Brev til Modum Bad

[nitty-gritty]

Jeg har hele mitt liv blitt oppfattet som svært ressussterk og intelligent. Jeg har svært tydelig sagt dette til min fastlege, at jeg føler denne fasaden står i veien for meg når jeg skal søke hjelp.

Hver eneste gang jeg har bedt om hjelp eller ytret ovenfor noen at jeg har problemer, får jeg "dette klarer du" og "du som er så flink, smart, pen, etc." Det blir alltid lagt mer ansvar på meg enn jeg evner å takle, og hvis jeg sier ifra blir jeg møtt med disse utsagnene.

Ja, jeg ser kanskje bra ut akkurat i dag. Ja, jeg ler av de rette vitsene og jeg kommer med de rette kommentarene. Jeg forstår godt at de fleste har kjøpt fasaden og tror jeg er så sterk og uavhengig som jeg fremstår.

Men det er ingen som vet at jeg ikke har vært ute av huset på fem dager nå, fordi jeg ikke klarer å dusje. At jeg holder om katten på natten og skriker at den ikke må la meg dø på denne måten?

Det er kanskje ille at ingen har tro på deg. Men det er nok verre å be om hjelp, gang etter gang, og bare få en "dette klarer du" og bli sendt på din vei igjen.

''Hver eneste gang jeg har bedt om hjelp eller ytret ovenfor noen at jeg har problemer, får jeg "dette klarer du" og "du som er så flink, smart, pen, etc." Det blir alltid lagt mer ansvar på meg enn jeg evner å takle, og hvis jeg sier ifra blir jeg møtt med disse utsagnene.''

Da må du lære deg å være langt tydeligere i kommunikasjonen din. Når jeg møtes med slike avfeiende utsagn, så sier jeg rett ut at jeg oppfatter det som respektløst.

Vær tydelig på hva du har behov for - ikke vær vag.

[Gjest Snart helt motløs...]

Hm, kanskje du skal skrive akkurat det - at du ikke orker å utlevere deg fordi du har blitt skuffet så mange ganger. Kanskje du kan såvidt touche innom "temaet" for å si hvorfor du ber om å få komme dit? Uten å gå i dybden?

Kan du la fastlegen lese gjennom før du sender, kanskje, for h*n vet om saken?

Jeg skal gjøre et siste forsøk, og går rett ned i postkassen med brevet. Om jeg ikke poster det med en gang kommer jeg aldri til å gjøre det...

[Gjest Snart helt motløs...]

''På dol er jeg anonym og mitt håp for fremtiden avhenger ikke av at det jeg skriver er bra nok...

''

Kan du prøve å beskrive din situasjon og dine forventinger til oppholdet som om det er til oss på DOL? Som om du var anonoym og at det ikke er så viktig at livet faller i grus om det ikke blir perfekt?

Jo, jeg kan prøve. men er redd jeg er ikke vil klare å lure meg selv på noen måte. Jeg vet fortsatt hva jeg prøver å gjøre.

[Gjest Snart helt motløs...]

''Hver eneste gang jeg har bedt om hjelp eller ytret ovenfor noen at jeg har problemer, får jeg "dette klarer du" og "du som er så flink, smart, pen, etc." Det blir alltid lagt mer ansvar på meg enn jeg evner å takle, og hvis jeg sier ifra blir jeg møtt med disse utsagnene.''

Da må du lære deg å være langt tydeligere i kommunikasjonen din. Når jeg møtes med slike avfeiende utsagn, så sier jeg rett ut at jeg oppfatter det som respektløst.

Vær tydelig på hva du har behov for - ikke vær vag.

Jeg vet ikke hvor mye mer tydelig det går an å bli... Men det er sikkert et forbedringspotensiale der som jeg ikke har oppdaget.

[Gjest Snart helt motløs...]

Vil bare takke for all oppmuntring og gode innspill. Jeg skal gjøre et nytt forsøk på å skrive brevet i dag.

[frosken]

Ja, jeg bare føler det var forferdelig dårlig gjort av min fastlege å legge dette ansvaret på meg, når jeg først måtte igjennom et helvete for å klare å fortelle ham om min situasjon. Da kunne jeg jo ha spart meg det?

Dette brevet utløser en voldsom prestasjonsangst og jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å kontrollere den. Dette har jeg også forklart legen og bedt om hjelp. Er redd det skal ende opp med at jeg gjør som jeg alltid gjør, kaster alle papirene og drikker meg full.

Tusen takk for svaret ditt. Det hjelper å høre litt om andre også. Jeg tror ikke modum er noen mirakelkur. Jeg vet bare at ting ikke kan være sånn som de er nå. Det klarer jeg ikke...

