Merlenoir Skrevet 6. mai 2011 Skrevet 6. mai 2011 Gjennom mange år har jeg slitt med en spiseforstyrrelse, men aldri blitt tatt på alvor. Jeg er ikke tung nok, jeg spiser ikke enorme mengder, jeg kaster ikke opp og jeg sulter meg ikke. Altså ikke alvorlig? Jeg har vært slave av høykalorimat, det har styrt livet mitt, kroppsbildet mitt er fucka i så stor grad at jeg føler meg sosialt handikappet, og selvfølelsen - vel, det er bare hat og skam. Det har vært så ille at jeg har vært suicidal. Flere ganger nevner jeg det, men svaret jeg får er "spis et eple i stedet" og "klarer du å holde deg unna sukker i en uke er det gjort". Det er ikke slik. Det handler om kontroll av følelser, og sukkeravhengigheten kommer selvsagt i tillegg. Så møter jeg en psykolog som sier "tvangsspising". H*n mener det jeg putter i meg brukes på samme måte som folk med en ocd gjør en handling: for å unngå angst. Angst? Nei, det har jeg vel ikke, bare litt urolig av og til? Jeg kutter ut all spising jeg har drevet med i skammens smug, og hva skjer? Angsten står som en vegg mellom meg og alt annet. Men for første gang har jeg blitt tatt på alvor, for første gang ser jeg håp fordi jeg forstår. Hadde bare flere behandlere vært like opplyste... http://www.iks.no/iks/spiseforst/typer_spis/tvangsspising/ 0 Siter
tjohei Skrevet 7. mai 2011 Skrevet 7. mai 2011 Jeg unngår også å søke hjelp fordi jeg regner med at jeg får høre at jeg må bare skjerpe meg og at jobben må jeg gjøre selv. Ser ikke noe vits i å søke hjelp for min tvangsspising eller trøstespising da. 0 Siter
Merlenoir Skrevet 7. mai 2011 Forfatter Skrevet 7. mai 2011 Jeg unngår også å søke hjelp fordi jeg regner med at jeg får høre at jeg må bare skjerpe meg og at jobben må jeg gjøre selv. Ser ikke noe vits i å søke hjelp for min tvangsspising eller trøstespising da. Hvor lenge har du slitt? Krev. Tenk over hvilke konsekvenser spisingen har for deg, og presenter dem. Skriv ut det jeg linket til i iks, og ta det derfra. Jeg har så langt kuttet alt sukker, i håp om å bli kvitt den fysiske avhengigheten. Tidvis kutter jeg også andre ting, men får som nevnt veldig mye angst. Har medisiner mot dette, men de er avhengighetsskapende (tror jeg), så jeg vil ikke bruke dem for ofte. Jeg har også meldt meg inn i iks, i håp om å få hjelp derfra. Tenk om vi kunne klare dette sammen? 0 Siter
tjohei Skrevet 11. mai 2011 Skrevet 11. mai 2011 Hvor lenge har du slitt? Krev. Tenk over hvilke konsekvenser spisingen har for deg, og presenter dem. Skriv ut det jeg linket til i iks, og ta det derfra. Jeg har så langt kuttet alt sukker, i håp om å bli kvitt den fysiske avhengigheten. Tidvis kutter jeg også andre ting, men får som nevnt veldig mye angst. Har medisiner mot dette, men de er avhengighetsskapende (tror jeg), så jeg vil ikke bruke dem for ofte. Jeg har også meldt meg inn i iks, i håp om å få hjelp derfra. Tenk om vi kunne klare dette sammen? Jeg vil greie dette. Skal redusere sukkerinntaket og heller spise litt frukt, grønnsaker og mørk sjokolade. Det er uansett jeg som må gjøre jobben, og da burde jeg greie det alene. Jeg har ikke råd til å betale for behandler. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.