Brev til Modum Bad

[Gjest Snart helt motløs...]

Min fastlege har sendt søknad til modum bad på mine vegne. Nå har jeg mottatt et brev fra dem hvor de ønsker at jeg skriver om min situasjon og hvilke forventninger jeg har til et eventuelt opphold.

Jeg har fortalt min fastlege mange ganger at jeg så på dette brevet som en tilnærmet umulig oppgave. Dette er forferdelig vanskelig for meg å gjennomføre og jeg forstår ikke hvordan de kan rettferdiggjøre å legge dette vannvittige presset på meg. (Jo, jeg forstår at et slikt brev, hvor jeg beskriver situasjonen med mine egne ord kan være hjelpsom ift. deres vurdering)

Jeg har skrevet og skrevet i flere dager og nå klarer jeg ikke mer, jeg kommer ikke lengre. Det føles ut som mitt siste håp renner ut i sanden fordi jeg ikke klarer å skrive dette brevet. Er det virkelig meningen at det skal være sånn? Jeg våkner om morgenen med hjertebank og bryter ut i gråt og når jeg tenker på dette.

Jeg er så forferdelig frustrert og nå kjennes tilværelsen mer håpløs enn noen gang. Så mange år har jeg gått rundt med denne svarte sorgen, nå vet jeg ikke om jeg klarer mer. Hva skal jeg gjøre om jeg ikke får sendt dette brevet? Jeg ønsker virkelig å bli vurdert for et opphold, da det å gå til behandlig hos psykolog her hvor jeg bor ikke har hjulpet meg. Jeg har også mistet jobben på grunn av dette.

Spolerer jeg mine sjanser fullstendig om jeg ikke kan skrive dette brevet? Min fastlege er svært lite engansjert, så jeg tviler på at henvisningen/søknaden er spesielt utfyllende.

Jeg forsøkte å ringe Modum Bad, da det sto i brevet at jeg kunne henvende meg til dem om jeg hadde spørsmål. Men hva kan det hjelpe til om jeg ikke klarer å få frem et ord på telefonen?

Herregud, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre...

[nitty-gritty]

Er det noen andre i nettverket ditt du kan spørre om hjelp?

[Gjest Snart helt motløs...]

Er det noen andre i nettverket ditt du kan spørre om hjelp?

Jeg vet ikke hvem det skulle være, det er ingen som kjenner til min historie og hvordan ting egentlig er. Jeg holder meg mest for meg selv, stoler ikke på mennesker av den enkle grunn at jeg har erfart at alt du sier kan, og vil, bli brukt mot deg. Tror ikke jeg klarer å sette meg ned og fortelle enda et menneske min livshistorie, uten at det skal føre med seg noe annet enn mer hjertesorg. (Og sladder)

Blir oppfattet som en svært sterk og uavhengig kvinne, og hvis jeg mister denne illusjonen er jeg redd jeg ikke har noe igjen...

[Mammantil3]

Du er kjempeflink til å formulere deg, det skal du i alle fall ta med deg! :-)

Jeg vet ikke helt hva som stopper deg fra å skrive brevet, men handler det om at du ikke vet _hvordan_ du skal beskrive din situasjon - eller handler det om strukturen på brevet?

Jeg synes du skriver mye bra i innlegget ditt her, kan du ta noe fra det?

Hvis du ikke har noen rundt deg som kan være verdt å involvere (for av og til kan det jo være godt å snakke med noen, hvis man har noen man føler seg fortrolig med), så er kanskje det et moment du skal ta med i brevet også?

[Kalevaala]

Forstår jeg det riktig om du har et brev, men at det ikke er ferdig?

Send det slik det er, og legg eventuelt til det du sier her. Jeg tror nok at det også er relevant for dem.

Beskjed om å skrive et slik brev oppfattes så forskjellig, og de er nok vant til å motta alt fra 4 linjer, til 40 sider.

Om de ønsker mer informasjon om deg da, kontakter de deg nok og spør etter konkrete opplysninger vil jeg tro.

Lykke til :-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvordan skal noen kunne hjelpe deg om du ikke kan svare på disse to spørsmål:

1. Hvordan har du det i dag, og hva er det mest vesentlige å jobbe med?

2. Hva er det du ønsker hjelp med, hva vil du skal være endret når du er ferdig på Modum?

Om du har blindtarmbetennelse, møter du opp på kirurgisk avdeling, og kirurgen fikser deg. I psykiatrien er det dessverre ikke like enkelt.

