Lei meg

[laban]

De er slett ikke grusomme! Det er helt vanlige folk bare. Som snakker helt vanlig, småler og jabber. Det er da overhodet ingen som gjør sånt for å plage eller mobbe. ;0)

De er jo ikke ansvarlige for min situasjon, og har null mulighet til å sette seg inn i mine sko. Kanskje de er litt misunnelige også, ettersom jeg er med barna i den grad de bare kan drømme om. (De kan heller ikke sette seg inn i det å aldri slippe unna barna... ;0P ) Vi er bare forskjellige, lever forskjellige liv.

Joda, jeg tror du har rett i den framstillingen - som er litt annerledes enn din første beskrivelse, der jeg fikk inntrykk av at du nesten tok det som en fornærmelse at noen ville inkludere deg i samtalen.

Det er ikke så lett når man ikke kjenner hverandre. Det er ikke sånn at man nødvendigvis føler seg kjempevellykket i slike sammenhenger selv om man aldri så mye kan krysse av for utdannelse, jobb og selveierbolig :-|

[Lillemus]

Jeg synes et minimum av sosiale antenner betyr at man ikke sier "Det hadde ikke jeg orket!" eller "Da hadde jeg kjedet meg!" om noen hinter til eller sier at de er uføretrygdet, på attføring eller lignende.

Det handler jo ikke om å "orke" og være hjemme eller bekymringer for at man kjeder seg - det handler om sykdom.

Så jeg sier meg enig med laban; hva slags mennesker er dette som ikke skjønner slikt?

''Jeg synes et minimum av sosiale antenner betyr at man ikke sier "Det hadde ikke jeg orket!" eller "Da hadde jeg kjedet meg!" om noen hinter til eller sier at de er uføretrygdet, på attføring eller lignende.''

Apropos manglende sosiale antenner - den første gangen en venninne av meg kom på besøk til kjæresten min (og meg da!) steg hun ut av bilen sin på gårdsplassen, så seg rundt og utbrøt:"Her ville ikke jeg bodd nei!" Trivelig velkomsthilsen...

Som om vi selv ikke vet hvordan beliggenheten på huset er liksom... Jeg var lei meg lenge etterpå husker jeg, men ble så perpleks der og da at jeg ikke fikk sagt noe.

[Angustia]

Jeg synes et minimum av sosiale antenner betyr at man ikke sier "Det hadde ikke jeg orket!" eller "Da hadde jeg kjedet meg!" om noen hinter til eller sier at de er uføretrygdet, på attføring eller lignende.

Det handler jo ikke om å "orke" og være hjemme eller bekymringer for at man kjeder seg - det handler om sykdom.

Så jeg sier meg enig med laban; hva slags mennesker er dette som ikke skjønner slikt?

''Jeg synes et minimum av sosiale antenner betyr at man ikke sier "Det hadde ikke jeg orket!" eller "Da hadde jeg kjedet meg!" om noen hinter til eller sier at de er uføretrygdet, på attføring eller lignende.''

100% enig! Jeg faller ofte i fella og spør nye mennesker "Hva driver du med, da" eller noe liknende, men ville aldri kommet med nedlatende kommentarer om de var "hjemmeværende" uansett grunn (som jeg for øvrig ikke har noe med).

Prøver å lære barna mine at alle har sin funksjon, og de færreste yrker er mindre verdt enn andre.

For å briljere litt: Min eldste uttalte "Det må være kjedelig å vaske, og "vaffal" de ekle doene" da jeg henta henne på SFO. Før jeg rakk å svare henne sa ho: "Men viss ingen hadde gjort det, måtte vi stenge skolen." Ja. *stolt*!

[trollemor;o)]

''Hva betyr vel høye stillinger og fine jobber? Ingenting!!''

Det kan da bety svært mye for en som innehar en slik stilling. Det er et mål for mange å ha en jobb de finner spennende og utfordrende, gjerne med mye frihet og mulighet til å påvirke. Da kan en slik stilling bety svært mye for den personen.

Man trenger ikke rakke ned på hva andre har for å hevde seg selv. For noen er det viktigste å komme seg opp av senga hver morgen, fordi de er syke, eller ha masse tid til barna. For andre er det viktigste at de lykkes med hobbyen sin.

Det må ikke bli uglesett å ønske seg en suksessfull karriere eller å være stolt av egne prestasjoner i den sammenheng. Det betyr ikke at man ser ned på andre.

Det sier jeg da heller ikke, men for MEG betyr status og høye stillinger ingenting. Samtidig er jeg glad at det finnes mennesker som liker slike jobber, vi trenger jo de!

Det jeg mener er at en vaskedame (vet at det ikke heter det i dag) er like verdifull og gjør en minst like viktig jobb som de som er høyt på strå og kan bestemme osv. Det e DET jeg vil frem til. trådstarter trenger ikke sammenligne seg med alle andre, men prøve å lete etter positive ting i sitt eget liv. Om hun aldri har lykkes i jobbsammenheng så har hun sikkert andre kvaliteter som kan være av stor verdi.

[trollemor;o)]

De som har høye stillinger og fine jobber er ikke nødvendigvis overfladiske mennesker. Det er lov å fortelle hva man gjør i sosiale sammenhenger uten at det tolkes overfladisk.

neida, det var litt teit av meg å skrive det, men det ER mange høyt på strå som eeeelsker å snakkeom jobben og alt de gjør og får til og hvor uhyre viktige de er... Men jeg kjenner jo også de som er helt normale.

[Sør]

Du och jag... *klemme* Og det gøyeste er når en av dem oppdager at du er taus, og vil inkludere deg i samtalen. Og spør så høyt at alle de andre blir stille. Og så sitter du der og stammer mens fem seks fjes ser oppmerksomt høflig på deg.

Og når du har svetta oppover, stammet igjennom en delvis sammenhengende historie. Som er helt adekvat. Så er det alltid en av dem som må si noe slikt som at "gud jeg hadde blitt gal av å bare gå hjemme..men det er jo fint at du trives da.."

Dermed er samtalen over på barselpermisjonen og hvor lykkelige alle var når far tok sin del, så de kunne gå tilbake til jobben og LEVE igjen.

Hehehehe.. jepp. Been there. Faktisk skjer det hele tida. ;0)

Da svarer du bare "leiemorder", og smiler søtt! :-)

Med vennlig hilsen