Sykdomsangst

[Hønemoren]

Den sykdomsangsten styrer snart livet mitt. Er SÅ sliten. Tankene er dere hele tida, at det feiler meg noe, tenker mest kreft.

Diagnosen min er GAD og kronisk muskelsmertesyndrom. Fikk den for 13 år siden, blir bare verre og verre. Utmattelse er verst synes jeg og de forferdelige tankene om at det feiler meg noe.

Tok for ikke lenge siden masse blodprøver, alle ok, men vet jo ikke om dette er nok til å bli beroliget.

Har prøvd Cipralex flere ganger, men er vel ikke tålmodig nok for har bivirkninger så slutter igjen. Tar Sobril i perioder, og Imovane i perioder.

Tok for eks. en halv Imovane (dvs. halve av en 7.5mg.) i går kveld for å få sove noen timer. Våkna 5.30 med DEN uroen i kroppen. Tok Sobril, først en på 15mg. og etter en stund en halv til. Sovna heldigvis og sov i tre timer. Uggen da jeg sto opp.

Tok meg sammen, tok på turklær og joggesko og gikk/småjogga i 30min. i skogen. Tenkte at nå skal jeg frigjøre noen endorfiner, er i hvertfall ikke gift...

Nå er jeg i hvertfall svett og noe sliten, men energi har jeg ikke. Kanskje er jeg deprimert....

Er det noen som kjenner seg igjen med sånn som jeg har det og har noen tips? Hvis man er alvorlig syk så har man vel ikke gode perioder innimellom? Jeg hadde et par gode uker rundt påske, nøt virkelig tida og håpet det skulle vare, men dengang ei.....

God dag til dere.

[cathlin]

Jeg er heldigvis ikke plaget med sykdomsangst, selv om jeg har fått GAD-diagnosen noen ganger, eller jeg husker ikke lengre.

Det jeg tenker er at det er viktig å få sove om natta, så har du forsøkt for eksempel remeron eller annet enn imovane for søvnen? Jeg brukte mye imovane før, men våknet ofte opp ette 6 timer og følte meg litt småjævlig.

Ellers fins det sikkert andre antidepressiva enn cipralex du kan prøve. Kanskje du skulle hatt en høyere dose, jeg vet ikke. Aller helst skulle du jo hatt en lege å diskutere dette med.

Jeg er periodevis plaget med dødsangst og at nære folk skal dø, men det har av og til sammenheng med noe som trigges, som jeg opplever som utløser det.

[Hønemoren]

Jeg er heldigvis ikke plaget med sykdomsangst, selv om jeg har fått GAD-diagnosen noen ganger, eller jeg husker ikke lengre.

Det jeg tenker er at det er viktig å få sove om natta, så har du forsøkt for eksempel remeron eller annet enn imovane for søvnen? Jeg brukte mye imovane før, men våknet ofte opp ette 6 timer og følte meg litt småjævlig.

Ellers fins det sikkert andre antidepressiva enn cipralex du kan prøve. Kanskje du skulle hatt en høyere dose, jeg vet ikke. Aller helst skulle du jo hatt en lege å diskutere dette med.

Jeg er periodevis plaget med dødsangst og at nære folk skal dø, men det har av og til sammenheng med noe som trigges, som jeg opplever som utløser det.

Tusen takk for svar, cathlin.

Nei, har aldri prøvd Remeron. Sover heller ikke mange timene med Imovane, men ingen hangover heldigvis. Sover stort sett 4 timer på en halv pille. Å ta Sobril og legge seg til å sove tror jeg ikke var så lurt, var jo så uggen etterpå.

Har aldri kommet opp i høyere dose enn 10mg. Cipralex, diare, svette og mere angst gjorde meg nesten verre enn før jeg begynte. Diare...da hadde jeg i hvertfall kreft, og svette...kan også tyde på sykdom. Nei, jeg skulle vel vært mere tålmodig og heller spedd på med Sobril til Cipralex'n begynte å virke. MEN, Sobril skal vi vel heller ikke ha for mye av. Ikke lett dette,

Huff, nei disse kroppene er ikke greie.....Energien som sagt verst, jeg har også kronisk dårlig samvittighet, ville hatt mere ork til mine små barnebarn.

