Manglende forståelse fra familien.

[Gjest Bipolar58]

Flere som har problemer med å kommunisere sin sykdom til familien?.Ja jeg har problemer med å rydde,vaske klær,og stelle hus og hjem,men det er bare resultatet av 10-15 års sykdom.Jeg er ikke lat og giddalaus.Jeg er psyk!Jeg har vært så dum og fortelle om mine selvmordsforsøk,men da sier de bare at jeg ønsker oppmerksomhet og ikke gidder å ta tak i mitt eget liv.

Mange mennesker er så utolig opptatta å se vellykkede ut,ha en fin jobb,en fin kone og bil og at fasaden ser fin og ordetlig ut,mens de oppfører seg som drittsekker i forhold til familie,og sier ja og ha når man er sammen,men baksnakker en når man ikke er tilstede.

At det er stor sannsynlighet for at jeg ender opp med 5-10 katter i løpet av de neste 10 årene er jo absolutt til stede.Man liker sine medisiner,men står jo på stede hvil,og det blir ingen oppvask eller klesvask om det ikke er absolutt nødvendig.Har flere ganger kjøpt t-skjorter og en olabukse isteden for å vaske klær.Har kjøpt papptallerkner i steden for å vaske opp.Huset flyter av søppel og jeg kan ikke ha gjester,noe jeg aldri har hatt siden 2004.Før 2005 var det mor som ryddet for meg.nå ser det ganske jævelig ut,og jeg vil vel kanskje straffe mine barn med å dra ut proppen og si takk for meg,nå gidder jeg ikke mer.Jeg har nok av regninger,

øknonomiske bekymringer,medisiner og annet tull.Jeg vil sove den siste gangen og helst aldri våkne.Det dummeste som kan skje meg er vel at de kristne har rett og det blir en og varm evighet.

Ellers bryr jeg meg ikke så mye.Det eneste som holde meg i livet er min eldste sønn.

Hvis jeg hadde tro på at jeg fant lykke og fikk nye tenner ved å vaske og rydde,hadde jeg jo gjort det for lengst.En mann på 50+ er uatraktiv uansett når han er feit og tannløs.Da hjelper det ikke mye å skine opp hjemmet.Nei mitt problem er at jeg kaster bort masse penger når jeg er manisk og blir sengeliggende i 3 uker da jeg må leve på sparebluss med 500 kr og fullt kjøleskap eller 1000 kr og tomt.Da har man ikke mye penger til bensin.Som de fleste vil forstå er jeg nå manisk.Venter på å lande snart,og da blir jeg jo "trist som faen"

Hva gjør man? Min yngste ser ikke på meg som far lenger,det må man være fortjent til sier han.

[frosken]

Jeg tror ditt største problem er den enorme ansvarsfraskrivelsen du beskriver. De færreste av oss orker å støtte opp rundt mennesker som ikke vil gjøre sin del av jobben. Din familie er sannsynligvis - og høyst forståelig - ganske lei.

Er du overhodet motivert for å få ryddet opp hjemme? I såfall kunne kanskje støttende samtaler med noen fra psykiatritjenesten i din kommune være til hjelp.

[Gjest pointless]

Jeg tror ditt største problem er den enorme ansvarsfraskrivelsen du beskriver. De færreste av oss orker å støtte opp rundt mennesker som ikke vil gjøre sin del av jobben. Din familie er sannsynligvis - og høyst forståelig - ganske lei.

Er du overhodet motivert for å få ryddet opp hjemme? I såfall kunne kanskje støttende samtaler med noen fra psykiatritjenesten i din kommune være til hjelp.

Ja, helt greit (men synd) at familien hans er drittleie, men denne mannen er jo åpenbart syk. Ingen oppegående mennesker velger å ha det sånn frivillig om de kunne velge å ha det bedre.

Tror nå jeg.

Kanskje han trenger en ny vurdering av psykiater og få noen nye medisiner som faktisk virker for ham.

[Gjest pointless]

Huff, veldig trist at du har det sånn. Men en tanke som slår meg er at du kanskje ikke er optimalt medisinert. Har du jevnlig oppfølging hos psykiater? Hvis ikke må du sørge for at du får det.

Håper at livet etterhvert blir bedre for deg. Masse lykke til!

[frosken]

Ja, helt greit (men synd) at familien hans er drittleie, men denne mannen er jo åpenbart syk. Ingen oppegående mennesker velger å ha det sånn frivillig om de kunne velge å ha det bedre.

Tror nå jeg.

Kanskje han trenger en ny vurdering av psykiater og få noen nye medisiner som faktisk virker for ham.

Det er mye mulig at en fornyet vurdering ville være konstruktivt.

Allikevel mener jeg det er helt avgjørende å ha en selvforståelse som ikke innebærer at man tror at sykdom forklarer eller forårsaker alt. Manglende vilje til å ta tak i f.eks. personlig hygiene og orden rundt seg, er ikke en nødvendig følge av sykdommen siden det tydeligvis er en situasjon som fortsetter også i bedre perioder.

