Gjest Ladytron Skrevet 23. mai 2011 Skrevet 23. mai 2011 Sliter med tilbakevendende depresjoner, og nå rakner det igjen, etter at jeg har hatt det ok ganske lenge... Skal snart gjennom fire eksamener, samlivsproblemer som hoper seg opp, hadde en helt for jævlig opplevelse på fylla i helgen (ydmykelse for mitt vedkommende er en underdrivelse - det skulle vært en hyggelig fest)... Sliter med å finne kraft til å leve, klarer ikke å få lest til eksamen, klarer ikke å komme meg ut, trene. Skjønner at det er meg som har problemene, men jeg hadde trengt litt støtte. Spesielt etter helgens fadese er det lite å hente. Hadde behov for støtte - og prøvde å formidle det. Kjente ingen på festen utenom kjæresten min men etter å ha blitt oversett og dårlig behandlet en hel kveld hvor alt i utgangspunktet var galt klikket det helt for meg. Nå er bare alt helt feil. Kan gjøre det slutt med kjæresten/flytte (nederlag), kan sykemelde meg foran eksamen (nederlag), kan bli værende hos kjæresten (generelt deprimerende), kan ta eksamen uten å få lest skikkelig (nederlag). Noe sier meg at dette bare er en fase, det er alltid bare en fase... Gjør så vondt å være i det - jeg ønsker meg bare ut. Har iallefall bestemt meg for å holde meg unna alkohol i tiden som kommer. Noen som har noen trøstende ord eller lignende erfaringer? Griper etter de halmstråene jeg får nå... 0 Siter
jubalong70 Skrevet 23. mai 2011 Skrevet 23. mai 2011 Hva med deg er positivt? Kanskje hvis du prøver å sette fokus på det som er bra, så blir fokuset mindre på det som nå føles vondt og vanskelig. Det som skjedde på festen var sikkert flaut, men det er slikt som skjer - ikke sant. Du er absolutt ikke den eneste som har gjort noe dumt i fylla! Vi har vel alle angret på noe vi har sagt eller gjort. Når det gjelder samboeren, så er det jo vanskelig å vite hva som er riktig å gjøre. Klarer dere å snakke sammen om det som er vanskelig? Kanskje ting blir lettere hvis dere klarer det? Eksamen - jeg er midt oppi det selv, og vet hvor utrolig vanskelig det er å fokusere på lesing når det er så mye annet som foregår. Klarer du å legge til side noe av det vanskelige noen timer om dagen? Kan du sette alarmen på mobilen din slik at du fokuserer skikkelig på lesingen 1 time, og så tar du en god pause? Om du utsetter eksamen, hvilke konsekvenser får det? Kanskje er det en mulighet som ikke er så dum? Og hvorfor skulle det være et nederlag? 0 Siter
Gjest Ladytron Skrevet 23. mai 2011 Skrevet 23. mai 2011 Hva med deg er positivt? Kanskje hvis du prøver å sette fokus på det som er bra, så blir fokuset mindre på det som nå føles vondt og vanskelig. Det som skjedde på festen var sikkert flaut, men det er slikt som skjer - ikke sant. Du er absolutt ikke den eneste som har gjort noe dumt i fylla! Vi har vel alle angret på noe vi har sagt eller gjort. Når det gjelder samboeren, så er det jo vanskelig å vite hva som er riktig å gjøre. Klarer dere å snakke sammen om det som er vanskelig? Kanskje ting blir lettere hvis dere klarer det? Eksamen - jeg er midt oppi det selv, og vet hvor utrolig vanskelig det er å fokusere på lesing når det er så mye annet som foregår. Klarer du å legge til side noe av det vanskelige noen timer om dagen? Kan du sette alarmen på mobilen din slik at du fokuserer skikkelig på lesingen 1 time, og så tar du en god pause? Om du utsetter eksamen, hvilke konsekvenser får det? Kanskje er det en mulighet som ikke er så dum? Og hvorfor skulle det være et nederlag? Positivt ja... Jeg har hatt et ok selvbilde i det siste, men nå smuldrer det også sammen... Jeg er i god form, men jeg orker ikke å trene - jeg har god selvdisiplin når det gjelder studier, men ikke i dag - jeg har stå-på-vilje, og har kommet meg gjennom masse dritt, og vokst på det, men så var jeg plutselig syk igjen... Jeg er for det meste snill og omsorgsfull, men jeg har tendenser til EUPF, så det blir aldri helt sånn som jeg ønsker meg innerst inne... Jeg har en ok familie - forutsatt at de er fraværende... Og en bra kjæreste, forutsatt at jeg er den han ønsker at jeg skal være... Har en del gode venner også, men har mistet kontakten med en del av de etter at jeg ble samboer... Jeg synes det er vanskelig å snakke med samboeren min... På den ene siden sier han at jeg kan komme til han med alt, men jeg opplever ofte at han blir defensiv eller irritert når jeg sier hva jeg egentlig føler, som om min opplevelse av verden ikke er god nok, på en måte... Jeg vet ikke... Han har utviklet en livsstilssykdom etter at vi ble sammen - og jeg føler meg på en måte skuffet over at han ikke har lagt om livsstilen sin etter det... Går rundt og bekymrer meg - og ting er ikke sånn som de var i starten i det hele tatt. Jeg tror jeg bør høre om å få utsatt eksamen... Det blir nok litt ekstra lesing når det nærmer seg høsten, men det kan jeg kanskje leve med... Forutsatt at dette bare er enda en fase er jeg nok i grei form igjen til høsten... Men jeg kan prøve å få lest litt i kveld også. Har bare lagt i sengen og grått siden jeg våknet... 0 Siter