[Gjest zipper]

Vet ikke om det blir helt å sammenligne, men jeg er i en situasjon hvor jeg pga alvorlig sykdom har fått sykdomsangst, og med god grunn. Det var faktisk kreft, som du er så redd for, og den kom helt uten at jeg merket noe i det hele tatt. En helt uproblematisk kul, som ikke gjorde vondt eller ga meg andre symptomer, velta livet mitt for et års tid. Midt i en veldig god periode i livet - så det er ingen garanti for å være frisk.

Etter at kreften ble fjerna har jeg vært overoppmerksom på tusen symptomer. Noe ligner på de du beskriver, men med fornuften vet jeg at sjansen er langt større for at det er uproblematisk enn at det er problematisk. Men likevel - man skal ikke lure seg til å tro at man er frisk hvis det er alvorlig heller. Så derfor samler jeg opp alle mine symptomer på ei lang liste, vurderer dem over tid, og har hatt et par legeturer de siste 5 mnd hvor vi har diskutert listene mine. Jeg har fortalt legen om min angst for tilbakefall, og hun hjelper meg å sortere hva jeg kan ta det med ro i forhold til, og hva vi skal prøve å gjøre noe med. Så bestiller jeg samtidig neste time, slik at jeg vet at jeg skal til legen igjen, men neste time tar jeg enda litt lenger tid til enn det har gått siden forrige. Da vet jeg at jeg har et tidspunkt der fremme hvor jeg kan få sortert vondtene mine, samtidig som jeg øver på å klare meg selv i en litt lengre periode hver gang. Kan det være noe for deg?

I tillegg så er det ingen tvil om at når jeg har mer tid til å kjenne etter, så får jeg flere symptomer. Derfor begynte jeg raskt i jobb igjen etter behandlinga. Det er påfallende å se hvor mye jeg noterer i boka mi i helgene i forhold til på travle ukedager. Så innhold i dagene er viktig for å komme seg ovenpå. Vet ikke om du er i jobb eller ikke, men det er uansett viktig å ha en plan for dagene og noe trivelig/meningsfullt å holde på med. Om det nå er å gå på jobb, lese ei bok, jobbe i hagen eller studere, så er alt bedre en den usystematiske oppdateringa av gamle såpeserier som hjemmetilværelse fort kan by på (i hvert fall for min del .

Håper du får flere gode perioder som den ved påsketider, og at du også kan observere deg selv i gode tider for å se hva det er som gjør at du har det godt. Og så satse på å bruke den energien du har på det som bygger deg opp, heller enn det som bryter deg ned.

Håper du kommer deg ut av den vonde sirkelen snart!

[khdf]

jeg sliter også med ekstrem helseangst. Har vært redd for sykdom så lenge jeg kan huske. Men det siste året har det toppet seg totalt. Helseangsten kommer av alle smertene jeg har i kroppen. Har tatt ekg pga brystsmerter og sikkert 30 blodprøver. Alt er normalt. Men jeg klarer ikke roe meg. tror fortsatt jeg har kreft i hel kroppen. Noen dager er bedre ja, og det er vel egentlig slik viss du er alvorlig syk så blir en nok bare dårligere og dårligre. Men lett å si men ikke ikke lett å tenke når smertene i ribbeina som er det verste for tida herjer. Jeg sov godt på vallergan, dette er ikke vanedannende eller farlig. Har også blitt litt lettere til sinns av zoloft..har så lyst til å nyte livet, men frykten for aat jeg er syk og skal dø fra mine to små barn og mann er forferdelig..

[cathlin]

Tusen takk for svar, cathlin.

Nei, har aldri prøvd Remeron. Sover heller ikke mange timene med Imovane, men ingen hangover heldigvis. Sover stort sett 4 timer på en halv pille. Å ta Sobril og legge seg til å sove tror jeg ikke var så lurt, var jo så uggen etterpå.

