Spm. dagdrømmer/virkelighetsflukt

[Gjest Ung30]

Hei, skrev samme spørsmålet på åpent forum, men får bedre svar av deg. Har de siste året tenkt over at jeg har hatt en tendens til å dagdrømme eller henfalle i min egen tankeverden der jeg har stengt alt ute. Husker da vokste opp som barn og til nå i voksen alder så dagdrømte jeg hele tiden om å være en annen person, annet sted eller generellt om helt andre ting. Da jeg var liten kunne jeg sitte i timer i min egen verden. Prate med andre så kunne falle inn i min egen verden igjen under samtalen. Fikk med meg veldig lite av samtalene og skolegangen ble helt mislykket. Å være i min egen drømmeverden var normalen og ikke unntaket. Hadde det vært untaksvis så hadde det ikke vært et problem, men 24/7 er mye.Det var så ille tidligere at jeg ikke klarte å følge med på skolen og å få eller holde på jobber. Fant vel tilslutt en jobb jeg passet i som jeg fortsatt har, men er litt lei den. Var aldri tilstede mentalt men svima rundt i mine egne tanker. Ble borte mentalt under samtaler og begynte å tenke på helt trivielle ting. Klarte aldri å være tilstede i nuet. Ble kraftig mobbet på skolen, hadde lite med venner og hadde en mor som ikke gjorde noe annet enn å bruke kjeft. Hadde noen slags spenning eller klump i hodet som er blitt mer borte de siste årene. Er dette normalt eller tegn på at jeg har hatt et eller annet psykisk som jeg så smått har begynt å komme ut av? Vil medisiner hjelpe? Eller annen form for terapi som vil hjelpe? Har prata med psykologer tidligere, men ingen som har kommet med noe fornuftig svar eller hjelp.

[Gjest xbellax]

Dette har pågått over så lang tid at jeg ville søkt hjelp. Du skriver at ingen behandlere har noen gode råd til deg, da har du ikke truffet behandlere som kan faget sitt, let videre. Av det lille du skriver ser jeg mange gode grunner til hvorfor du forsvant i din egen verden.

Forsøk også i mellomtiden og øv deg på å være tilstede, en time av gangen. Dersom du feks er på butikken og handler, snakk med deg selv (inni deg..), forklar for deg selv og beskriv hva du gjør, helt konkret og banalt. Dette for å tvinge degselv til å være tilstede og bevisst. Prøv det over tid, fokuser på helt enkle ting og se om du klarer å følge opp med å være tilstede. Jeg håper du finner noen som kan veilede deg og gi deg noen gode råd.