De/Dem/Deres-formen

[Tristana]

Hei.

Kan man i Norge erklære De-formen for helt utdødd nå?

Jeg kommer opprinnelig fra Russland, og der holder man fast på høflighetsformen.

Men jeg kan bli litt usikker hvis jeg skriver til offentlige instanser, eller i formelle brev til mennesker jeg ikke kjenner som f.eks leger, advokater, saksbehandlere, arbeidsgivere etc.

Er det noen som vil heve øyenbrynene hvis man skriver "du" nå?

(Og i såfall, hvem?) Opplever sjelden/aldri at noen bruker høflighetsform ovenfor meg.

Egentlig syns jeg det er litt trist at man ikke bruker høflighetsform i Norge... Og så reagerer jeg hvis ukjente mennesker som ringer/skriver tiltaler meg med kun fornavn!

Et sted syns jeg grensen får gå, så jeg bruker alltid etternavn også.

[Gjest GPn]

Enig med deg. Jeg bruker også etternavn på personer jeg ikke kjenner svært godt.

Men i disse fornavnstider med Jens, Siv og Erna, kan det umulig være noen som blir svært støtt av du-formen.

[Holmes]

Høflig tiltaleform er på vei til å bli borte fra det norske språk. Jeg vet ikke om jeg synes det er så veldig trist, det er kanskje bare et tegn på samfunnsutviklingen.

Når det gjelder kun fornavn til folk man ikke kjenner (f eks telefonsalg), så irriterer det meg. Jeg har reservert meg mot telf.salg, men det hender det ringer folk fra ideelle organisasjoner. Bruker de bare fornavnet mitt, er jeg ikke interessert. Det er helt unaturlig i mine ører.

[Tristana]

Høflig tiltaleform er på vei til å bli borte fra det norske språk. Jeg vet ikke om jeg synes det er så veldig trist, det er kanskje bare et tegn på samfunnsutviklingen.

Når det gjelder kun fornavn til folk man ikke kjenner (f eks telefonsalg), så irriterer det meg. Jeg har reservert meg mot telf.salg, men det hender det ringer folk fra ideelle organisasjoner. Bruker de bare fornavnet mitt, er jeg ikke interessert. Det er helt unaturlig i mine ører.

Huff, telefonselgere ja... Var dem jeg tenkte på da jeg skrev om det med fornavn.

[Cilien]

I offentlige brev brukes enda De/Dere. Ellers er det nok sant som du sier, formen er på vei ut. Tror de fleste nordmenn synes det er helt ok.

[Tristana]

I offentlige brev brukes enda De/Dere. Ellers er det nok sant som du sier, formen er på vei ut. Tror de fleste nordmenn synes det er helt ok.

Husker jeg fikk et brev fra NAV en gang, og de skrev "du", og jeg reagerte faktisk på det. Når ble jeg dus med NAV liksom...

[Gjest prust]

Jeg er vant med fransk, og der har de også bevart høflig tiltale form (vous i stdeet for tu). Husker jeg reagerte veldig da jeg kom tilbake til Norge etter et år i Frankrike, men nå tenker jeg ikke så mye på det. Opplever vel at De/Dem/Deres er helt ute av norsk språk nå.

Noe jeg ikke liker, er den utstrakte bruken av kun fornavn, slik du sier. Kan ikke fordra dersom ukjente tiltaler meg med bare mitt fornavn, heller ikke hvis de presenterer seg med kun fornavn.

Jeg var i ei annen kirke enn jeg pleier forrige helg. Pastoren der ville presentere seg (i plenum) for de som var nye, og sa da kun fornavnet sitt. Grrr!

[Gjest Høstløv]

I offentlige brev brukes enda De/Dere. Ellers er det nok sant som du sier, formen er på vei ut. Tror de fleste nordmenn synes det er helt ok.

''I offentlige brev brukes enda De/Dere.''

I alle offentlige skriv, vi mottar, brukes du formen konsekvent.

[Tristana]

Jeg er vant med fransk, og der har de også bevart høflig tiltale form (vous i stdeet for tu). Husker jeg reagerte veldig da jeg kom tilbake til Norge etter et år i Frankrike, men nå tenker jeg ikke så mye på det. Opplever vel at De/Dem/Deres er helt ute av norsk språk nå.