Psykiateren kan du mer sammenligne med en god trener. Treneren rådgir Petter Nordthug til hvordan han skal bli bedre. Alle milene på veien og i løypa, alle timene på styrkerommet må han gjennomføre selv.

Det er mange myter knyttet til Modum B. Pasienter som ikke blir bedre i annen behandling ønsker seg dit og tror at de har en eller annen trylleformel. Behandlingen på Modum skiller seg ikke fra det som skjer mange andre steder i landet.

[nitty-gritty]

Jeg vet ikke hvem det skulle være, det er ingen som kjenner til min historie og hvordan ting egentlig er. Jeg holder meg mest for meg selv, stoler ikke på mennesker av den enkle grunn at jeg har erfart at alt du sier kan, og vil, bli brukt mot deg. Tror ikke jeg klarer å sette meg ned og fortelle enda et menneske min livshistorie, uten at det skal føre med seg noe annet enn mer hjertesorg. (Og sladder)

Blir oppfattet som en svært sterk og uavhengig kvinne, og hvis jeg mister denne illusjonen er jeg redd jeg ikke har noe igjen...

Hva er viktigst?

[Gjest Snart helt motløs...]

Du er kjempeflink til å formulere deg, det skal du i alle fall ta med deg! :-)

Jeg vet ikke helt hva som stopper deg fra å skrive brevet, men handler det om at du ikke vet _hvordan_ du skal beskrive din situasjon - eller handler det om strukturen på brevet?

Jeg synes du skriver mye bra i innlegget ditt her, kan du ta noe fra det?

Hvis du ikke har noen rundt deg som kan være verdt å involvere (for av og til kan det jo være godt å snakke med noen, hvis man har noen man føler seg fortrolig med), så er kanskje det et moment du skal ta med i brevet også?

Tusen takk. Jeg er ikke helt sikker selv på hva som stopper meg, det bare oppleves som en enorm skuffelse hver gang jeg gir noen innpass i det vondeste og mest private jeg har, og ingenting skjer. Sett på den andre siden er også "oppgaveteksten" lite utfyllende og jeg er usikker på hva som er relevant og ikke.

Jeg skal forsøke å skrive brevet på pc'en, det kjennes mer naturlig og ikke så personlig for meg.

Takk for oppmuntringen...

[Gjest Snart helt motløs...]

Forstår jeg det riktig om du har et brev, men at det ikke er ferdig?

Send det slik det er, og legg eventuelt til det du sier her. Jeg tror nok at det også er relevant for dem.

Beskjed om å skrive et slik brev oppfattes så forskjellig, og de er nok vant til å motta alt fra 4 linjer, til 40 sider.

Om de ønsker mer informasjon om deg da, kontakter de deg nok og spør etter konkrete opplysninger vil jeg tro.

Lykke til :-)

Takk for tilbakemeldingen. Jeg har 7 håndskrevne utkast så langt, men ingen av dem har kommet i nærheten av å berøre noen av områdene jeg egentlig ønsker å ha med. Tror jeg må begynne på nytt, igjen.

Min erfaring er at hvis du ikke roper høyt og slår med armene, så er det ingen som ringer deg opp og spør om noe som helst, så jeg vet ikke om jeg tør å ta sjansen.

[Spenol(1)]

Å skrive dette brevet er første steg. For som NHD sier det hvordan kan de hjelpe deg om de ikke vet hva du trenger hjelp til ?

Kan du ikke skrive noe av det du skriver her? Du kan skrive at du sliter veldig med å skrive brevet men du forsøker likevel å få satt ord på ting. Kanskje er det også en del av problem/ene , at du har vanskelig for å sette ord på ting? jeg vet ikke.

Jeg må innrømme at jeg ikke har finlest innlegget ditt, og hvis jeg har gjort det har jeg sikkert glemt det (teflonhjerne )

Men Modum Bad er ingen mirakelkur. Du blir ikke kurert av å være på Modum Bad, de gir deg bare springbrett videre. Som regel anbefaler de at du fortsetter med psykologisk behandling når du kommer hjem.

Jeg kjenner folk som har fått god nytte av Modum Bad. Andre har ikke hatt så god utbytte. Det er mange forskjellige faktorer her. Folk er forskjellige så det er ikke nødvendigvis din feil om du ikke får kjempebra effekt av dette. Så det er bare å prøve!

En venninne av meg hadde to opphold på Modum Bad (spiseforstyrelsesopplegget) med noen års mellomrom. Hun ble så dårlig at hun ble sendt hjem første gangen. Andre gangen fullførte hun og har fått noe bedring men ikke hundre prosent.