Det er fort gjort å la sykdom bli en hvilepute i forhold til å ta tak i utfordringer som har med vilje og holdninger å gjøre. Sykdom kan ofte gjøre det vanskeligere å være motivert til å gjøre kjedelige ting, men det er som regel kun i kortere perioder at bipolar lidelse vil forårsake manglende _evne_ til å ivareta personlig hygiene ol.

En jeg kjenner med biplar lidelse fikk i årevis hjelp av hjemmetjenestene til å rengjøre sin leilighet, da hennes mor alltid hadde gjort det for henne og hun mente at hun ikke var i stand til å gjøre det selv. Etter hvert var ikke kommunen like generøs med sitt tjenestetilbud, og en periode betalte hun kr 400,- pr uke for at en kvinne kom og gjorde rent. Til slutt ble hun lei av å bruke så mye penger på renhold, og bestemte seg for å gjøre det selv - noe hun selvfølgelig er i stand til - med unntak av perioder hvor hun er svært deprimert. Etter min oppfatning bidro både hennes mor og hjemmetjenestene til en lite konstruktiv selvoppfatning, og en form for lært hjelpeløshet.

Det gjelder for de med bipolar lidelse som for oss andre, at det er et mål å skille mellom hva som forårsakes direkte av sykdom, og hva som mer er en "vondt-i-viljen"- tilstand. Vondt i viljen bekjempes best ved ansvarstaking og handling, og dette kan være et større arbeid å få til hvis man har en psykisk lidelse enn ellers, men det er så avgjort ikke umulig.

[frosken]

''og jeg vil vel kanskje straffe mine barn med å dra ut proppen og si takk for meg,nå gidder jeg ikke mer''

Hva tenker du selv om denne holdningen?

[PieLill]

Ja, helt greit (men synd) at familien hans er drittleie, men denne mannen er jo åpenbart syk. Ingen oppegående mennesker velger å ha det sånn frivillig om de kunne velge å ha det bedre.

Tror nå jeg.

Kanskje han trenger en ny vurdering av psykiater og få noen nye medisiner som faktisk virker for ham.

''Ja, helt greit (men synd) at familien hans er drittleie, men denne mannen er jo åpenbart syk. Ingen oppegående mennesker velger å ha det sånn frivillig om de kunne velge å ha det bedre.''

Valg er en finurlig ting. Hva man velger å klare også.

Folk som tilsynelatende mangler evnen til å komme tidsnok, klarer det på magisk vis likevel når de er ille tvunget. I det hele tatt klarer vi forunderlig mye når vi ikke har noe valg.

Noen ganger kan muligheten til å velge, være en kompliserende faktor. For ikke å snakke om evnen til å manipulere seg selv til at man ikke har noen valg når man i realiteten gjør en haug med valg.

Satt på spissen er jeg ganske sikker på at trådstarter ville klart å både bære ut søpla, vaske klær og dusje om noen satte en pistol mot hodet hans eller viftet med en romersk pisk. Forutsetter at det ikke er de sykeste periodene.

Mange lever i rot og kaos fordi status quo i øyeblikket oppleves som et mindre onde enn ubehaget ved å gjøre noe med det. Tilfører man et ubehag som er større enn ubehaget ved å ordne opp, vil mange klare det som før var "umulig".

Man skal ikke uten videre tro på hverken seg selv eller andre når man hevder at noe er umulig å gjøre.

mvh

[PieLill]

Det virker som du har to grunnleggende unnskyldninger her i livet, din grusomme familie og psykdom.

Dette gir deg fritak fra å gjøre de tingene du kan, men ikke vil, samt rett til å bebreide alle som ikke holder ut med den måten du lever på.

Det er sant at husarbeid, klesvask og dusjing ikke gir deg nye tenner. Men deg gir deg triveligere omgivelser og bedre selvfølelse. Dessuten vil det gjøre det litt lettere for andre å forholde seg til deg.

Du sier litt imot deg selv. Først sier du at du ikke kan, fordi du er psyk. Så lurer du på hvorfor du skal gidde, fordi det ikke gir deg nye tenner? Kan du ikke eller vil du ikke?

Om du klarte å fokusere litt mer på hva du selv kan gjøre og hvilke krav du bør stille til deg selv, og litt mindre på hva alle andre burde gjøre for deg, ville du ganske sikkert fått en bedre hverdag.

mvh

[Gjest Bipolar58]

Huff, veldig trist at du har det sånn. Men en tanke som slår meg er at du kanskje ikke er optimalt medisinert. Har du jevnlig oppfølging hos psykiater? Hvis ikke må du sørge for at du får det.

Håper at livet etterhvert blir bedre for deg. Masse lykke til!

Har ikke hverken psykiater eller psykolog.Bare fastlege som kaster meg ut etter 15 minutter.Det er alt for dyrt for meg å reise helt til Lillestrøm 1-2 gr i mnd uten å få refundert mine utlegg.

