tilbake. Grublingen tok mye energi, og når vi av erfaring visste at skulle hun trenge hjelp ville hun ikke få det en skikkelig utrening. Så bestemte vi oss for å gjennomføre en utredning med det resultatet at hun har autisme hun også.

Nå håper jeg at din datter ikke har asperger, men jeg tenker det hadde vært greit for deg å vite helt sikkert at hun uten tvil ikke har asperger.

[Meg37]

Hei!

Men vet du dette at asperger syndrom forsvinner snart som diagnose? Da vet ikke jeg hva som skjer med oss med asperger, jeg mener hva slags diagnose får man da?

Kanskje ingen.

Noen sier man kommer inn under autismeparaplyen. Men autismeparaplyen er jo ingen diagnose.

Jeg visste ikke at asperger forsvinner som diagnose. Jeg har alltid trodd at asperger og autisme tilhører samme spekter men med ulike utfordringer. Dette har jeg hentet fra autismesiden.no:

En autismespekterforstyrrelse kalles gjerne for en gjennomgripende utviklingforstyrrelse. Det finnes ulike diagnoser innen for spekteret.

• Asperger syndrom (kalles av og til for høytfungerede autisme)

• Barneautisme (kalles autisme, infatil autisme eller Kanner)

• Atypisk autisme

I tillegg har man:

• Retts syndrom

• Annen desintegrativ forstyrrelse i barndommen

• Forstyrrelse med overaktivitet forbundet med psykisk utviklingshemming og bevegelsessterotyper

• Andre spesifiserte gjennomgripende utviklingsforstyrrelser

• Uspesifiserte gjennomgripende utviklingsforstyrrelser

[Meg37]

Jeg ønsker heller ikke at din datter har asperger. Men siden det har vært grunner for mistanker før synes jeg det er lurt å sjekke, enn om bare for å bekrefte at hun IKKE har asperger. Jeg vet at en utredning er lang og slitsom, men kanskje det vil være verd slitet for å få endelig svar.

Skulle det vise seg at din datter har asperger så er det jo viktig å oppdage så tidlig som mulig, slik at hun får den eventuelle hjelpen hun trenger i fremtiden.

Jeg vil understreke at jeg svarer ut ifra mine egne erfaringer med mine barn, så ikke sikkert dette er reelt for deg. Men jeg skal prøve å forklare hvorfor jeg ikke ville avsluttet utredningen.

Jeg var 100% sikker på at min datter ikke hadde autisme, da hun er helt forskjellig i forhold til sin bror, som fikk diagnosen først. Det de sa på autismeteamet var at jenter er mye vanskeligere å diagnostisere, fordi jenter tilpasser seg mye bedre. Dette gjorde at jeg begynte å tvile, og grublet mye frem og tilbake. Grublingen tok mye energi, og når vi av erfaring visste at skulle hun trenge hjelp ville hun ikke få det en skikkelig utrening. Så bestemte vi oss for å gjennomføre en utredning med det resultatet at hun har autisme hun også.

Nå håper jeg at din datter ikke har asperger, men jeg tenker det hadde vært greit for deg å vite helt sikkert at hun uten tvil ikke har asperger.

Det står:

....når vi av erfaring visste at skulle hun trenge hjelp ville hun ikke få det en skikkelig utrening....

Det skal stå:

....når vi av erfaring visste at skulle hun trenge hjelp ville hun ikke få det UTEN en skikkelig utrening......

Beklager

[Madelenemie]

Jeg ønsker heller ikke at din datter har asperger. Men siden det har vært grunner for mistanker før synes jeg det er lurt å sjekke, enn om bare for å bekrefte at hun IKKE har asperger. Jeg vet at en utredning er lang og slitsom, men kanskje det vil være verd slitet for å få endelig svar.

Skulle det vise seg at din datter har asperger så er det jo viktig å oppdage så tidlig som mulig, slik at hun får den eventuelle hjelpen hun trenger i fremtiden.

Jeg vil understreke at jeg svarer ut ifra mine egne erfaringer med mine barn, så ikke sikkert dette er reelt for deg. Men jeg skal prøve å forklare hvorfor jeg ikke ville avsluttet utredningen.

Jeg var 100% sikker på at min datter ikke hadde autisme, da hun er helt forskjellig i forhold til sin bror, som fikk diagnosen først. Det de sa på autismeteamet var at jenter er mye vanskeligere å diagnostisere, fordi jenter tilpasser seg mye bedre. Dette gjorde at jeg begynte å tvile, og grublet mye frem og tilbake. Grublingen tok mye energi, og når vi av erfaring visste at skulle hun trenge hjelp ville hun ikke få det en skikkelig utrening. Så bestemte vi oss for å gjennomføre en utredning med det resultatet at hun har autisme hun også.