Om du ikke er klar for Modum Bad akkurat nå, så kanskje en selvhjelpsgruppe kan være tingen? De fleste behandlinger på Modum Bad skjer i grupper, så her får du føle litt på det å være med i en gruppe.

Lykke til! bare spør om det er mere du lurer på

[petter smart]

Du skriver et langt og informativt innlegg her. Hvorfor er det verre å skrive et brev? Ikke ta det så alvorlig. Så lenge det viktigste kommer med, så er ikke skrivefeil eller språket viktig.

[Gjest Snart helt motløs...]

Hvordan skal noen kunne hjelpe deg om du ikke kan svare på disse to spørsmål:

1. Hvordan har du det i dag, og hva er det mest vesentlige å jobbe med?

2. Hva er det du ønsker hjelp med, hva vil du skal være endret når du er ferdig på Modum?

Om du har blindtarmbetennelse, møter du opp på kirurgisk avdeling, og kirurgen fikser deg. I psykiatrien er det dessverre ikke like enkelt.

Psykiateren kan du mer sammenligne med en god trener. Treneren rådgir Petter Nordthug til hvordan han skal bli bedre. Alle milene på veien og i løypa, alle timene på styrkerommet må han gjennomføre selv.

Det er mange myter knyttet til Modum B. Pasienter som ikke blir bedre i annen behandling ønsker seg dit og tror at de har en eller annen trylleformel. Behandlingen på Modum skiller seg ikke fra det som skjer mange andre steder i landet.

Takk for svar. Jeg tror jeg vet hvordan dette fungerer.

''Psykiateren kan du mer sammenligne med en god trener. Treneren rådgir Petter Nordthug til hvordan han skal bli bedre.''

Jeg har nok desverre opplevd min behandler mer som den typen trener som setter seg på ei gresstue og spør meg hva hun skal si og gjøre. Det vet vel for faen ikke jeg. For om jeg hadde hatt svarene hadde jeg ikke levd i dette helvetet.

''Alle milene på veien og i løypa, alle timene på styrkerommet må han gjennomføre selv.''

Men noen har fortalt ham hvor han kan løpe, hva han skal spise, hvor styrkerommet er og følger opp at han har fremgang?

''Det er mange myter knyttet til Modum B. Pasienter som ikke blir bedre i annen behandling ønsker seg dit og tror at de har en eller annen trylleformel. Behandlingen på Modum skiller seg ikke fra det som skjer mange andre steder i landet.''

Mye mulig det er mange myter. Men å gå til behandling hvor jeg bor er så uaktuelt som det kan bli. Jeg har allerede mistet jobben fordi jeg har gått til samtaler ved voksenpsykiatrisk, og sladderet har spredd seg. Å snakke med en fremmed i tre kvarter i uka er ikke nok for meg, og det var hun også enig med meg i.

De resterende 6 dagene og 23 timene i uka ble bare jævligere og jævligere.

[Gjest Snart helt motløs...]

Du skriver et langt og informativt innlegg her. Hvorfor er det verre å skrive et brev? Ikke ta det så alvorlig. Så lenge det viktigste kommer med, så er ikke skrivefeil eller språket viktig.

Du er naken i dusjen, antar jeg. Er det noe verre å være naken på en scene foran et publikum?

På dol er jeg anonym og mitt håp for fremtiden avhenger ikke av at det jeg skriver er bra nok...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Takk for svar. Jeg tror jeg vet hvordan dette fungerer.

''Psykiateren kan du mer sammenligne med en god trener. Treneren rådgir Petter Nordthug til hvordan han skal bli bedre.''

Jeg har nok desverre opplevd min behandler mer som den typen trener som setter seg på ei gresstue og spør meg hva hun skal si og gjøre. Det vet vel for faen ikke jeg. For om jeg hadde hatt svarene hadde jeg ikke levd i dette helvetet.

''Alle milene på veien og i løypa, alle timene på styrkerommet må han gjennomføre selv.''

Men noen har fortalt ham hvor han kan løpe, hva han skal spise, hvor styrkerommet er og følger opp at han har fremgang?

''Det er mange myter knyttet til Modum B. Pasienter som ikke blir bedre i annen behandling ønsker seg dit og tror at de har en eller annen trylleformel. Behandlingen på Modum skiller seg ikke fra det som skjer mange andre steder i landet.''