Har aldri kommet opp i høyere dose enn 10mg. Cipralex, diare, svette og mere angst gjorde meg nesten verre enn før jeg begynte. Diare...da hadde jeg i hvertfall kreft, og svette...kan også tyde på sykdom. Nei, jeg skulle vel vært mere tålmodig og heller spedd på med Sobril til Cipralex'n begynte å virke. MEN, Sobril skal vi vel heller ikke ha for mye av. Ikke lett dette,

Huff, nei disse kroppene er ikke greie.....Energien som sagt verst, jeg har også kronisk dårlig samvittighet, ville hatt mere ork til mine små barnebarn.

Du trenger ikke å ha dårlig samvittighet. Sykdomsangst er slitsomt og det er ikke din feil at du sliter med dette.

Jeg tror kanskje jeg ville kutta imovane siden du sover så dårlig på den, og heller prøvd noe annet å sove på. Men jeg kan jo egentlig uttale meg om medisiner. Har du en lege du kan diskutere med?

Hvor lenge brukte du cipralex, da? Det tar noen uker før effekten slår inn.

[Gjest zipper]

jeg sliter også med ekstrem helseangst. Har vært redd for sykdom så lenge jeg kan huske. Men det siste året har det toppet seg totalt. Helseangsten kommer av alle smertene jeg har i kroppen. Har tatt ekg pga brystsmerter og sikkert 30 blodprøver. Alt er normalt. Men jeg klarer ikke roe meg. tror fortsatt jeg har kreft i hel kroppen. Noen dager er bedre ja, og det er vel egentlig slik viss du er alvorlig syk så blir en nok bare dårligere og dårligre. Men lett å si men ikke ikke lett å tenke når smertene i ribbeina som er det verste for tida herjer. Jeg sov godt på vallergan, dette er ikke vanedannende eller farlig. Har også blitt litt lettere til sinns av zoloft..har så lyst til å nyte livet, men frykten for aat jeg er syk og skal dø fra mine to små barn og mann er forferdelig..

''..har så lyst til å nyte livet, men frykten for aat jeg er syk og skal dø fra mine to små barn og mann er forferdelig..''

Sånn tenkte jeg også da jeg var som sykest. Men så kom jeg på at livet faktisk aldri gir noen garanti. Samme om man er frisk eller syk, så kan man feks bli påkjørt og dø i morra den dag. Og da er ikke det viktigste for barn og mann at jeg ikke kunne gi dem en mangeårig garanti på tilstedeværelse. Da er det mye viktigere å fylle hver dag med gode opplevelser og nyte livet mens man har det. Det er i lengden det som gir alle parter mest igjen.

[Hønemoren]

jeg sliter også med ekstrem helseangst. Har vært redd for sykdom så lenge jeg kan huske. Men det siste året har det toppet seg totalt. Helseangsten kommer av alle smertene jeg har i kroppen. Har tatt ekg pga brystsmerter og sikkert 30 blodprøver. Alt er normalt. Men jeg klarer ikke roe meg. tror fortsatt jeg har kreft i hel kroppen. Noen dager er bedre ja, og det er vel egentlig slik viss du er alvorlig syk så blir en nok bare dårligere og dårligre. Men lett å si men ikke ikke lett å tenke når smertene i ribbeina som er det verste for tida herjer. Jeg sov godt på vallergan, dette er ikke vanedannende eller farlig. Har også blitt litt lettere til sinns av zoloft..har så lyst til å nyte livet, men frykten for aat jeg er syk og skal dø fra mine to små barn og mann er forferdelig..

Du har det som meg. Kjenner meg veldig igjen, ja. En fattig trøst kanskje, men vi er altså flere....

Vallergan har jeg prøvd, men ble så groggy om morgenen.

Ikke rart at kroppene våre tappes for energi når vi bruker så mye tid på disse tankene, jeg klarer ikke styre dem, de kommer av seg selv.

Ønsker deg lykke til, håper vi blir bedre begge to.

