Madelenemie

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tror du kan ha nytte av å lese fra disse to linkene:

http://no.wikipedia.org/wiki/Politisk_korrekthet

http://www.snl.no/.sml_artikkel/tabu

[Madelenemie]

Hei!

Dette var nyttig informasjon, jeg skal lese det igjen og kanskje rett og slett ta det med meg.

Nå begynner jeg å skjønne hvorfor jeg PLUTSELIG når jeg bare sier hva jeg mener om noe får ALLE mot meg! ??

Jeg skjønner da ingenting, min mann skjønner det meget godt, men ofte forstår jeg det ikke heller, ikke før min mann sier det når vi kommer hjem. Men noen ganger får jeg det med meg, da noen jo kan bli høyrøstede. Det har da oppstått diskusjoner, diskusjoner jeg syns er viktige, men der jeg begynner å tenke at,

"Men er det ikke lov å mene dette/sette spørsmålstegn ved visse ting i vårt samfunn".

Jeg kommer aldri til å bli PK, dette fordi jeg syns det er viktig å få frem nøyaktig hva jeg mener, men det er jo greit å være klar over disse mekanismene slik at man forstår hva som skjer når ting ikke faller i god jord (som man sier) Da kan jeg jo til og med ta dette opp som en egen diskusjon da den er viktig, for man må jo få stille spørsmål ved ting feks irriterer det meg med kravene visse religiøse grupper tror de kan fremsette i vårt demokrati, men jeg er jo ikke rasist av den grunn, mine barn er jo til og med fargede. Men man skal verne om demokrati og yttringsfrihet og være kompromissløs med de som har innvendinger og setter spørsmålstegn ved dette.

Min bestemor var kjent som en som sa tydelig i fra, det kom jeg på nå, hun fortalte presten sannheten da hun ikke hadde mye til overs for hykleri, men min bestemor var likevel godt likt, jeg tror det er fordi hun var i det minste ærlig og hjelpsom.

Jeg fortalte også presten sannheten en dag, ja for jeg var sterkt uenig i en sak, men det gikk helt fint, han tålte det og noe annet hadde jeg ikke forventet, men jeg kom bare på dette nå.

Jeg liker tydelige mennesker.

Takk:)

[Madelenemie]

Hei!

jeg har tenkt på dette litt mer nå.

Jeg tror det er lite sannsynlig at jeg greier å bli PK dette fordi jeg ofte mener at jeg har rett.

Jeg tror det så bestemt at det er derfor min mann sier, "at du hører på din psykiater er et guds under", ja men jeg hører på mennesker som har gode argumenter, men hvis jeg bare får beskjed om noe i form av en påstand uten en begrunnelse så kan jeg jo ikke forholde meg til det som noe mer enn en ugjennomtenkt påstand.

Jeg skal ta det opp med min psykiater og spørre henne om jeg bør mester PK og bør forholde meg til tabu. Eller hvis du sier tydelig hva du mener om den saken så er det fint for så kan jeg viste mer hva jeg skal gjøre konkret med saken.

Men jeg lyver ikke, det ligger ikke i min natur,.det får jeg ikke til og det liker jeg ikke, jeg pynter ikke på ting.