Veldig uvel hver dag - har angstdiagnose, men er dette angst?

[Gjest Jente18årT]

Hei. Jeg er 18 år og har diagnosene angst og depresjon (ansgten er en blanding mellom post-traumatisk stress; akutt sykdom på to familiemedlemmer - et av de mistet livet. dødsangst; har mistet flere familiemedlemm, et av dem veldig akutt, og generell angst - tror jeg. Depresjonen er ikke lenger veldig alvorlig, men jeg kjenner at den er der). Går ikke på skole, men jobber noe. Jeg ble syk for litt over ett halvt år siden, men husker ikke mye annet fra sykdomsperioden enn panikknfall og legesjekker. Det meste er på en måte blitt svart - og hukommelsen svikter. Har gått til psykolog hele sykdomsperioden, men er der ikke mer enn ca 1 gang i mnd nå lenger. Selvom plagene er MYE bedre enn de var sliter jeg fortsatt veldig. Jeg har dager jeg er helt totalt utslitt og bare vil sove. Beina verker, hele meg er slapp og sliten og humøret er på bånn. Jeg tåler ikke mas eller press, og blir fort sint og lei meg når det forekommer. Spesielt når det kommer til skole. jeg kan ha en bra dag, men hvis temaet 'skole' kommer opp blir alt forferdelig. Jeg vil ikke at det skal være sånn, ettersom jeg håper på å gjennomføre videregående til neste år. Jeg ser ikke hvordan det kan være realistisk ettersom jeg sliter med bare det å jobbe noen få timer i uka. (den eneste grunnen til at jeg kommer meg på jobb er at jeg har veldig fleksbel arbeidstid, og kan komme og gå når jeg vil). Akkurat idet jeg våkner om morgenen føles alt som regel bra - men noen minutter senere er det på'n igjen. Svimmelhet, kvalme, smerter i brystet, verking i armer og ben, kjennes ut som jeg har en 'kul' i hodet som presser noe veldig, kjennes ut som hjertet mitt er i ferd med å løpe løpsk og jeg er konstant redd for å besvime. Jeg får også veldig hjertebank (tror jeg, er usikker på om det faktisk er hjertebank). Det Hjertebanken kommer som regel når jeg slapper av (sitter stille eller ligger i seng og skal sove på kvelden). Har konstant en rar, kriblende følelse i brystet - men på kvelden tar hjertet ofte noen ekstra hopp, nesten regelmessig. Dette forekommer spesielt dager jeg er sliten. Det har skjedd én gang at jeg kjente hjertebanken konstant i 5 sekunder; kjentes nesten ut som hjertet mitt stoppet litt, men samtidig slo altfor fort. Som regel varer hjertebanken i flere timer, men det er ofte litt tid mellom hvert 'ekstra' slag. Når panikkanfallene startet ble det noen legevakt turer der jeg tok en EKG test som var normal. Hjertetrytmen og pulsen har blitt målt MANGE ganger og ingenting er unormalt. Jeg har tatt utvidet blodprøver, sjekket om jeg kan ha leversvikt eller nyresvikt osv. Det eneste legene har funnet på meg er jernmangel, som jeg tar tabletter for. Jeg hører konstant at 'dette er bare angst' - men jeg klarer ikke tro på det. Hvorfor føler jeg meg så forferdelig HVER dag? Jeg har jo fysiske symptomer - det er ikke noe jeg forestiller meg. Når jeg føler meg som jeg gjør går tiden min til å bekymre meg over om jeg kanskje har kreft, hjernehinnebetennelse, hjertefeil - og egentlig hver eneste alvorlig sykdom jeg kan forestille meg. Jeg er redd for å plutselig dø, for av og til føles det som om jeg nesten bare segner om. Det er en ordentlig redsel, som nesten ender opp i panikk. Kan det her virkelig bare være angst, eller er det noe mer? Er det noe mer jeg burde be legen sjekke? jeg føler at legen overser noe - jeg vet bare ikke hva. Er det normalt å ha det sånn her i over 6 mnd, og kommer det til å være slik resten av livet mitt? jeg føler jeg burde være mye bedre nå, og at mine foreldre forventer det av meg. Jeg kjenner meg ofte ikke engstlig eller stresset, men symptomene er der hver dag - kanskje stresset og angsten er veldig ubevisst? jeg går på 40 mg fontex daglig + jerntabletter og diverse vitaminer. Jeg blir også forvirret av både psykologn min og legen min. Psykologen min sier alltid at jeg må høre på kroppen min, og gi hvis jeg er veldig sliten må jeg vile - men samtidig ikke unngå situasjoner. Hva skal jeg da gjøre når jeg konstant er sliten og utrolig uvel - hvile eller trosse alt og f.eks. dra på jobb? Legen min sier "dette kan ha noe med angsten, depresjonen eller medisinene å gjøre - spør psykologen din", mens psykologen min sier "dette er ikke sikkert bare er angst og depresjon - dette bør en lege sjekke!". Jeg blir sendt frem og tilbake uten å få svar, og det er frustrerende. All denne bekymringen går utover livskvaliteten min og jeg begynner og bli veldig sliten og lei. Håper du finner tid til å svare meg, så kanskje jeg får slappet litt mer av i fremtiden. På forhånd; takk! (ps; det hender plagene blir borte av og til - hvis jeg er opptatt med noe, eller 'glemmer' det i noen sekunder. men ofte kommer de også som lyn fra klar himmel).