Noe jeg ikke liker, er den utstrakte bruken av kun fornavn, slik du sier. Kan ikke fordra dersom ukjente tiltaler meg med bare mitt fornavn, heller ikke hvis de presenterer seg med kun fornavn.

Jeg var i ei annen kirke enn jeg pleier forrige helg. Pastoren der ville presentere seg (i plenum) for de som var nye, og sa da kun fornavnet sitt. Grrr!

Husker da jeg kom til Norge som 13-åring, og hadde lært litt norsk og gikk på skolen. Da ble jeg så overrasket over at man sa 'du' til lærerne, og t.o.m. var på fornavn med dem.

Men det gikk jo over såklart.

Moren min brukte enda lenger tid på å venne seg til det.

Det var nok litt av et kultursjokk å komme til Norge, hvor det var andre regler for skikk, bruk og høflighet enn hjemme.

[morsan]

Jeg er vant med fransk, og der har de også bevart høflig tiltale form (vous i stdeet for tu). Husker jeg reagerte veldig da jeg kom tilbake til Norge etter et år i Frankrike, men nå tenker jeg ikke så mye på det. Opplever vel at De/Dem/Deres er helt ute av norsk språk nå.

Noe jeg ikke liker, er den utstrakte bruken av kun fornavn, slik du sier. Kan ikke fordra dersom ukjente tiltaler meg med bare mitt fornavn, heller ikke hvis de presenterer seg med kun fornavn.

Jeg var i ei annen kirke enn jeg pleier forrige helg. Pastoren der ville presentere seg (i plenum) for de som var nye, og sa da kun fornavnet sitt. Grrr!

''Jeg er vant med fransk, og der har de også bevart høflig tiltale form (vous i stdeet for tu). ''

Oi, jeg kan ikke fransk sånn generelt sett, men har jo plukket opp en og annen setning, som f eks "Voulez-vous coucher avec moi ce soir" (måtte google for å finne hvordan det skrives), og det er jo egentlig litt pussig at man bruker De-formen i en såpass intim setning! ;-)

[morsan]

Jeg er vant med fransk, og der har de også bevart høflig tiltale form (vous i stdeet for tu). Husker jeg reagerte veldig da jeg kom tilbake til Norge etter et år i Frankrike, men nå tenker jeg ikke så mye på det. Opplever vel at De/Dem/Deres er helt ute av norsk språk nå.

Noe jeg ikke liker, er den utstrakte bruken av kun fornavn, slik du sier. Kan ikke fordra dersom ukjente tiltaler meg med bare mitt fornavn, heller ikke hvis de presenterer seg med kun fornavn.

Jeg var i ei annen kirke enn jeg pleier forrige helg. Pastoren der ville presentere seg (i plenum) for de som var nye, og sa da kun fornavnet sitt. Grrr!

''Noe jeg ikke liker, er den utstrakte bruken av kun fornavn, slik du sier. Kan ikke fordra dersom ukjente tiltaler meg med bare mitt fornavn, heller ikke hvis de presenterer seg med kun fornavn.''

Glemte å si "enig"

[Gjest prust]

Husker da jeg kom til Norge som 13-åring, og hadde lært litt norsk og gikk på skolen. Da ble jeg så overrasket over at man sa 'du' til lærerne, og t.o.m. var på fornavn med dem.

Men det gikk jo over såklart.

Moren min brukte enda lenger tid på å venne seg til det.

Det var nok litt av et kultursjokk å komme til Norge, hvor det var andre regler for skikk, bruk og høflighet enn hjemme.

Jeg var jo klar over bruken av "vous" i Frankrike, men jeg hadde ikek regnet med å måtte bruke "vous" til de voksne i vertsfamilien min hele tiden (og de sa "vous" til meg). Barna og jeg brukte "tu" til hverandre altså.

Men mannen i husket brukte faktisk "vous" til sine foreldre! Det var kanskje det mest overraskende. Og da forstod jeg jo forsåvidt at det var naturlig for dem å bruke "vous" til meg.

Norsk mangler en god del naturlige høflighetsfraser som andre språk har - som en bruker i butikker, på offentlige kontorer, på skoler, og i formelle brev osv.