''Ja, jeg bare føler det var forferdelig dårlig gjort av min fastlege å legge dette ansvaret på meg, når jeg først måtte igjennom et helvete for å klare å fortelle ham om min situasjon. Da kunne jeg jo ha spart meg det?

''

Jeg tror at det å klare å få sendt en eller annen form for brev, er et minimum for å kunne nyttiggjøre deg behandlingsopplegget på Modum.

[Gjest Snart helt motløs...]

''Ja, jeg bare føler det var forferdelig dårlig gjort av min fastlege å legge dette ansvaret på meg, når jeg først måtte igjennom et helvete for å klare å fortelle ham om min situasjon. Da kunne jeg jo ha spart meg det?

''

Jeg tror at det å klare å få sendt en eller annen form for brev, er et minimum for å kunne nyttiggjøre deg behandlingsopplegget på Modum.

Ja, jeg er redd du har rett i det.

[PieLill]

Dette er ikke norskeksamen. Du trenger ikke skrive lange utbroderende setninger.

Målet er å skaffe både deg selv og dine eventuelle behandlere en oversikt over hva som er viktig og nyttig.

Mye kan kanskje skrives i stikkordform. Det er enklre og mer oversiktlig både å skrive og lese.

Her er et eksempel på hvordan du kan skrive. Dine problemer kan selvsagt være noen helt andre. Bare et forslag til oppsett av deler av brevet:

-----

Det jeg opplever som mest problematisk, i prioritert rekkefølge:

- Missmot.

- Depresjon.

- Prestasjonangst.

- Passivitet.

- Angst.

Jeg ønsker å jobbe med:

- Destruktive tankemønster.

- Mellommenneskelige relasjoner.

- Stress- og krisehåndtering.

Hovedmål:

- Bli mer fysisk og sosialt aktiv.

- Mindre tungsinn, mer tilfredshet i hverdagen.

- Bli mindre følelsesstyrt.

--------------------

Lykke til!

Mvh

[Gjest Snart helt motløs...]

Dette er ikke norskeksamen. Du trenger ikke skrive lange utbroderende setninger.

Målet er å skaffe både deg selv og dine eventuelle behandlere en oversikt over hva som er viktig og nyttig.

Mye kan kanskje skrives i stikkordform. Det er enklre og mer oversiktlig både å skrive og lese.

Her er et eksempel på hvordan du kan skrive. Dine problemer kan selvsagt være noen helt andre. Bare et forslag til oppsett av deler av brevet:

-----

Det jeg opplever som mest problematisk, i prioritert rekkefølge:

- Missmot.

- Depresjon.

- Prestasjonangst.

- Passivitet.

- Angst.

Jeg ønsker å jobbe med:

- Destruktive tankemønster.

- Mellommenneskelige relasjoner.

- Stress- og krisehåndtering.

Hovedmål:

- Bli mer fysisk og sosialt aktiv.

- Mindre tungsinn, mer tilfredshet i hverdagen.

- Bli mindre følelsesstyrt.

--------------------

Lykke til!

Mvh

Tusen takk, du vet det kanskje ikke men dette er til stor hjelp. Jeg plages nok med mye prestasjonsangst også. Kanskje det enkleste er det beste i denne situasjonen.

[frosken]

Jeg har hele mitt liv blitt oppfattet som svært ressussterk og intelligent. Jeg har svært tydelig sagt dette til min fastlege, at jeg føler denne fasaden står i veien for meg når jeg skal søke hjelp.

Hver eneste gang jeg har bedt om hjelp eller ytret ovenfor noen at jeg har problemer, får jeg "dette klarer du" og "du som er så flink, smart, pen, etc." Det blir alltid lagt mer ansvar på meg enn jeg evner å takle, og hvis jeg sier ifra blir jeg møtt med disse utsagnene.

Ja, jeg ser kanskje bra ut akkurat i dag. Ja, jeg ler av de rette vitsene og jeg kommer med de rette kommentarene. Jeg forstår godt at de fleste har kjøpt fasaden og tror jeg er så sterk og uavhengig som jeg fremstår.

Men det er ingen som vet at jeg ikke har vært ute av huset på fem dager nå, fordi jeg ikke klarer å dusje. At jeg holder om katten på natten og skriker at den ikke må la meg dø på denne måten?

Det er kanskje ille at ingen har tro på deg. Men det er nok verre å be om hjelp, gang etter gang, og bare få en "dette klarer du" og bli sendt på din vei igjen.

''Men det er ingen som vet at jeg ikke har vært ute av huset på fem dager nå, fordi jeg ikke klarer å dusje.''

