Ombestemt meg.

[Madelenemie]

Hei!

Etter å ha lest en del her nå om eupf og andre lignende pf. syns jeg jammen livet må være vanskelig hvis man lider av dette.

Da tenker jeg at jeg er heldig som bare har asperger syndrom.

Ja for foruten min mann er det ikke mange mennesker som blir sinte på meg. Det er hjemme jeg sliter med min manns temperament.

Ute i verden er mennesker hyggelige mot meg, unntatt noen få ganger og jeg skal ikke ta de historiene her, jeg skriver et annet sted om dem. (fordi disse skyldes misforståelser) Det viser seg nå at flere av dem skyldtes min opplevelse og ikke heller var noen realitet, da blir jeg jo enda gladere når det egentlig skyldtes at jeg misforstod.

Det er ikke så ille da å ha asperger syndrom bare jeg får meg en utdanning og en jobb etter hvert. (men lege kan jeg ikke bli selv om jeg liker synet av ambulanser og da kjenner på et savn)