[Gjest Nerda]

Du liker det kanskje ikke, men jeg tror faktisk at mye av det du beskriver kan være angstrelatert - særlig ettersom det ikke er funnet noe nevneverdig på undersøkelser/blodprøver. Jernmangel kan gi f.eks. svimmelhet og hjertebank, men dette kan legen din lett følge opp med blodprøver for å se om du får opp jernlagre/blodprosent etter en stund, samt se på hvorfor du kan ha jernmangel /eks. kraftige mensblødninger, dårlig kosthold). Angst kan gjøre utrolig mye rart med kroppen. Det du skriver om følelsen av at hjertet hopper eller slår et ekstraslag er ikke farlg. Jeg tipper på at du opplever noe som heter ekstrasystoler - at hjertet rett og slett pumper en gang ekstra, og tar en liten pause fordi ekstraslaget var lite effektivt. Dette er på ingen måte noe farlig, men det kan for noen føles svært ubehagelig. Selv var jeg sterkt plaget av det. Jeg kjente riktignok ikke så mye, men det slo ut på EKG. Nå skal det nevnes at jeg hadde MYE av det. Medisiner mot høyt blodtrykk ( betablokkere) kan for noen hjelpe godt mot dette. Selv fikk jeg hjerterytmen langt mer regelmessig av akupunktur uten at det var den originale årsaken til at jeg oppsøkte en akupunktør. For deg er det nok lurt å PRØVE ikke å tenke så mye på ting som puls, åndedrett, svimmelhet... Jeg tror det er bedre for deg å jobbe med psykologen din i forhold til hvordan du skal takle symptomene du føler. Med din unge alder og de undersøkelsene som er gjort, tror jeg du kan føle deg trygg for at det ikke er noe alvorlig galt med det. Antakelig ville f.eks. kreft ha slått ut på nowen blodprøver. Det å være helt utkjørt noen dager opplever også jeg. Nå har jeg en bipolar lidelse, men selv når denne er i sjakk får jeg dager hvor jeg kan sove som en katt (16 timer ca). Ingen har funnet noe galt med meg, jeg har rett og slett fått beskjed om ikke å utsette meg for alt for mye på en gang. Slik prioriterer jeg det som stresser meg minst av det jeg må forholde meg til i livet. Å bli mentalt sliten er like følbart på kroppen som å bli fysisk sliten (egen erfaring). Faktisk er det bedre å bli fysisk sliten noen ganger, man styrkes også mot psykisk stress da. Jeg liker å gå turer, padle og svømme. Anbefaler deg å være fysisk aktiv med noe du liker å gjøre.