Noen ganger kan det være nyttig å fokusere på hvordan i all verden man klarer å _ikke_ få til relativt enkle ting. Du har f.eks. i denne tråden brukt ganske mye energi på å formulere hvor urimelig det er at du er pålagt å skrive den typen brev som vel alle som søker til Modum blir bedt om å skrive selv. Hvorfor bruke all denne energien på å si at du ikke klarer å skrive et brev - istedet for å bare skrive brevet?

Noen ganger klarer man å lamme sin egen handlingsevne på et imponerende sett. Jeg tror ikke løsningen ligger i at omgivelsene fritar en for rimelige krav, da bygger de på en måte opp under noe som er en form for lært hjelpeløshet.

[frosken]

Ja, jeg er redd du har rett i det.

Hvorfor vil du absolutt til Modum? Ut i fra det du skriver kan det høres ut som om du akkurat nå ville hatt bedre av å benytte det mer "ordinære" hjelpeapparatet?

[PieLill]

Du er naken i dusjen, antar jeg. Er det noe verre å være naken på en scene foran et publikum?

På dol er jeg anonym og mitt håp for fremtiden avhenger ikke av at det jeg skriver er bra nok...

''Du er naken i dusjen, antar jeg. Er det noe verre å være naken på en scene foran et publikum?''

Veldig bra bilde!

Brevet er ikke en prestasjon. Du skal bare formidle det viktigste om hva som er dine problemer, hva du vil jobbe med og hvilke mål du har.

mvh

[mirami]

Du har jo et bra utgangspunkt. Det trenger vel ikke være så langt bare du får med det viktigste? Prøv å oppsummer et par punkter. Du kan også skrive at du synes teksten var lite utfyllende, og derfor var usikker på hva du skulle skrive, men tolket det slik og slik, men at de gjerne må ta kontakt hvis det er noe de savner. Du kan sikker også skrive det du skriver her, at du føler det vil hjelpe mer med et opphold der pga intensiv oppfølgning med behandling oftere enn en gang i uka, skifte av miljø osv. Kanskje klipp og lim noen av innleggene?

Dette klarer du!

[PieLill]

Ja, jeg bare føler det var forferdelig dårlig gjort av min fastlege å legge dette ansvaret på meg, når jeg først måtte igjennom et helvete for å klare å fortelle ham om min situasjon. Da kunne jeg jo ha spart meg det?

Dette brevet utløser en voldsom prestasjonsangst og jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å kontrollere den. Dette har jeg også forklart legen og bedt om hjelp. Er redd det skal ende opp med at jeg gjør som jeg alltid gjør, kaster alle papirene og drikker meg full.

Tusen takk for svaret ditt. Det hjelper å høre litt om andre også. Jeg tror ikke modum er noen mirakelkur. Jeg vet bare at ting ikke kan være sånn som de er nå. Det klarer jeg ikke...

''Ja, jeg bare føler det var forferdelig dårlig gjort av min fastlege å legge dette ansvaret på meg, når jeg først måtte igjennom et helvete for å klare å fortelle ham om min situasjon. Da kunne jeg jo ha spart meg det?''

Jeg tror dette er helt vanlig praksiss. Det handler om at man selv skal tenke gjennom hva man vil med et behandlingsopphold.

Mange behandlingssteder krever at pasienten skal gi 'sin versjon'.

Trives man dårlig med å skrive slike ting, kan det være litt tøft. Men du får tenke på at et behandlingsopphold er en stor investering også fra behandlingsapparatets side. Da er det naturlig å ønske et best mulig bilde av pasientens problemer, ønsker, mål og ikke minst motivasjon.

mvh

[PieLill]

''Men det er ingen som vet at jeg ikke har vært ute av huset på fem dager nå, fordi jeg ikke klarer å dusje.''

Noen ganger kan det være nyttig å fokusere på hvordan i all verden man klarer å _ikke_ få til relativt enkle ting. Du har f.eks. i denne tråden brukt ganske mye energi på å formulere hvor urimelig det er at du er pålagt å skrive den typen brev som vel alle som søker til Modum blir bedt om å skrive selv. Hvorfor bruke all denne energien på å si at du ikke klarer å skrive et brev - istedet for å bare skrive brevet?

Noen ganger klarer man å lamme sin egen handlingsevne på et imponerende sett. Jeg tror ikke løsningen ligger i at omgivelsene fritar en for rimelige krav, da bygger de på en måte opp under noe som er en form for lært hjelpeløshet.

''Noen ganger klarer man å lamme sin egen handlingsevne på et imponerende sett.''

Du sier noe.

