NHD: "Tom" behandling?

[marlenexxx27]

Noen mennesker som sliter psykisk sier at de foretrekker å ikke tenke på det som er vanskelig, så de sørger for å alltid være opptatt med et eller annet som tar oppmerksomheten vekk fra dem selv (tv-titting, f.eks.). Og så sier de at de vonde følelsene de har foretrekker de å skyve unna, siden det er så fælt å slippe dem til.

Kan man bli bedre av samtaleterapi når man unngår plagene sine på dette viset? Det hadde jo vært fint. Eller må psykologen tvinge folk til å "kjenne etter"? Men da kan de få det enda verre...

[cathlin]

Det kommer helt an på hva behandler og hjelpsøkende blir enige at han eller hun vil oppnå i behandlingen, hvilken livssituasjon denne er i forøvirg, om han eller hun har et nettverk/støtte ellers osv.

I tillegg må man også bruke tiden til hjelp, det er et eller annet uttrykk som heter noe med ting til rett tid.

[Gjest xbellax]

Det er ikke alltid nødvendig å grave rundt i gjørmen for å bli bedre. Av og til er det å rette blikket fremover og gradvis sette den ene foten foran den andre den aller beste medisin, for det er tross alt i fremtiden du skal tilbringe det meste av ditt liv. Akkurat slik Cath skriver avhenger det av mange faktorer og umulig å svare på på et generelt grunnlag. Det man uansett skal passe på er å ikke ende opp med å leve halvveis, at man unngår noe så sterkt at livet og livskvaliteten blir kraftig redusert, da er man tvunget til å gripe fatt i skuffer og skap og gjøre en skikkelig vårrengjøring.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg har mange ganger oppfordret folk til i hverdagslivet å vende blikket bort fra seg selv og det vanskelige og utover i verden og fremover. I dagliglivet er dette hensiktsmessig.

Når en derimot har avsatt tid til å jobbe med seg selv, som i en behandlingstime, må en ha fokus på de områdene i livet som ikke mestres og er vanskelige. Skal en kunne endre tanker og adferd, må en tørre å se utfordringene i øynene. Tørre å kjenne på følelsene og ta opp kampen med det som er vondt og vanskelig.