Det jeg TROR kan gjøres medisink for deg er å forsøke et såkalt ssri/snri (kjent som antidepressiva - cipralex, fontex / Efeor, Cymbalta). For mange er disse virksomme både mot panikkangst og generalisert angst. Eventuelt en betablokker for å stabilisere hjerterytmen (antagelig ikke aktuelt siden du er så ung, men du kan jo høre med legen din).

Viktigst for det meste er å få stabil og god søvn.

[Gjest Merlen]

Du liker det kanskje ikke, men jeg tror faktisk at mye av det du beskriver kan være angstrelatert - særlig ettersom det ikke er funnet noe nevneverdig på undersøkelser/blodprøver. Jernmangel kan gi f.eks. svimmelhet og hjertebank, men dette kan legen din lett følge opp med blodprøver for å se om du får opp jernlagre/blodprosent etter en stund, samt se på hvorfor du kan ha jernmangel /eks. kraftige mensblødninger, dårlig kosthold). Angst kan gjøre utrolig mye rart med kroppen. Det du skriver om følelsen av at hjertet hopper eller slår et ekstraslag er ikke farlg. Jeg tipper på at du opplever noe som heter ekstrasystoler - at hjertet rett og slett pumper en gang ekstra, og tar en liten pause fordi ekstraslaget var lite effektivt. Dette er på ingen måte noe farlig, men det kan for noen føles svært ubehagelig. Selv var jeg sterkt plaget av det. Jeg kjente riktignok ikke så mye, men det slo ut på EKG. Nå skal det nevnes at jeg hadde MYE av det. Medisiner mot høyt blodtrykk ( betablokkere) kan for noen hjelpe godt mot dette. Selv fikk jeg hjerterytmen langt mer regelmessig av akupunktur uten at det var den originale årsaken til at jeg oppsøkte en akupunktør. For deg er det nok lurt å PRØVE ikke å tenke så mye på ting som puls, åndedrett, svimmelhet... Jeg tror det er bedre for deg å jobbe med psykologen din i forhold til hvordan du skal takle symptomene du føler. Med din unge alder og de undersøkelsene som er gjort, tror jeg du kan føle deg trygg for at det ikke er noe alvorlig galt med det. Antakelig ville f.eks. kreft ha slått ut på nowen blodprøver. Det å være helt utkjørt noen dager opplever også jeg. Nå har jeg en bipolar lidelse, men selv når denne er i sjakk får jeg dager hvor jeg kan sove som en katt (16 timer ca). Ingen har funnet noe galt med meg, jeg har rett og slett fått beskjed om ikke å utsette meg for alt for mye på en gang. Slik prioriterer jeg det som stresser meg minst av det jeg må forholde meg til i livet. Å bli mentalt sliten er like følbart på kroppen som å bli fysisk sliten (egen erfaring). Faktisk er det bedre å bli fysisk sliten noen ganger, man styrkes også mot psykisk stress da. Jeg liker å gå turer, padle og svømme. Anbefaler deg å være fysisk aktiv med noe du liker å gjøre.

Det jeg TROR kan gjøres medisink for deg er å forsøke et såkalt ssri/snri (kjent som antidepressiva - cipralex, fontex / Efeor, Cymbalta). For mange er disse virksomme både mot panikkangst og generalisert angst. Eventuelt en betablokker for å stabilisere hjerterytmen (antagelig ikke aktuelt siden du er så ung, men du kan jo høre med legen din).

Viktigst for det meste er å få stabil og god søvn.

Enig, jeg tror også det er angsten som er forbryteren her, har en venn som har det ganske likt.

Har du fått noe generell informasjon om angst hos behandleren din? For meg hjalp det å vite hva mekanismene er, hva det hele dreier seg om. Og dessverre er det slik at jo mer bekymret og redd en blir, jo mer angst får en.

Tipper det vil være lurt å fokusere på å snu tankegangen, det er uansett nyttig lærdom

Vennlig hilsen