Dissosiativ lidelse

[Gjest Ida Henriette]

Hei! Jeg er en jente på 22 år som begynner å tro at jeg har dissosiativ lidelse. Ikke den alvorligste som identitetsforstyrrelse, men jeg opplever meg selv som forskjellige ulike personligheter, mange personligheter av meg selv. Det er egentlig det som får meg til å komme gjennom hverdagen, ved å veksle mellom disse. Jeg velger å si "hver enkelt personlighet til hvert sitt bruk". Det går mye automatikk i det. Har som hovediagnose emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse, post-traumatisk stress og bulimi. Jeg opplever også at jeg "forsvinner" litt iblant. Jeg er tilstede men "ingen hjemme" hvis du forstår? Det kan skje hvis jeg f.eks går på mølla på treningssenteret, og så skvetter jeg voldsomt til hvis noen kommer inn i rommet. Da vokner jeg til igjen, men kan ikke huske å ha gått på mølla det siste kvarteret selv om jeg tydeligvis har gjort det. Er ofte plaget med hukommelsen min, men ikke tenkt noe spesielt over det før nå i det siste. Ifjor var det verre, da kunne jeg ha en samtale med en nær venn og plutselig forsvinne i samtalen og tenke "hva i all verden er det vi snakker om..?" Så husket jeg ingenting av samtalen vår, og ble temmelig overrasket når vennen min fortalte hva vi hadde snakket om. Måtte gå flere runder med meg selv å lure på om det var jeg som var blitt gal, eller vennen min som løy (selv om jeg vet at han ikke gjorde det) Høres dette ut som en dissosiativ lidelse? Eller er det bare jeg som er litt sliten? Hvordan behandles evt dette, og hvordan er prognosene? Hva skal til for å sette denne diagnosen? Det som gjør meg litt oppgitt i hele situasjonen er at andre overhode ikke ser mine problemer, siden jeg skjuler all smerten så godt inni meg når den "sterke" personligheten dukker opp. Jeg klarer ikke utrykke meg ved kroppspråk overhode, når jeg snakker høres alt ut som kalde ord. Hjemme bak husets 4 vegger er jeg helt falleferdig med selvdestruktive handlinger og selvmordstanker... Jeg går til psykolog (har gjort det i 1 år) men det er ikke engang lett for behandleren å se mine problemer. Selv om jeg sier ting som de er.

[Gjest pointless]

Hei! Jeg har ikke lest hele innlegget ditt, men vil bare si hva jeg tror om "ulike personligheter". Ofte (kanskje hver dag) forholder en seg til ulike mennesker og ulike situasjoner, og etter min mening er det bare et sunnhetstegn at en da kan gjøre nytte av de ulike sidene i ens personlighet.

Altså, jeg tror ikke noen har flere personligheter, men heller flere sider av personligheten. Alt er jo deg, enten du oppfører deg/tenker slik eller sånn i møte med ulike ting.