Psykisk?

[Gjest ønsker dem alt godt]

Personen får "anfall", vondt i brystet og faller sammen. Har diabetes, de har tatt EKG og andre tester. Legevakt i dag etter nytt "anfall", ville legge han inn til observasjon men han nektet. Har hatt sykehusopphold nylig. Men høres ikke dette psykisk ut?

I tilegg griner og skjelver han, hvorfor ser ikke legene at det er psykisk?

[Gjest xbellax]

Fordi de må utelukke at dette ikke har fysiologiske årsaker, de er grundige og gjør en god jobb. Når man har luket vekk alt dette kan man nærme seg det psykiske.

[Gjest ønsker dem alt godt]

Fordi de må utelukke at dette ikke har fysiologiske årsaker, de er grundige og gjør en god jobb. Når man har luket vekk alt dette kan man nærme seg det psykiske.

Vel jeg mener de bruker unødvenig lag tid på ting, så dette var psykisk med en gang det begynte, tenkte det var panikk anfall siden jeg har slitt med det selv. De har brukt masse ressurser på det, sykehusopphold og ambulanse styr.

I går var han til lege, som sa det var panikkangst. Men enda er det ikke over, enda flere blodprøver og styr. Ikke fikk han noe for det heller! Kunne fått noe beroligende, tenker ikke KUN på han men også de rundt....bla barn. Det er IKKE morsomt å oppleve det gang på gang, at en voksen mann oppfører seg slik. Ser ut som han er døden nær, det skaper "arr" i sinnet hos et barn.

[Gjest xbellax]

Vel jeg mener de bruker unødvenig lag tid på ting, så dette var psykisk med en gang det begynte, tenkte det var panikk anfall siden jeg har slitt med det selv. De har brukt masse ressurser på det, sykehusopphold og ambulanse styr.

I går var han til lege, som sa det var panikkangst. Men enda er det ikke over, enda flere blodprøver og styr. Ikke fikk han noe for det heller! Kunne fått noe beroligende, tenker ikke KUN på han men også de rundt....bla barn. Det er IKKE morsomt å oppleve det gang på gang, at en voksen mann oppfører seg slik. Ser ut som han er døden nær, det skaper "arr" i sinnet hos et barn.

Et barn er nok ikke så skjørt. Det trenger ikke skape arr så lenge man snakker om det og forklarer. Det er mye skummelt og angstskapende barn møter i denne verden, og hvordan de takler dette avhenger i aller største grad av hvordan vi voksne oppfører oss. Reagerer vi hysterisk og stresset, så ja, da blir det skremmende. Dersom vi forsøker å reagere mer rolig og fattet, selv om vi er redd, vil det være med på å roe ned situasjonen. Snakk med barnet, forklar hva som skjer.

Ja, det er meget mulig vedkommende har angstanfall. Men dersom, og spesielt, om disse anfallene kommer som lyn fra klar himmel, gjerne uten kjent "psykisk" sykdomshistorie, da gjør dette personalet en utmerket jobb. De tar sin pasient på alvor og de gjør det de må gjøre i en slik situasjon. Det er langt bedre at en mann, kanskje i risikogruppen for hjerteinfarkt eller andre livstruende sykdommer, sjekkes 1 gang for mye enn at han blir sendt hjem og senere dør. Dersom du er av den oppfatning av at dette er angst, så kan du kanskje nevne det for ham, spør om han har følt seg stresset i det siste, om han har hatt mye å tenke på. Det vil likevel ikke endre det faktum at helsepersonalet ser seg nødt til å gjennomføre diverse undersøkelser.