Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har tidligere vært behandlet for lamgvaring depresjon, men føler meg nå over dette. I det siste har jeg imidlertid utviklet noe som jeg lurer på nærmer seg angst. Dog scorer jeg ikke spesielt på tester om mer "generell angst".

Det jeg opplever er at jeg blir stadig mer plaget om noen stiller seg eller setter seg ved siden av meg. Det kan være alle steder, som for eksempel på bane og buss, som jeg er avhengig av å ta hver dag. På fly til Syden nettopp var det svært ubehagelig, fikk plass ved vinduet og to satte seg ved siden av meg. Fikk helt panikk, og måtte bytte til vindussetet, da roet jeg meg. På banen får jeg en mer og mer ekkel følelse om noen setter seg ved siden av meg og blir banen fullere og fullere må jeg bare ut. Jeg klarer heller ikke lenger å f.eks være i heis med flere personer, må sitte ytterst på kino osv. Jeg antar det er en slags klaustrofobi, men jeg klarer ikke å finne ut hvorfor det blir verre og verre.

Leser at man bør utsette seg for fobien for å få den bort, men det virker jo ikke på meg. Jeg fortsetter jo å ta buss og bane hver dag, det må jeg, jeg bor i hus med heis og tar den også, jeg tar fly osv. Jeg ungår ikke situasjonene og det er bare noen få ganger jeg faktisk har reist meg og forlatt stedet, da har jeg vært så dårlig av kaldsvetting og kvalme at jeg har trodd jeg skulle spy. Noen ganger har jeg fortsatt å sitte da også.

Er det noe annet jeg kan gjøre? Jeg går allerede til psykolog, men hun sier bare jeg ikke skal unngå disse situasjonene, men det gjør jeg da heller ikke! Er det noen måte jeg i alle fall kan få dette til å ikke bli enda verre?

Skrevet

Hva føler du når det skjer?

Jeg har også hatt det sånn, dvs det slo seg ut i at jeg ikke fikk puste på bane, buss osv, alle typer kollektiv trafikk, heis. Så jeg ble i ganske god form og litt blakk fordi jeg sykla og tok en del taxi en periode. Det er lenge siden nå. Men når jeg sliter en del så takler jeg dårlig stappfulle busser f.eks og det kan være det som kan gi f.eks panikkangst. Jeg setter meg fremdeles ikke midt mellom noen.

Gjest gshds
Skrevet

Handler det om at når en føler seg sårbar og litt hudløs så blir intimsonene litt større og når noen kommer for nære så får en angstfølelse og ubehag?

Tror en må jobbe med tankene/følelsene og angsten. "Om du ikke styrer følelsene dine så styrer følelsene deg". Man må jobbe med det, tror jeg.. Tåle litt ubehag. Man dauer ikke om noen kommer borti en på bussen og en dauer heller ikke av litt puls, håndsvette og uvelhet.

Har hatt en noe angst selv, så vil ikke bagatellisere, men er opptatt av å ikke gi Angsten makt, noe den får av å bli tatt for mye hensyn til.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...