:-)

mvh

[Spenol(1)]

Jeg har hele mitt liv blitt oppfattet som svært ressussterk og intelligent. Jeg har svært tydelig sagt dette til min fastlege, at jeg føler denne fasaden står i veien for meg når jeg skal søke hjelp.

Hver eneste gang jeg har bedt om hjelp eller ytret ovenfor noen at jeg har problemer, får jeg "dette klarer du" og "du som er så flink, smart, pen, etc." Det blir alltid lagt mer ansvar på meg enn jeg evner å takle, og hvis jeg sier ifra blir jeg møtt med disse utsagnene.

Ja, jeg ser kanskje bra ut akkurat i dag. Ja, jeg ler av de rette vitsene og jeg kommer med de rette kommentarene. Jeg forstår godt at de fleste har kjøpt fasaden og tror jeg er så sterk og uavhengig som jeg fremstår.

Men det er ingen som vet at jeg ikke har vært ute av huset på fem dager nå, fordi jeg ikke klarer å dusje. At jeg holder om katten på natten og skriker at den ikke må la meg dø på denne måten?

Det er kanskje ille at ingen har tro på deg. Men det er nok verre å be om hjelp, gang etter gang, og bare få en "dette klarer du" og bli sendt på din vei igjen.

Jeg har ingen problemer med å forstå frustrasjonen din. Men hvis du skal søke hjelp på Modum så er du nødt til å skrive brevet på egenhånd. En skal være velfungerende for å få hjelp der. Det betyr ikke at du trenger å være "flink" slik du beskriver det, men brevet/søknaden må komme i fra deg. Kan du skrive noe om dette i brevet det du sier her? At det har skapt store problemer for deg, fordi folk har syntes du har vært for "flink" ? Det er nok et ganske kjent problem og du er ikke den eneste som føler på dette. Hvis /når du kommer inn på Modum kan du jobbe mer med følelsene dine.

Jeg forstår at du er på bristepunktet, men første steg er å skrive brevet og sende det.

[Spenol(1)]

Tusen takk, du vet det kanskje ikke men dette er til stor hjelp. Jeg plages nok med mye prestasjonsangst også. Kanskje det enkleste er det beste i denne situasjonen.

Husk at dette ikke er noe Idol-konsept

Om du blir tatt med i behandlingsopplegget så trenger det ikke å ha noe med din søknad å gjøre. De har mange søkere, og ikke like mange terapiprogrammer. De må vurdere om de kan hjelpe akkurat _deg_, og også om du passer inn i sammensetningen. En del av behandlingen er gruppebasert, og de forsøker også finne personer som kan bidra med å skape en god balanse. En person i tredveårene vil kanskje ikke ha så mye utbytte av å være i en gruppe sammen med bare tjueåringe jenter.

Som PieLill sier, skriv stikkord om hva du sliter med, og hva du ønsker hjelp til. Det trenger ikke å være langt, men såpass du tror at de forstår hvem du er, og hva du ønsker.

[Spenol(1)]

Takk for tilbakemeldingen. Jeg har 7 håndskrevne utkast så langt, men ingen av dem har kommet i nærheten av å berøre noen av områdene jeg egentlig ønsker å ha med. Tror jeg må begynne på nytt, igjen.

Min erfaring er at hvis du ikke roper høyt og slår med armene, så er det ingen som ringer deg opp og spør om noe som helst, så jeg vet ikke om jeg tør å ta sjansen.

''Min erfaring er at hvis du ikke roper høyt og slår med armene, så er det ingen som ringer deg opp og spør om noe som helst, så jeg vet ikke om jeg tør å ta sjansen''

Det kan ofte være sånn at de som roper høyest får fortest mulig hjelp, men det betyr ikke at det er riktig hjelp for personen. I mange situasjoner blir det ren brannslukning. Og brannslukning er heller ingen hjelp på sikt.

Men ut ifra det du skriver så lurer jeg på om Modum er det rette for deg nå. De forventer veldig mye av pasientene, og det er tøft å gjennomføre programmet. Er du sterk nok til Modum Bad?

[petter smart]

Du er naken i dusjen, antar jeg. Er det noe verre å være naken på en scene foran et publikum?

På dol er jeg anonym og mitt håp for fremtiden avhenger ikke av at det jeg skriver er bra nok...

Poenget mitt er så lenge du klarer å forklare deg så godt her inne, så klarer du å skrive dette brevet. Og framtiden din avhenger slett ikke av at brevet er skrevet på pent norsk og ikke inneholder noen feil. De ønsker bare å vite hva de skal hjelpe deg med.

Lykke til med brevet. Innerst inne vet du at du klarer det.