Mye mulig det er mange myter. Men å gå til behandling hvor jeg bor er så uaktuelt som det kan bli. Jeg har allerede mistet jobben fordi jeg har gått til samtaler ved voksenpsykiatrisk, og sladderet har spredd seg. Å snakke med en fremmed i tre kvarter i uka er ikke nok for meg, og det var hun også enig med meg i.

De resterende 6 dagene og 23 timene i uka ble bare jævligere og jævligere.

Du har tydeligvis vært ustatt for psykiatriens aller største problem: Inkompetente behandlere som tror de driver psykodynamisk terapi.

Jeg håper du møter noe helt annet og bedre neste gang :-)

Lykke til med brevet/problemformuleringen!

[Gjest Snart helt motløs...]

Å skrive dette brevet er første steg. For som NHD sier det hvordan kan de hjelpe deg om de ikke vet hva du trenger hjelp til ?

Kan du ikke skrive noe av det du skriver her? Du kan skrive at du sliter veldig med å skrive brevet men du forsøker likevel å få satt ord på ting. Kanskje er det også en del av problem/ene , at du har vanskelig for å sette ord på ting? jeg vet ikke.

Jeg må innrømme at jeg ikke har finlest innlegget ditt, og hvis jeg har gjort det har jeg sikkert glemt det (teflonhjerne )

Men Modum Bad er ingen mirakelkur. Du blir ikke kurert av å være på Modum Bad, de gir deg bare springbrett videre. Som regel anbefaler de at du fortsetter med psykologisk behandling når du kommer hjem.

Jeg kjenner folk som har fått god nytte av Modum Bad. Andre har ikke hatt så god utbytte. Det er mange forskjellige faktorer her. Folk er forskjellige så det er ikke nødvendigvis din feil om du ikke får kjempebra effekt av dette. Så det er bare å prøve!

En venninne av meg hadde to opphold på Modum Bad (spiseforstyrelsesopplegget) med noen års mellomrom. Hun ble så dårlig at hun ble sendt hjem første gangen. Andre gangen fullførte hun og har fått noe bedring men ikke hundre prosent.

Om du ikke er klar for Modum Bad akkurat nå, så kanskje en selvhjelpsgruppe kan være tingen? De fleste behandlinger på Modum Bad skjer i grupper, så her får du føle litt på det å være med i en gruppe.

Lykke til! bare spør om det er mere du lurer på

Ja, jeg bare føler det var forferdelig dårlig gjort av min fastlege å legge dette ansvaret på meg, når jeg først måtte igjennom et helvete for å klare å fortelle ham om min situasjon. Da kunne jeg jo ha spart meg det?

Dette brevet utløser en voldsom prestasjonsangst og jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å kontrollere den. Dette har jeg også forklart legen og bedt om hjelp. Er redd det skal ende opp med at jeg gjør som jeg alltid gjør, kaster alle papirene og drikker meg full.

Tusen takk for svaret ditt. Det hjelper å høre litt om andre også. Jeg tror ikke modum er noen mirakelkur. Jeg vet bare at ting ikke kan være sånn som de er nå. Det klarer jeg ikke...

[Gjest Snart helt motløs...]

Du har tydeligvis vært ustatt for psykiatriens aller største problem: Inkompetente behandlere som tror de driver psykodynamisk terapi.

Jeg håper du møter noe helt annet og bedre neste gang :-)

Lykke til med brevet/problemformuleringen!

Takk.

[Spenol(1)]

Ja, jeg bare føler det var forferdelig dårlig gjort av min fastlege å legge dette ansvaret på meg, når jeg først måtte igjennom et helvete for å klare å fortelle ham om min situasjon. Da kunne jeg jo ha spart meg det?

Dette brevet utløser en voldsom prestasjonsangst og jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å kontrollere den. Dette har jeg også forklart legen og bedt om hjelp. Er redd det skal ende opp med at jeg gjør som jeg alltid gjør, kaster alle papirene og drikker meg full.

Tusen takk for svaret ditt. Det hjelper å høre litt om andre også. Jeg tror ikke modum er noen mirakelkur. Jeg vet bare at ting ikke kan være sånn som de er nå. Det klarer jeg ikke...

Kanskje fastlegen har lagt dette ansvaret på deg, fordi hn tror på deg? Hvis fastlegen ikke hadde tro på deg, så hadde hn ikke foreslått det en gang, og da hadde du ikke fått denne muligheten. Å ikke få ansvar er nok en enda tøffere skjebne. Jeg vet om pasienter som har mistet all tro på seg selv, nettopp fordi ingen valgte å satse på dem. De lever kanskje et beskyttet liv på institusjon eller en omsorgsbolig, men de har ikke fått de utfordringene de trenger og ønsker seg.

