Får selvmordstanker av jobben NAV presser meg

[Gjest Giono]

til å gjøre. De må da ha flere alternativer enn en jobb?

[Gjest bølger]

Jeg skadet meg hvis jeg fikk for mye press.

Har du sagt til de på NAV hvordan du reagerer på presset?

[Gjest får vondt av deg og flere]

Du må snakke med dem og si hva du tenker, er glad jeg er ufør når jeg hører og ser hvordan de holder på med folk. Er ummeneskelig! De bør gå tilbake til trygdekontor og aetat. oppfører seg jo som Gud!

[Gjest Giono]

Jeg skadet meg hvis jeg fikk for mye press.

Har du sagt til de på NAV hvordan du reagerer på presset?

Ja det har jeg gjort pr. e-post i dag. Håper NAV kan hjelpe meg med å finne noe annet.

[Gjest bølger]

Ja det har jeg gjort pr. e-post i dag. Håper NAV kan hjelpe meg med å finne noe annet.

Har du en god saksbehandler vil h*n ta det alvorlig, og legge mer til rette for at du ikke skal bli presset til mer enn du klarer.

Jeg har fått mye støtte fra NAV, og jeg tror de forstod at jeg ikke taklet for mye press.

[Gjest Svarttrost]

Har du en god saksbehandler vil h*n ta det alvorlig, og legge mer til rette for at du ikke skal bli presset til mer enn du klarer.

Jeg har fått mye støtte fra NAV, og jeg tror de forstod at jeg ikke taklet for mye press.

Jeg har også fått mye støtte. Takk og pris.

[Gjest pointless]

Nav har ulike kurs også for dem som ikke er klare for å gå ut i jobb med det første. Jeg er snart ferdig med et kurs som har vart siden januar. Til høsten skal jeg ut i noe som kalles AB-tiltak; Arbeid med Bistand. Der får jeg hjelp til å finne meg til rette i arbeidslivet igjen samtidig som det foretaes en vurdering av arbeidsevne og arbeidskapasitet.

I et lyst øyeblikk som jeg har nå, synes jeg det er helt ok. Man blir hjulpet trinn for trinn tilbake i arbeid, og kan bruke den tid man trenger. :-)

Snakk med dem om alternativer til å gå ut i arbeid, siden du ikke føler deg klar for arbeid nå.

[Gjest bølger]

Jeg har også fått mye støtte. Takk og pris.

NAV får mye klager, men heldigvis finnes det flinke saksbehandlere også som er der for å hjelpe.

[Psykojenta]

Nav har ulike kurs også for dem som ikke er klare for å gå ut i jobb med det første. Jeg er snart ferdig med et kurs som har vart siden januar. Til høsten skal jeg ut i noe som kalles AB-tiltak; Arbeid med Bistand. Der får jeg hjelp til å finne meg til rette i arbeidslivet igjen samtidig som det foretaes en vurdering av arbeidsevne og arbeidskapasitet.

I et lyst øyeblikk som jeg har nå, synes jeg det er helt ok. Man blir hjulpet trinn for trinn tilbake i arbeid, og kan bruke den tid man trenger. :-)

Snakk med dem om alternativer til å gå ut i arbeid, siden du ikke føler deg klar for arbeid nå.

Husker du hva det kurset du går heter?

Bare nysgjerrig-skal i møte med NAV i neste uke og er ikke klar for noe enda

[Gjest pointless]

Husker du hva det kurset du går heter?

Bare nysgjerrig-skal i møte med NAV i neste uke og er ikke klar for noe enda

Det heter faktisk "Trinn for trinn". :-)

[frosken]

Hvor lenge har du vært i denne jobben?

Noen får selvmordstanker når de blir presset til å gjøre ting de ikke har så lyst til, men det er ikke uten videre gitt at det av den grunn er riktitg å gi opp det han har startet på. Først kan det være relevant å se på hva det er med denne jobben du misliker så sterkt, og om noe kan endres. I tillegg kan dere begynne å se etter alternativer, men det er ikke gitt at det er noen god løsning å slutte umiddelbart med det du gjør nå.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette må du ta opp med behandleren din. Om en får selvmordstanker av å arbeide, er det tankene som må endres.

[Gjest undrer på dette i dag...]

Når jeg leser slike innlegg så må jeg bare innrømme at jeg lurer: Hva hadde man gjort om det ikke VAR et Nav? Sultet ihjel i stedet for å forsøke å få seg en jobb? En hva som helst slags jobb?

