Paranoide tanker på AP

[Gjest SMIRnøff]

Har fortsatt endel paranoide tanker selv om jeg har gått på AP i mange år. Er det vanlig? (Med paranoide tanker mener jeg tanker som f.eks. at folk kikker på meg med kikkert når jeg er ute, og slenger igjen dørene fordi jeg er et udyr, når jeg kommer gående.) Syns det er så teit at jeg ikke har blitt frisk selv om jeg har gått på AP i mange år...

[Gondor]

Du kan be psykiateren din om ikke doseøkning er på sin plass eller bytte av medikament.

[Gjest SMIRnøff]

Du kan be psykiateren din om ikke doseøkning er på sin plass eller bytte av medikament.

Tror ikke det hjelper... har forsøkt mye...

[Gondor]

Tror ikke det hjelper... har forsøkt mye...

Har du prøvd Fluanxol?

[bibben]

Jeg kan kjenne meg godt igjen i det du skriver her. Jevnlig må jeg ha "strenge" samtaler med meg selv fordi jeg basker med skikkelige paranoide tanker ovenfor mennesker som står meg nær. Folk som i alle hovedsak er gode mot meg og bare vil støtte og hjelpe meg. Det er vondt og skremmende å tro at ens hjelpere er "farlige". i tillegg oppleves det som skikkelig tabu og vanskelig å snakke om!

Som deg tror heller ikke jeg at det hjelper å pøse på med mer medikamenter.

[Psykojenta]

Sånn hadde jeg og - på Abilify, men så ble jeg psykotisk av den og da

Zyprexa så er jeg sånn innimellom, men det er kanskje en oppblussing av psykdommen.

Har du prøvd doseøkning? evt. andre tiltak som sies skal funke?

[Gjest pointless]

Da hjelper det nok ikke med medisiner akkurat på disse tankene. Hva med kognitiv terapi? Har du forsøkt det? Du må kanskje arbeide bevisst selv med å endre tankegangen din. Lykke til!

[Gjest SMIRnøff]

Har du prøvd Fluanxol?

Har ikke det da...

[Gjest SMIRnøff]

Jeg kan kjenne meg godt igjen i det du skriver her. Jevnlig må jeg ha "strenge" samtaler med meg selv fordi jeg basker med skikkelige paranoide tanker ovenfor mennesker som står meg nær. Folk som i alle hovedsak er gode mot meg og bare vil støtte og hjelpe meg. Det er vondt og skremmende å tro at ens hjelpere er "farlige". i tillegg oppleves det som skikkelig tabu og vanskelig å snakke om!

Som deg tror heller ikke jeg at det hjelper å pøse på med mer medikamenter.

Min mening er at det ikke er noe poeng i å snakke om det... det blir uansett bare misforstått...