[Hønemoren]

''..har så lyst til å nyte livet, men frykten for aat jeg er syk og skal dø fra mine to små barn og mann er forferdelig..''

Sånn tenkte jeg også da jeg var som sykest. Men så kom jeg på at livet faktisk aldri gir noen garanti. Samme om man er frisk eller syk, så kan man feks bli påkjørt og dø i morra den dag. Og da er ikke det viktigste for barn og mann at jeg ikke kunne gi dem en mangeårig garanti på tilstedeværelse. Da er det mye viktigere å fylle hver dag med gode opplevelser og nyte livet mens man har det. Det er i lengden det som gir alle parter mest igjen.

Bra skrevet!

Vi får leve mens vi lever!

[Hønemoren]

Du trenger ikke å ha dårlig samvittighet. Sykdomsangst er slitsomt og det er ikke din feil at du sliter med dette.

Jeg tror kanskje jeg ville kutta imovane siden du sover så dårlig på den, og heller prøvd noe annet å sove på. Men jeg kan jo egentlig uttale meg om medisiner. Har du en lege du kan diskutere med?

Hvor lenge brukte du cipralex, da? Det tar noen uker før effekten slår inn.

Ja, har legetime igjen til uka så får ta det opp, synes heller ikke Imovane holder så lenge, søvn er jo veldig viktig.

Jeg holdt ikke på med Cipralex lenge, et par - tre uker kanskje, var i vinter. Brukte dem for noen år siden også, da hadde jeg ingen bivirkninger og grei nok effekt, men akkurat som om effekten gikk bort etter 2-3mnd. og jeg hadde ikke lyst til å øke dosen. Plagene mine var nok ikke så store dengang, har bare økt på de siste årene.

[Hønemoren]

Vet ikke om det blir helt å sammenligne, men jeg er i en situasjon hvor jeg pga alvorlig sykdom har fått sykdomsangst, og med god grunn. Det var faktisk kreft, som du er så redd for, og den kom helt uten at jeg merket noe i det hele tatt. En helt uproblematisk kul, som ikke gjorde vondt eller ga meg andre symptomer, velta livet mitt for et års tid. Midt i en veldig god periode i livet - så det er ingen garanti for å være frisk.

Etter at kreften ble fjerna har jeg vært overoppmerksom på tusen symptomer. Noe ligner på de du beskriver, men med fornuften vet jeg at sjansen er langt større for at det er uproblematisk enn at det er problematisk. Men likevel - man skal ikke lure seg til å tro at man er frisk hvis det er alvorlig heller. Så derfor samler jeg opp alle mine symptomer på ei lang liste, vurderer dem over tid, og har hatt et par legeturer de siste 5 mnd hvor vi har diskutert listene mine. Jeg har fortalt legen om min angst for tilbakefall, og hun hjelper meg å sortere hva jeg kan ta det med ro i forhold til, og hva vi skal prøve å gjøre noe med. Så bestiller jeg samtidig neste time, slik at jeg vet at jeg skal til legen igjen, men neste time tar jeg enda litt lenger tid til enn det har gått siden forrige. Da vet jeg at jeg har et tidspunkt der fremme hvor jeg kan få sortert vondtene mine, samtidig som jeg øver på å klare meg selv i en litt lengre periode hver gang. Kan det være noe for deg?

I tillegg så er det ingen tvil om at når jeg har mer tid til å kjenne etter, så får jeg flere symptomer. Derfor begynte jeg raskt i jobb igjen etter behandlinga. Det er påfallende å se hvor mye jeg noterer i boka mi i helgene i forhold til på travle ukedager. Så innhold i dagene er viktig for å komme seg ovenpå. Vet ikke om du er i jobb eller ikke, men det er uansett viktig å ha en plan for dagene og noe trivelig/meningsfullt å holde på med. Om det nå er å gå på jobb, lese ei bok, jobbe i hagen eller studere, så er alt bedre en den usystematiske oppdateringa av gamle såpeserier som hjemmetilværelse fort kan by på (i hvert fall for min del .

