Er det noen vits i å snakke om dette i timen?

[Gjest ufrivillig usosial]

Behandleren min kan ikke gjøre noe med det uansett. Er det da noen vits i å snakke om det?

Feks. at jeg etter å ha gjort alt mulig for å knytte vennskap og bli mer sosial, fremdeles føler meg ensom. At jeg synes det virker som om folka jeg møter er mest opptatt av å få et høyere Facebookvenn-tall og muligheter til å gjøre noe av og til hvis ikke noe mer interessant dukker opp, heller enn å knytte sterke bånd og bli et fast innslag i hverandres liv.

At jeg derfor har mistet litt av energien. Jeg er kanskje litt sær angående hvilke folk jeg liker, men jeg har i flere år nå gått inn for å gi alle en sjanse, selv om de først kan virke ureflekterte og mest opptatt av seg selv.

Jeg har det kjempebra når jeg er på tur sammen med folk jeg trives sammen med. Det er hverdagen som er kjip, og helgene hvis jeg ikke har planer. Får en klump i magen og stresser med å avtale noe så jeg slipper å sitte inne alene hele helgen. Jeg trives i eget selskap, men helst når det er frivillig og ikke virker uendelig.

Er det jeg som er problemet, aner jeg ikke hva det er jeg gjør galt. Da kan ikke behandleren hjelpe meg uansett.

[Merlenoir]

Jeg ville tatt det opp med behandleren, så kan dere kanskje sammen prøve å finne ut hva du kan fylle ensomheten med.

Been there...

[Gjest ufrivillig usosial]

Jeg ville tatt det opp med behandleren, så kan dere kanskje sammen prøve å finne ut hva du kan fylle ensomheten med.

Been there...

Problemet er ikke å fylle den, jeg har mye å foreta meg. Problemet er at jeg gjerne vil ha andre som et fast innslag, som en slags familie, ikke bare noen jeg ser tredjehver uke.

[Merlenoir]

Problemet er ikke å fylle den, jeg har mye å foreta meg. Problemet er at jeg gjerne vil ha andre som et fast innslag, som en slags familie, ikke bare noen jeg ser tredjehver uke.

Ville tatt det opp uansett

[Cilien]

Ta det opp.Det kan jo være dere kan arbeide med årsaker til at det blir slik du har det nå.

Uansett kan du jo ta opp ting som du føler er viktige for deg, og så er det jo opp til psykologen å avgjøre om dere skal arbeide videre med det. Du trenger m.a.o. ikke gjøre psykologens jobb på forhånd med å sensurere deg selv.

[Gjest xbellax]

Selvsagt tar du det opp. "Behandleren min kan ikke gjøre noe med det uansett", behandleren din kan gjøre fint lite med det meste du strever med, det er det du som skal. Dette plager deg og du føler deg ensom, gyv på med dette i timen, det er viktig at du bruker den tiden du har for alt den er verdt og dette er absolutt viktig.