Nå håper jeg at din datter ikke har asperger, men jeg tenker det hadde vært greit for deg å vite helt sikkert at hun uten tvil ikke har asperger.

Hei!

Okey, hvor eksakt ble din datter utredet?

Vi bor i Oslo og jeg tror kompetansen på jenter med asperger er dårlig i oslo.

[Meg37]

Hei!

Okey, hvor eksakt ble din datter utredet?

Vi bor i Oslo og jeg tror kompetansen på jenter med asperger er dårlig i oslo.

Vi bor på vestlandet så min datter ble utredet ved autismeteamet på Haukland sykehus i Bergen. Der er det fagfolk med spesialisering innen autisme.

[Madelenemie]

Jeg visste ikke at asperger forsvinner som diagnose. Jeg har alltid trodd at asperger og autisme tilhører samme spekter men med ulike utfordringer. Dette har jeg hentet fra autismesiden.no:

En autismespekterforstyrrelse kalles gjerne for en gjennomgripende utviklingforstyrrelse. Det finnes ulike diagnoser innen for spekteret.

• Asperger syndrom (kalles av og til for høytfungerede autisme)

• Barneautisme (kalles autisme, infatil autisme eller Kanner)

• Atypisk autisme

I tillegg har man:

• Retts syndrom

• Annen desintegrativ forstyrrelse i barndommen

• Forstyrrelse med overaktivitet forbundet med psykisk utviklingshemming og bevegelsessterotyper

• Andre spesifiserte gjennomgripende utviklingsforstyrrelser

• Uspesifiserte gjennomgripende utviklingsforstyrrelser

Hei!

Ja ja, men den blir borte fra 2012.

Fra DSM-IV, vet ikke da hva som skjer videre med de med asperger.

Takk for din informasjon om din datter, jeg skal tenke meg mer om, men som sagt min psykiater har også uttalt at hun ikke tror min datter har asperger syndrom fordi hun nettopp er for flink muntlig.

Men jeg skal spørre henne pga av det du nå skrev, en gang til.

[Madelenemie]

Vi bor på vestlandet så min datter ble utredet ved autismeteamet på Haukland sykehus i Bergen. Der er det fagfolk med spesialisering innen autisme.

Hei!

Okey,

Det har vært litt snakk om at vi skulle til Australia, men så til Sverige, fordi kompetansen i Norge er så dårlig.

Min datter kan ikke sammenlignes med meg, verken nå eller som barn, hun er mye bedrefungerende, men så sier noen at det kan nettopp jenter med asperger være osv...

Ikke vet jeg, men da er det vel nesten ikke noen vits med en diagnose hvis man fungerer så problemfritt tenker jeg.

[Meg37]

Hei!

Ja ja, men den blir borte fra 2012.

Fra DSM-IV, vet ikke da hva som skjer videre med de med asperger.

Takk for din informasjon om din datter, jeg skal tenke meg mer om, men som sagt min psykiater har også uttalt at hun ikke tror min datter har asperger syndrom fordi hun nettopp er for flink muntlig.

Men jeg skal spørre henne pga av det du nå skrev, en gang til.

Jeg glemte å nevne det, men da min sønn ble utredet var det en liten diskusjon om han hadde asperger eller autisme. Men autismeteamet slo raskt fast at han ikke hadde asperger fordi han hadde så dårlig språk. Det var vel andre grunner også men det var det dårlige språket de nevnte.

Jeg ble forklart av en fagperson som ikke er spesialist innen autisme/asperger, at personer som har asperger ofte er gode i språk. Barn med autisme er som regel dårlig i språk eller utvikler språket senere en gjennomsnittet, mens det var motsatt med asperger. Barn med asperger har ofte veldig godt språk, utvikler språket tidlig og snakker gjerne veldig godt og voksent.

Nå er jeg ingen ekspert på dette området, så jeg kan ikke si om dette er korrekt. Men disse uttalelsenegjorde at jeg trodde en ikke kunne avvise asperger pga. godt språk.

Bare for å ha nevnt det. At din datter er god muntlig trenger ikke å bety noe annet enn at hun er en ung jente med god språk.

[Gjest Ingen ekspert, men..]

Hei!

Ja min datter er også faglig flink, hun har ganske mye kunnskap til å være 6 år om saker og ting, feks verdensrommet, da hun sitter med dataprogrammer om dette og lignende emner. Hun har aldri lekt med dukker, men det har heller ikke storesøster som ikke har asperger.

Men hun kan også lese rellativt greit og er flink i matematikk på sitt nivå, hennes favorittfag.