Jeg prøvde forresten å lære meg litt russisk da jeg var 14-15 år! Gikk på kveldskurs et halvt år, og lærte meg bittelitt, men det meste er glemt nå dessverre. Jeg synes grammatikken var vanskelig når jeg hadde basis i fransk og ikke tysk. Opplevde at de andre elevene hadde lettere for å forstå grammatikken når de kunne litt tysk fra før.

[morsan]

Husker jeg fikk et brev fra NAV en gang, og de skrev "du", og jeg reagerte faktisk på det. Når ble jeg dus med NAV liksom...

''Når ble jeg dus med NAV liksom''

Det er vel heller at det lettere kan bli sett på som litt "ovenfra og ned" dersom de hadde "dis'et" deg. Det å benytte disformen eller kreve at man er dis kan være en måte å holde avstand på.

[Gjest prust]

''Jeg er vant med fransk, og der har de også bevart høflig tiltale form (vous i stdeet for tu). ''

Oi, jeg kan ikke fransk sånn generelt sett, men har jo plukket opp en og annen setning, som f eks "Voulez-vous coucher avec moi ce soir" (måtte google for å finne hvordan det skrives), og det er jo egentlig litt pussig at man bruker De-formen i en såpass intim setning! ;-)

Det er sant! Det må jo være en høflig fyr som treffer ei flott dame en kveld - eller evt i en jobbsammenheng der en er vant med å bruke "vous"?

[morsan]

Jeg var jo klar over bruken av "vous" i Frankrike, men jeg hadde ikek regnet med å måtte bruke "vous" til de voksne i vertsfamilien min hele tiden (og de sa "vous" til meg). Barna og jeg brukte "tu" til hverandre altså.

Men mannen i husket brukte faktisk "vous" til sine foreldre! Det var kanskje det mest overraskende. Og da forstod jeg jo forsåvidt at det var naturlig for dem å bruke "vous" til meg.

Norsk mangler en god del naturlige høflighetsfraser som andre språk har - som en bruker i butikker, på offentlige kontorer, på skoler, og i formelle brev osv.

Jeg prøvde forresten å lære meg litt russisk da jeg var 14-15 år! Gikk på kveldskurs et halvt år, og lærte meg bittelitt, men det meste er glemt nå dessverre. Jeg synes grammatikken var vanskelig når jeg hadde basis i fransk og ikke tysk. Opplevde at de andre elevene hadde lettere for å forstå grammatikken når de kunne litt tysk fra før.

''men jeg hadde ikek regnet med å måtte bruke "vous" til de voksne i vertsfamilien min hele tiden (og de sa "vous" til meg). ''

Jeg erfarte noe tilsvarende i Tyskland for mange år siden. Jeg var på besøk hos noen, og la merke til at "svigerdatteren" hele tiden sa "Frau X" til kjærestens mor, og det enda hun hadde gått inn og ut av huset der i flere år (sønnen på et par-og-tyve bodde hjemme), og det virket også som mor og svigerdatter hadde et godt forhold.

Der var det alminnelig høflighet, og sønnen i huset sa at kjæresten hans måtte fortsette å kalle henne for Frau inntil moren sa "vennligst kall meg ...".

Men svigermor brukte fornavn på svigerdatteren.

I Norge ville jeg ha oppfattet dette som svært uhøflig av svigermoren - en avstandstagen til sønnens kjæreste.

[Gjest prust]

''men jeg hadde ikek regnet med å måtte bruke "vous" til de voksne i vertsfamilien min hele tiden (og de sa "vous" til meg). ''

Jeg erfarte noe tilsvarende i Tyskland for mange år siden. Jeg var på besøk hos noen, og la merke til at "svigerdatteren" hele tiden sa "Frau X" til kjærestens mor, og det enda hun hadde gått inn og ut av huset der i flere år (sønnen på et par-og-tyve bodde hjemme), og det virket også som mor og svigerdatter hadde et godt forhold.

Der var det alminnelig høflighet, og sønnen i huset sa at kjæresten hans måtte fortsette å kalle henne for Frau inntil moren sa "vennligst kall meg ...".

Men svigermor brukte fornavn på svigerdatteren.

I Norge ville jeg ha oppfattet dette som svært uhøflig av svigermoren - en avstandstagen til sønnens kjæreste.