Jeg er innmari glad at vi har et Nav altså med tanke på de som er lamme, sitter i rullestol ol. Så kanskje jeg oser av fordommer mot noen psykisk syke? Kanskje spesielt unge?

Hva gjorde disse før i tiden?

[Madelenemie]

Hei!

Jeg følte meg også fortvilt da jeg var i arbeidslivet, jeg grudde meg for å gå på jobb hver dag. Og jeg klarte ikke å sette ord på hva som var så galt. Jeg forlenget svangerskapspermisjonen maksimalt, kjempet for å klare å jobbe hjemmefra istedet, men det var et mareritt til tider. Og så mye magesmerter.

Så etter at jeg fikk diagnosen asperger syndrom begynte brikker å falle på plass, jeg begynte å skjønne hvorfor jeg strevde i arbeidslivet, min mann begynte å skjønne ting osv...

Men likevel engstet jeg meg mye for NAV, jeg viste ikke helt hva de kunne hjelpe meg med.

da sa en sykepleier til meg, "Ingen vet ditt behov uten at du formidler dette", jeg tenkte mye på det, også begynte jeg å sette ord på ting, men jeg måtte gjøre det skriftlig.

Da kom hjelpen, da fikk jeg tilrettelegging, kom inn i LOS systemet til NAV og fikk hjelp hele veien. Jeg får nå et ganske godt tilrettelagt studieopplegg.

Jeg har forpliktelser, men NAV lytter til meg, men det jeg må gjøre er å si i fra, samt skissere hva som vil være bra for meg, si hvilke problemer som oppstår osv... Jeg kan fortsatt få vondt i magen av møter når jeg blir innkalt, men slikt får jeg forklart viktigheten av og da forbereder jeg meg mentalt og skriftlig først.

Jeg slet jo sosialt det var derfor jeg ble så fortvilt at jeg sikkert gjorde meg de verste tanker, men jeg viste ikke det fantes alternativer, tilrettelegging osv... men det fins mye hjelp, men det starter ved at man må sette ord på hva som er vanskelig.

[Gjest Skeptikeren1]

Så lenge du får penger av NAV så har du også forpliktelser. En av dem er å ta jobber du er i stand til å utføre. Alternativet er å ikke motta penger fra NAV.

[Psykojenta]

Det heter faktisk "Trinn for trinn". :-)

OK-tusen takk for svar )

[PieLill]

Det kan hende du vil være langt mer tjent med å ta tak i dette tankemønsteret enn å flykte fra hele greiene og gi opp.

Ta det opp med behandleren din.

mvh

[Gjest liten løve]

Når jeg leser slike innlegg så må jeg bare innrømme at jeg lurer: Hva hadde man gjort om det ikke VAR et Nav? Sultet ihjel i stedet for å forsøke å få seg en jobb? En hva som helst slags jobb?

Jeg er innmari glad at vi har et Nav altså med tanke på de som er lamme, sitter i rullestol ol. Så kanskje jeg oser av fordommer mot noen psykisk syke? Kanskje spesielt unge?

Hva gjorde disse før i tiden?

Hva gjorde disse før?

SVAR: Satt hjemme på gutte eller pikerommet og lå foreldrene til økonomisk last fordi samfunnet ikke var kommet så langt at en hadde forståelse av at psykisk sykdom er sykdom i like stor grad som fysisk.

Hva gjorde de funksjonshemmede før?

SVAR: Akkurat det samme, men en fikk tidligere forståelse av at dette var sykdom som burde utløse trygderettigheter.

Jeg er helt enig i at en ikke kan slutte å jobbe fordi jobben gir en plager. Da gjelder det vell for de under NAV som andre: finne en annen jobb/tiltak som ikke utløser misnøye og rare tanker. Det finnes rolige jobber også, feks jobbe på et lite bibliotek (sykeus bibliotek kanskje)...

Det er forøvrig bra å være litt skeptisk..

[Gjest undrer på dette i dag....]

Når jeg leser slike innlegg så må jeg bare innrømme at jeg lurer: Hva hadde man gjort om det ikke VAR et Nav? Sultet ihjel i stedet for å forsøke å få seg en jobb? En hva som helst slags jobb?

Jeg er innmari glad at vi har et Nav altså med tanke på de som er lamme, sitter i rullestol ol. Så kanskje jeg oser av fordommer mot noen psykisk syke? Kanskje spesielt unge?

Hva gjorde disse før i tiden?

Hvis man ikke hadde noen familie da - hva gjorde man da?