Samt hun har meget god hukommelse, hun husker feks så mange sanger at andre kan si "Er det mulig hvordan klarer hun?", vers etter vers etter vers.

Jeg er ingen ekspert hva gjelder autismespekter-lidelser, så får unnskylde hvis jeg tar feil...men er det ikke hovedsaklig sosialt samspill og relasjoner mennesker med asperger sliter med? Mens de kan være svært flinke i teoretiske emner, spesielt hvis det er noe som interesserer dem? Jeg tenker også at personer med as kan være flinke til å snakke om seg selv og "sine ting", mens smalltalk, samt det å lese andre folks reaksjoner og tilpasse samtalen deretter, er vanskeligere for de med diagnosen. Hvordan fungerer din datter sosialt, med barn på sin egen alder?

[Gjest håper det beste for dere]

Hei!

Ja min datter er også faglig flink, hun har ganske mye kunnskap til å være 6 år om saker og ting, feks verdensrommet, da hun sitter med dataprogrammer om dette og lignende emner. Hun har aldri lekt med dukker, men det har heller ikke storesøster som ikke har asperger.

Men hun kan også lese rellativt greit og er flink i matematikk på sitt nivå, hennes favorittfag.

Samt hun har meget god hukommelse, hun husker feks så mange sanger at andre kan si "Er det mulig hvordan klarer hun?", vers etter vers etter vers.

''Samt hun har meget god hukommelse, hun husker feks så mange sanger at andre kan si "Er det mulig hvordan klarer hun?", vers etter vers etter vers.''

Min datter også. Allerede som veldig liten kunne hun huske samtaler i en tegnefilm etter bare å ha sett den en gang eller to, og gjengi dem ordrett når hun f.eks hadde sett på Franklin. (han skilpadden) Likedan med barnebøker vi introduserte for første gang. Det tok ikke lange tida før ordene (teksten) satt som et skudd. Og sanger tok/tar hun også veldig lett. Folk måpte da hun briljerte med dette som liten. :-)

Hun er nå 12 år og har inntil nylig vært veldig skoleflink. Men nå er hun dessverre i en periode hvor skolen interesserer henne midt bak... Er vel puberteten, kanskje?

[Madelenemie]

Jeg er ingen ekspert hva gjelder autismespekter-lidelser, så får unnskylde hvis jeg tar feil...men er det ikke hovedsaklig sosialt samspill og relasjoner mennesker med asperger sliter med? Mens de kan være svært flinke i teoretiske emner, spesielt hvis det er noe som interesserer dem? Jeg tenker også at personer med as kan være flinke til å snakke om seg selv og "sine ting", mens smalltalk, samt det å lese andre folks reaksjoner og tilpasse samtalen deretter, er vanskeligere for de med diagnosen. Hvordan fungerer din datter sosialt, med barn på sin egen alder?

Hei!

Ja men å være flink å snakke er rellativt. Man kan ha tilegnet seg et stort ordforråd, men å bruke dette adekvat er noe annet.

Man kan virke flink når man snakker om sitt yndlingstema som man kanskje her lest en masse om, eller sett sin yndlingsdokumentar for tiende gang. (selvfølgelig kan man da imponere)

Men spontant gjøre rede for sin situasjon når spørsmål kommer brått og uforberedt, det er i følge min psykiater uvanlig for aspergere.

Det er dette min datter fikk til i dag, mens mine sønner ville sittet tause, sagt, vet ikke, og sett en annen vei, så svarte min datter godt på alle spontane spørsmål. Det var ikke de mest vanskelige, men likevel...

[Madelenemie]

''Samt hun har meget god hukommelse, hun husker feks så mange sanger at andre kan si "Er det mulig hvordan klarer hun?", vers etter vers etter vers.''

Min datter også. Allerede som veldig liten kunne hun huske samtaler i en tegnefilm etter bare å ha sett den en gang eller to, og gjengi dem ordrett når hun f.eks hadde sett på Franklin. (han skilpadden) Likedan med barnebøker vi introduserte for første gang. Det tok ikke lange tida før ordene (teksten) satt som et skudd. Og sanger tok/tar hun også veldig lett. Folk måpte da hun briljerte med dette som liten. :-)

Hun er nå 12 år og har inntil nylig vært veldig skoleflink. Men nå er hun dessverre i en periode hvor skolen interesserer henne midt bak... Er vel puberteten, kanskje?

Hei!

Ja det er rart, min eldste sønn hadde nærmest klisterhjerne en stund, men nå er det kanskje interessen for visse skolefag som er nedadgående, jeg ser han fortsatt husker det han er interessert i godt.

Jeg mistet min gode hukommelse, jeg vet ikke hvor:)

Kanskje jeg bare har så mye å tenke på og ta ansvar for.