Håper du får flere gode perioder som den ved påsketider, og at du også kan observere deg selv i gode tider for å se hva det er som gjør at du har det godt. Og så satse på å bruke den energien du har på det som bygger deg opp, heller enn det som bryter deg ned.

Håper du kommer deg ut av den vonde sirkelen snart!

Tusen hjertlig takk for langt og innholdsrikt svar.

Ja, den legekontakten du har høres interessant ut. Skal nevne den for legen min.

Jeg er dessverre uføretrygdet, ble det for 8 år siden, først 50% for ville så gjerne prøve å være i jobb, men dessverre klarte det ikke. Hadde en jobb jeg måtte jobbe fra morgenen av og morgenene var og er verst, dengang var det fysiske verst, tok tid før kroppen kom i gang pga muskelsmertene. Da jeg kom fra jobb i13-14 tida hadde jeg ingen krefter igjen, gikk altså mest på det fysiske, og kreftene da. Hadde ikke den psyken dengang som nå, det er den som har blitt verre.

Jeg synes altså alt er et tiltak, men merkelig....da jeg først kommer meg avgårde går det som oftest bedre enn forventa. 17. mai fungerte jeg bra, dagen lang, hadde vel ikke tid til å tenke da:),frokost med barn og barnebarn, tog, skolearrangement, middag på restaurant, kaffe og kake hos datter, sofakroken hjemme med jordbær og reprise fra barnetoget på TV. Alt gikk bra, men FOR en dårlig dag i går, 18. mai og tildels i dag, får vel snart ta en dusj etter jogginga (kaller det i hvertfall det... småjogging etter 5 min gåing først) Bør jo få litt fart på endorfinene når jeg ble litt svett og anpusten. Liker å press meg litt, prøve andre metoder enn piller også.

Jeg har gode venner og familie, liker meg i skog og mark, håndarbeide etc., men man skal jo ha energi til alt og det er her det skorter.

Oppskrift på energi mottas med stor takk:)

[Hønemoren]

Vet ikke om det blir helt å sammenligne, men jeg er i en situasjon hvor jeg pga alvorlig sykdom har fått sykdomsangst, og med god grunn. Det var faktisk kreft, som du er så redd for, og den kom helt uten at jeg merket noe i det hele tatt. En helt uproblematisk kul, som ikke gjorde vondt eller ga meg andre symptomer, velta livet mitt for et års tid. Midt i en veldig god periode i livet - så det er ingen garanti for å være frisk.

Etter at kreften ble fjerna har jeg vært overoppmerksom på tusen symptomer. Noe ligner på de du beskriver, men med fornuften vet jeg at sjansen er langt større for at det er uproblematisk enn at det er problematisk. Men likevel - man skal ikke lure seg til å tro at man er frisk hvis det er alvorlig heller. Så derfor samler jeg opp alle mine symptomer på ei lang liste, vurderer dem over tid, og har hatt et par legeturer de siste 5 mnd hvor vi har diskutert listene mine. Jeg har fortalt legen om min angst for tilbakefall, og hun hjelper meg å sortere hva jeg kan ta det med ro i forhold til, og hva vi skal prøve å gjøre noe med. Så bestiller jeg samtidig neste time, slik at jeg vet at jeg skal til legen igjen, men neste time tar jeg enda litt lenger tid til enn det har gått siden forrige. Da vet jeg at jeg har et tidspunkt der fremme hvor jeg kan få sortert vondtene mine, samtidig som jeg øver på å klare meg selv i en litt lengre periode hver gang. Kan det være noe for deg?

I tillegg så er det ingen tvil om at når jeg har mer tid til å kjenne etter, så får jeg flere symptomer. Derfor begynte jeg raskt i jobb igjen etter behandlinga. Det er påfallende å se hvor mye jeg noterer i boka mi i helgene i forhold til på travle ukedager. Så innhold i dagene er viktig for å komme seg ovenpå. Vet ikke om du er i jobb eller ikke, men det er uansett viktig å ha en plan for dagene og noe trivelig/meningsfullt å holde på med. Om det nå er å gå på jobb, lese ei bok, jobbe i hagen eller studere, så er alt bedre en den usystematiske oppdateringa av gamle såpeserier som hjemmetilværelse fort kan by på (i hvert fall for min del .