jubalong70 Skrevet 23. mai 2011 Skrevet 23. mai 2011 Positivt ja... Jeg har hatt et ok selvbilde i det siste, men nå smuldrer det også sammen... Jeg er i god form, men jeg orker ikke å trene - jeg har god selvdisiplin når det gjelder studier, men ikke i dag - jeg har stå-på-vilje, og har kommet meg gjennom masse dritt, og vokst på det, men så var jeg plutselig syk igjen... Jeg er for det meste snill og omsorgsfull, men jeg har tendenser til EUPF, så det blir aldri helt sånn som jeg ønsker meg innerst inne... Jeg har en ok familie - forutsatt at de er fraværende... Og en bra kjæreste, forutsatt at jeg er den han ønsker at jeg skal være... Har en del gode venner også, men har mistet kontakten med en del av de etter at jeg ble samboer... Jeg synes det er vanskelig å snakke med samboeren min... På den ene siden sier han at jeg kan komme til han med alt, men jeg opplever ofte at han blir defensiv eller irritert når jeg sier hva jeg egentlig føler, som om min opplevelse av verden ikke er god nok, på en måte... Jeg vet ikke... Han har utviklet en livsstilssykdom etter at vi ble sammen - og jeg føler meg på en måte skuffet over at han ikke har lagt om livsstilen sin etter det... Går rundt og bekymrer meg - og ting er ikke sånn som de var i starten i det hele tatt. Jeg tror jeg bør høre om å få utsatt eksamen... Det blir nok litt ekstra lesing når det nærmer seg høsten, men det kan jeg kanskje leve med... Forutsatt at dette bare er enda en fase er jeg nok i grei form igjen til høsten... Men jeg kan prøve å få lest litt i kveld også. Har bare lagt i sengen og grått siden jeg våknet... Jeg skjønner så godt at det er vanskelig. Har du en terapeut du går til, eller har gått til før? Kanskje kan det hjelpe å få ut noe gruff? Og i dag er i dag. Det må du huske på. Det gjør ingenting at du har brukt dagen til å gråte. I morgen klarer du kanskje å komme deg ut en liten tur. Gå en liten tur, kanskje? Ikke sett det for høye mål nå. 0 Siter
Gjest Ladytron Skrevet 23. mai 2011 Skrevet 23. mai 2011 Jeg skjønner så godt at det er vanskelig. Har du en terapeut du går til, eller har gått til før? Kanskje kan det hjelpe å få ut noe gruff? Og i dag er i dag. Det må du huske på. Det gjør ingenting at du har brukt dagen til å gråte. I morgen klarer du kanskje å komme deg ut en liten tur. Gå en liten tur, kanskje? Ikke sett det for høye mål nå. Takk for et fint svar... Jeg har gått i en gruppe en god stund nå, så det er nok noe jeg kan/bør ta opp med de... Neste gang er om noen dager... Blir nok vanskelig å utlevere seg, men så er det kanskje poenget også. Kan også bestille time hos en av psykologene som er tilknyttet gruppen, men tror isåfall jeg skal gjøre det neste gang det er gruppe. 0 Siter
jubalong70 Skrevet 24. mai 2011 Skrevet 24. mai 2011 Takk for et fint svar... Jeg har gått i en gruppe en god stund nå, så det er nok noe jeg kan/bør ta opp med de... Neste gang er om noen dager... Blir nok vanskelig å utlevere seg, men så er det kanskje poenget også. Kan også bestille time hos en av psykologene som er tilknyttet gruppen, men tror isåfall jeg skal gjøre det neste gang det er gruppe. Jeg skjønner godt at det er vanskelig å utlevere seg i en gruppe. Kanskje du ikke føler deg helt trygg i gruppa? Jeg synes det høres ut som en god plan å ta kontakt med en av psykologene tilknyttet gruppa. Gjør det. Og i dag er den nye dagen her Hos meg skinner sola (selv om det er meldt masse regn fremover - men det bryr jeg meg ikke om i dag). Hvilke planer har du for i dag? 0 Siter
Gjest Svarttrost Skrevet 24. mai 2011 Skrevet 24. mai 2011 Takk for et fint svar... Jeg har gått i en gruppe en god stund nå, så det er nok noe jeg kan/bør ta opp med de... Neste gang er om noen dager... Blir nok vanskelig å utlevere seg, men så er det kanskje poenget også. Kan også bestille time hos en av psykologene som er tilknyttet gruppen, men tror isåfall jeg skal gjøre det neste gang det er gruppe. En gruppe er avhengig av god kjemi for å fungere optimalt, akkurat slik som et pasient-behandler-forhold. Er selv i en gruppe som er veldig god, og etter at vi kuttet helsepersonell som ledere ble den enda bedre! Håper du føler at du kan ta det opp der, noen må alltid bane vei... 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.