Mamma har fortalt meg at da hun skulle føde meg og min søster, brukte både leger og sykepleiere "Fru Z" til henne, ikek fornavnet. og dette er 37-40 år siden.

Husker en episode til fra Frankrike: Farmoren i huset var på besøk (over noen dager), og hun skulle få besøk av ei venninne. Jeg traff denne venninna (ei gammel dame da) i døra da jeg skulle ut. Hun spurte om "Madame X" var inne. Jeg ble forfjamset og tenkte da på den unge "Madame X", og svarte feil. Venninna forstod nok hvordan jeg tenkte, og vi fikk oppklart det. Men jeg syntes det var rart at ikke de da brukte fornavnet.

Ååååå - det blir så rart å treffe dem igjen. Vi reiser om en måned, og skal bo hos dem i to døgn midt i Frankrikeferien :-)

Kommer til å være litt nervøs, ikke så mye pga språket, men litt for hvordan ungene kommer til å oppføre seg i et såpass overklassehjem..... hvor en er ekstremt høflig.....

[....AV]

I den bransjen jeg jobber i brukes fortsatt De/Dem i en viss utstrekning. Problemet er at veldig mange ikke aner hvordan de skal bruke disse formene slik at det ofte blir brukt feil, og da synes jeg det er bedre å ikke bruke det.

[morsan]

Mamma har fortalt meg at da hun skulle føde meg og min søster, brukte både leger og sykepleiere "Fru Z" til henne, ikek fornavnet. og dette er 37-40 år siden.

Husker en episode til fra Frankrike: Farmoren i huset var på besøk (over noen dager), og hun skulle få besøk av ei venninne. Jeg traff denne venninna (ei gammel dame da) i døra da jeg skulle ut. Hun spurte om "Madame X" var inne. Jeg ble forfjamset og tenkte da på den unge "Madame X", og svarte feil. Venninna forstod nok hvordan jeg tenkte, og vi fikk oppklart det. Men jeg syntes det var rart at ikke de da brukte fornavnet.

Ååååå - det blir så rart å treffe dem igjen. Vi reiser om en måned, og skal bo hos dem i to døgn midt i Frankrikeferien :-)

Kommer til å være litt nervøs, ikke så mye pga språket, men litt for hvordan ungene kommer til å oppføre seg i et såpass overklassehjem..... hvor en er ekstremt høflig.....

Ja, ting var annerledes i Norge før i tida. :-)

Så spennende at du skal tilbake og besøke dem :-) Skjønner at du uroer deg for barna, da. det ville nok jeg også ha gjort.

Var du utvekslingsstudent eller au pair?

[Gjest prust]

I den bransjen jeg jobber i brukes fortsatt De/Dem i en viss utstrekning. Problemet er at veldig mange ikke aner hvordan de skal bruke disse formene slik at det ofte blir brukt feil, og da synes jeg det er bedre å ikke bruke det.

Lurer på om ungene lærer bruk av høflighetsformer på skolen? min 12 åring har ikke lært det ennå i alle fall.

Jeg har vel muligens sett det brukt i brev fra bank, men det trpor jeg er det eneste.

[Gjest prust]

Ja, ting var annerledes i Norge før i tida. :-)

Så spennende at du skal tilbake og besøke dem :-) Skjønner at du uroer deg for barna, da. det ville nok jeg også ha gjort.

Var du utvekslingsstudent eller au pair?

Jeg var au-pair. I skoleåret 1990/91 - jobbet halvt som au-pair og tok noen fag på universitetet der.ldig grei ordning. Lærte masse hverdagsspråk og forsåvidt høflighetsspråk av familien jeg bodde hos, lærte masse om kultur og kulturforskjeller, og hadde mye moro sammen med medstudentene (som var folk fra mange ulike land).

Jeg og mannen var innom dem i 1992 da vi var på interrail, og så var jeg der på besøk et par dager i 1998, altså før vi fikk barn. Vi har hatt sporadisk kontakt med julebrev, og nå i vinter fikk jeg endelig en mailadresse fra dem, så nå har vi mailet litt. De inviterte oss på besøk da jeg fortalte at vi skulle til Frankrike.

Så det blir veldig spennende ja! Og de to minste "jentene mine" skal komme hjem slik at jeg får truffet dem. De er nå 21 og 23 år :-)