Depresjon

[Gjest C.S.M]

Hei. Min mor har de siste månedene slitt med seg selv. Hun spiser lite og klager mye over livssituasjonen sin. Hun har gått ned i vekt den siste tiden pga lavt matinntak. Nå for tiden hender det at hun i tillegg bryter ut i gråt innimellom og sier hun er stygg og at hun ikke har klær hun kan gå med selv om hun har det (men ingenting er fint nok) osv. Vi kan gå i timesvis på butikken for å finne klær, men ingenting er bra nok for henne. Hvis ikke det er klær så mangler, så finner hun seg alltid et nytt problem som hun engster seg for og grubler veldig på. Hun er heller ikke så interessert i det andre har å fortelle lenger. Hun sitter som regel inne og har gardinene trekt for slik at det blir mørkt i rommet og er inne stort sett hele tiden. Vi skal selge huset nå, og har hatt litt problemer med å få solgt. Jeg tror det er en av tingene som har gjort at hun har blitt sånn som hun er nå. Hun har hatt noen dager der hun har vært litt bedre, men det er ikke ofte det skjer. Hun spør ofte om vi ikke kan hjelpe henne, men jeg vet ikke hvordan. Når jeg sier til henne at hun virker veldig deprimert og bør søke hjelp hos legen sin, vil hun ikke det og sier hun skal ta seg sammen (noe hun ikke har klart enda). Hun nekter å oppsøke fastlegen pga hun ser på det som et nederlag siden hun er helsearbeider selv, og "de blir jo ikke deprimerte" Har du noen råd om hva vi som familie kan gjøre for å hjelpe henne til å søke hjelp. Føler det er så håpløst når hun ikke søker hjelp selv. Jeg kan jo ikke akkurat tvinge henne inn på legekontoret heller. Mvh C.M

[Gjest xbellax]

Hun har helt tydelig svært mange depressive symptomer og må til lege. Hadde dette vært min mor hadde jeg kjørt noe hardere på, "kom igjen, dette må vi", ikke gitt henne så mange valg. Gir du en deprimert person valg eller for mange spørsmål blir det rett og slett for overveldende og vedkommende blir heller sittende i den samme stolen. Våg å ta litt styringen her, våg at hun blir irritert på deg, det er depresjonen som ikke orker å dra til lege. Hun hadde trolig forlangt at du gikk til lege og fikk hjelp om dette gjaldt deg. Vi må våge å bry oss når det gjelder depresjon, det er en livsfarlig sykdom.

[Gjest Svarttrost]

''Når jeg sier til henne at hun virker veldig deprimert og bør søke hjelp hos legen sin, vil hun ikke det og sier hun skal ta seg sammen (noe hun ikke har klart enda). Hun nekter å oppsøke fastlegen pga hun ser på det som et nederlag siden hun er helsearbeider selv, og "de blir jo ikke deprimerte''

Tror moren din har noen innrømmelser å gjøre for å kunne gå til legen og få hjelp, noe jeg er enig med deg i at hun trenger. Det virker som om hun er langt nede, og da trenger en ting med en bestemt teskje.

1. Hun må innse at hun bare er et menneske. Tenk hvordan verden hadde vært for dem hun skulle hjelpe, om hun i kraft av å være helsearbeider var som en maskin?

2. Det å søke hjelp er IKKE et svakhetstegn, men en styrke. Ser hun ned på dem hun hjelper?

3. Ved å nekte å søke hjelp lærer hun deg at det er slik det bør være (jeg vet ikke hvor gammel du er). Mener hun virkelig det?

Fungerer ikke dette ville jeg bedt henne oppsøke legen for å sjekke om det er noe somatisk, og så kontaktet legen i forkant og forklart situasjonen. Med andre ord lurt henne dit.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

I dette tilfellet ville jeg bedt fastlegen hennes om å ta seg en tur innom henne.