Det gjør forferdelig vondt å skulle rippe opp i ting. Ofte er man på bristepunktet av hva en tror en klarer. Du skal være glad for at noen har lagt ansvaret på deg. For å kunne klare seg i denne verden så må en ta ansvar for eget liv.

Så opp med hodet! Dette klarer du. Du kommer til å føle deg bra når du har skrevet dette brevet. Det er første steg for å komme videre. Om det ikke blir Modum Bad på deg i første omgang så er det mange andre muligheter.

[Gjest Snart helt motløs...]

Kanskje fastlegen har lagt dette ansvaret på deg, fordi hn tror på deg? Hvis fastlegen ikke hadde tro på deg, så hadde hn ikke foreslått det en gang, og da hadde du ikke fått denne muligheten. Å ikke få ansvar er nok en enda tøffere skjebne. Jeg vet om pasienter som har mistet all tro på seg selv, nettopp fordi ingen valgte å satse på dem. De lever kanskje et beskyttet liv på institusjon eller en omsorgsbolig, men de har ikke fått de utfordringene de trenger og ønsker seg.

Det gjør forferdelig vondt å skulle rippe opp i ting. Ofte er man på bristepunktet av hva en tror en klarer. Du skal være glad for at noen har lagt ansvaret på deg. For å kunne klare seg i denne verden så må en ta ansvar for eget liv.

Så opp med hodet! Dette klarer du. Du kommer til å føle deg bra når du har skrevet dette brevet. Det er første steg for å komme videre. Om det ikke blir Modum Bad på deg i første omgang så er det mange andre muligheter.

Jeg har hele mitt liv blitt oppfattet som svært ressussterk og intelligent. Jeg har svært tydelig sagt dette til min fastlege, at jeg føler denne fasaden står i veien for meg når jeg skal søke hjelp.

Hver eneste gang jeg har bedt om hjelp eller ytret ovenfor noen at jeg har problemer, får jeg "dette klarer du" og "du som er så flink, smart, pen, etc." Det blir alltid lagt mer ansvar på meg enn jeg evner å takle, og hvis jeg sier ifra blir jeg møtt med disse utsagnene.

Ja, jeg ser kanskje bra ut akkurat i dag. Ja, jeg ler av de rette vitsene og jeg kommer med de rette kommentarene. Jeg forstår godt at de fleste har kjøpt fasaden og tror jeg er så sterk og uavhengig som jeg fremstår.

Men det er ingen som vet at jeg ikke har vært ute av huset på fem dager nå, fordi jeg ikke klarer å dusje. At jeg holder om katten på natten og skriker at den ikke må la meg dø på denne måten?

Det er kanskje ille at ingen har tro på deg. Men det er nok verre å be om hjelp, gang etter gang, og bare få en "dette klarer du" og bli sendt på din vei igjen.

[Mammantil3]

Tusen takk. Jeg er ikke helt sikker selv på hva som stopper meg, det bare oppleves som en enorm skuffelse hver gang jeg gir noen innpass i det vondeste og mest private jeg har, og ingenting skjer. Sett på den andre siden er også "oppgaveteksten" lite utfyllende og jeg er usikker på hva som er relevant og ikke.

Jeg skal forsøke å skrive brevet på pc'en, det kjennes mer naturlig og ikke så personlig for meg.

Takk for oppmuntringen...

Hm, kanskje du skal skrive akkurat det - at du ikke orker å utlevere deg fordi du har blitt skuffet så mange ganger. Kanskje du kan såvidt touche innom "temaet" for å si hvorfor du ber om å få komme dit? Uten å gå i dybden?

Kan du la fastlegen lese gjennom før du sender, kanskje, for h*n vet om saken?

[Mirabell]

Du er naken i dusjen, antar jeg. Er det noe verre å være naken på en scene foran et publikum?

På dol er jeg anonym og mitt håp for fremtiden avhenger ikke av at det jeg skriver er bra nok...

''På dol er jeg anonym og mitt håp for fremtiden avhenger ikke av at det jeg skriver er bra nok...

''

Kan du prøve å beskrive din situasjon og dine forventinger til oppholdet som om det er til oss på DOL? Som om du var anonoym og at det ikke er så viktig at livet faller i grus om det ikke blir perfekt?