Håper du får flere gode perioder som den ved påsketider, og at du også kan observere deg selv i gode tider for å se hva det er som gjør at du har det godt. Og så satse på å bruke den energien du har på det som bygger deg opp, heller enn det som bryter deg ned.

Håper du kommer deg ut av den vonde sirkelen snart!

Må bare skrive noen ord til og si at jeg skjønner godt at du bekymrer deg, men veldig godt at du har legen din du kan komme til og fortelle om følelsene dine, det hjelper nok godt.

Jeg kjenner flere som lever godt "med" kreft, utrolig hvordan dem klarer å være positive allikevel. En jeg kjenner holder kreften i sjakk, gjort det i mange år, h*n går turer og er i veldig god form.

Nå er vel du frisk, men redd for at det kommer igjen, det skjønner jeg godt, men vi får "leve dagen i dag", gjøre det beste ut av det.

Jeg har også hatt mitt, mistet mitt første barn som døde i mine armer, det var og er en stor sorg som sikkert setter sine spor for resten av livet. Er mange år siden nå, men selv om det har bleknet så hender det at det er som i går når jeg tenker på det. Det gjør nok noe med en når man opplever en slik hendelse også, setter sine spor på det videre livet.....

[Gjest Krrrrageri]

Tusen hjertlig takk for langt og innholdsrikt svar.

Ja, den legekontakten du har høres interessant ut. Skal nevne den for legen min.

Jeg er dessverre uføretrygdet, ble det for 8 år siden, først 50% for ville så gjerne prøve å være i jobb, men dessverre klarte det ikke. Hadde en jobb jeg måtte jobbe fra morgenen av og morgenene var og er verst, dengang var det fysiske verst, tok tid før kroppen kom i gang pga muskelsmertene. Da jeg kom fra jobb i13-14 tida hadde jeg ingen krefter igjen, gikk altså mest på det fysiske, og kreftene da. Hadde ikke den psyken dengang som nå, det er den som har blitt verre.

Jeg synes altså alt er et tiltak, men merkelig....da jeg først kommer meg avgårde går det som oftest bedre enn forventa. 17. mai fungerte jeg bra, dagen lang, hadde vel ikke tid til å tenke da:),frokost med barn og barnebarn, tog, skolearrangement, middag på restaurant, kaffe og kake hos datter, sofakroken hjemme med jordbær og reprise fra barnetoget på TV. Alt gikk bra, men FOR en dårlig dag i går, 18. mai og tildels i dag, får vel snart ta en dusj etter jogginga (kaller det i hvertfall det... småjogging etter 5 min gåing først) Bør jo få litt fart på endorfinene når jeg ble litt svett og anpusten. Liker å press meg litt, prøve andre metoder enn piller også.

Jeg har gode venner og familie, liker meg i skog og mark, håndarbeide etc., men man skal jo ha energi til alt og det er her det skorter.

Oppskrift på energi mottas med stor takk:)

Tenker at noen av symptomene du har kan forklares av diagnosen din muskelsmertesyndrom. Jeg har selv en kronisk sykdom og når jeg hadde slike dager og perioder som du beskriver hvor jeg var ekstremt trett og sliten og da tenkte jeg ofte det verste. Var det kreft eller andre alvorlige sykdommer.

Nå har jeg enda disse episodene hvor jeg er veldig trett og føler meg syk men ser de som en normalvariasjon. Før jeg gikk ofte til legen i disse periodene. Nå pleier jeg å se det ann. For det går jo ofte over av seg selv. Slik som du opplevde hvor du "tok deg ut" litt på 17 mai feiring for at så kroppen kræsjer litt virker også veldig gjenkjennelig.

Jeg har ikke noen gode råd til deg utover å ta imot hjelp og støtte fra fastlege.