Taushetsplikt Suicid

[Gjest mvhilsen]

hvis jeg hadde sagt til den privatpraktiserende psykologen jeg går til at jeg har planer om å gjøre det slutt. Har den privat praktiserende psykologen noen forpliktelser i forhold til å melde fra om det til noen ?

[Gjest Tankefull Tirsdag]

Aldri skjønt poenget med å fortelle behandleren sin om ønsket om å dø, for om man virkelig ville dø så hadde man jo bare gjort det. Ikke sant? Så da betyr jo det at du kanskje helst vil leve?

[nitty-gritty]

Aldri skjønt poenget med å fortelle behandleren sin om ønsket om å dø, for om man virkelig ville dø så hadde man jo bare gjort det. Ikke sant? Så da betyr jo det at du kanskje helst vil leve?

Dette var et ureflektert svar, synes jeg.

Suicidale tanker er som oftest ambivalente. Det man egentlig vil få slutt på er lidelsen. Selvmordsforsøk eller -tanker er derfor noe kompetente behandlere tar på alvor. Det er en form for kommunikasjon som har direkte korrelasjon med suksessfulle selvmord senere.

Ingen vil ikke leve, punktum. De fleste vil leve, men ikke slik de har det for øyeblikket.

[nitty-gritty]

Ved fare for deg selv eller andre kan en behandler føle det nødvendig å gå videre med bekymringen. Han/hun bryter ikke taushetsplikten, men åpner den litt for å øke sikkerhetsnettet ditt.

[jubalong70]

Dette var et ureflektert svar, synes jeg.

Suicidale tanker er som oftest ambivalente. Det man egentlig vil få slutt på er lidelsen. Selvmordsforsøk eller -tanker er derfor noe kompetente behandlere tar på alvor. Det er en form for kommunikasjon som har direkte korrelasjon med suksessfulle selvmord senere.

Ingen vil ikke leve, punktum. De fleste vil leve, men ikke slik de har det for øyeblikket.

Så godt sagt!

[Gjest Der sa du det]

Dette var et ureflektert svar, synes jeg.

Suicidale tanker er som oftest ambivalente. Det man egentlig vil få slutt på er lidelsen. Selvmordsforsøk eller -tanker er derfor noe kompetente behandlere tar på alvor. Det er en form for kommunikasjon som har direkte korrelasjon med suksessfulle selvmord senere.

Ingen vil ikke leve, punktum. De fleste vil leve, men ikke slik de har det for øyeblikket.

''De fleste vil leve, men ikke slik de har det for øyeblikket.''

Sant!

[Gjest smil til livet :o)]

Jeg tenker at dersom en pasient forteller psykologen om selvmordsplaner gjør ikke psykologen jobben sin om vedkommende ikke gjør noe med det. Hva som er riktig å gjøre er avhengig av situasjonen selvfølgelig.

Holder det å lufte tankene om å avslutte livet? Kan man inngå en avtale med pasienten om å ikke gjøre noe før neste avtale? Er pasienten i stand til å holde en avtale? Skrive kontrakt?

Dersom psykologen regner pasienten som aktiv suicidal og til fare for seg selv mener jeg at psykologen har plikt til å gjøre noe, uavhengig om det er en dps- eller privatpraktiserende psykolog.

Jeg er av den oppfatning at hvis noen forteller om selvmordstanker/planer må dette taes på alvor. Mitt standpunkt er at det absolutt ikke slik at de som snakker om det ikke gjør det. At pasienten klarer å sette ord på slike tanker/planer er veldig bra. Klarer å kommunisere med ord, ikke via destruktive handlinger. Hvis man ikke blir tatt på alvor kan det ende fatalt.

Er enig i at det som oftest ikke er et oppriktig ønske om å dø, men at livet er uutholdelig og man ser ingen annen utvei. Men jeg mener også at man kan ha et oppriktig ønske om å dø. Livet er ingen dans på roser, og man kan komme til et punkt hvor man ikke orker å kjempe mer. Vite utgangen, sortere og pakke tingene, hvem skal ha hva. Legge til rette så de etterlatte får minst mulig å gjøre. Forklare hvorfor man velger den utveien og håpe at de med tiden vil forstå. Sorgen og savnet vil alltid være der, men noen ganger makter man ikke mer og eneste ønske er å få dø.