Har en psykiatrisk sykepleier på Aurskog,men vet ikke om det regnes som "behandling".Nå driver jeg selvmedisinering og tar en halv pille på dagen hver gange jeg glemmer å ta om kvelden.(Skal ta 20 mg her kveld) ser kanskje at feil døgnrytme (3-11) sikker kan ødelegge mine muligheter for å huske kveldsmedisiner.

Det blir gjerne 2 timer på dagen når jeg kjeder meg og har tid.

(ca kl 14-15 og 18-19) Virker som jeg blir trøtt hver bidige gang jeg spiser.

[Gjest Lakota]

Det er mye mulig at en fornyet vurdering ville være konstruktivt.

Allikevel mener jeg det er helt avgjørende å ha en selvforståelse som ikke innebærer at man tror at sykdom forklarer eller forårsaker alt. Manglende vilje til å ta tak i f.eks. personlig hygiene og orden rundt seg, er ikke en nødvendig følge av sykdommen siden det tydeligvis er en situasjon som fortsetter også i bedre perioder.

Det er fort gjort å la sykdom bli en hvilepute i forhold til å ta tak i utfordringer som har med vilje og holdninger å gjøre. Sykdom kan ofte gjøre det vanskeligere å være motivert til å gjøre kjedelige ting, men det er som regel kun i kortere perioder at bipolar lidelse vil forårsake manglende _evne_ til å ivareta personlig hygiene ol.

En jeg kjenner med biplar lidelse fikk i årevis hjelp av hjemmetjenestene til å rengjøre sin leilighet, da hennes mor alltid hadde gjort det for henne og hun mente at hun ikke var i stand til å gjøre det selv. Etter hvert var ikke kommunen like generøs med sitt tjenestetilbud, og en periode betalte hun kr 400,- pr uke for at en kvinne kom og gjorde rent. Til slutt ble hun lei av å bruke så mye penger på renhold, og bestemte seg for å gjøre det selv - noe hun selvfølgelig er i stand til - med unntak av perioder hvor hun er svært deprimert. Etter min oppfatning bidro både hennes mor og hjemmetjenestene til en lite konstruktiv selvoppfatning, og en form for lært hjelpeløshet.

Det gjelder for de med bipolar lidelse som for oss andre, at det er et mål å skille mellom hva som forårsakes direkte av sykdom, og hva som mer er en "vondt-i-viljen"- tilstand. Vondt i viljen bekjempes best ved ansvarstaking og handling, og dette kan være et større arbeid å få til hvis man har en psykisk lidelse enn ellers, men det er så avgjort ikke umulig.

''Vondt i viljen bekjempes best ved ansvarstaking og handling, ''

Det er sant! Utrolig hvor kreftene vokser når en MÅ, når en ikke har annet valg. Men hvis en da ikke klarer, da trenger man hjelp.

[Gjest Bipolar58]

Jeg tror ditt største problem er den enorme ansvarsfraskrivelsen du beskriver. De færreste av oss orker å støtte opp rundt mennesker som ikke vil gjøre sin del av jobben. Din familie er sannsynligvis - og høyst forståelig - ganske lei.

Er du overhodet motivert for å få ryddet opp hjemme? I såfall kunne kanskje støttende samtaler med noen fra psykiatritjenesten i din kommune være til hjelp.

Frosken:Jeg er motivert,men jeg må finne ut om jeg vil leve eller ikke.Hos katolikene er selvmord en dødsynd.Vil ikke til helvete heller da,etter 10 år i helvete på jord.Har en katt også da og vil ikke at hun skal sulte ihjel heller da.Har heldigvis naboer som ville ha ringt på etter en uke eller noe.Vurderer å øke dosen fra 20-30 mg til jeg kommer over selvmordstankene.Det har hjulpet før.Cipramil er en type "lykkepille"

[Gjest Bipolar58]

Ja, helt greit (men synd) at familien hans er drittleie, men denne mannen er jo åpenbart syk. Ingen oppegående mennesker velger å ha det sånn frivillig om de kunne velge å ha det bedre.

Tror nå jeg.

Kanskje han trenger en ny vurdering av psykiater og få noen nye medisiner som faktisk virker for ham.

Merker på språkbruken at "frosken" er en mann og "pointless" en dame.Men vil helst ha samtalen mellom meg og dere enkeltvis,

ikke at dere skal diskutere meg "bak min rygg".Liker ikke det så godt.

[Gjest Bipolar58 eller bare litt småpsyk?]

Det er mye mulig at en fornyet vurdering ville være konstruktivt.

Allikevel mener jeg det er helt avgjørende å ha en selvforståelse som ikke innebærer at man tror at sykdom forklarer eller forårsaker alt. Manglende vilje til å ta tak i f.eks. personlig hygiene og orden rundt seg, er ikke en nødvendig følge av sykdommen siden det tydeligvis er en situasjon som fortsetter også i bedre perioder.

Det er fort gjort å la sykdom bli en hvilepute i forhold til å ta tak i utfordringer som har med vilje og holdninger å gjøre. Sykdom kan ofte gjøre det vanskeligere å være motivert til å gjøre kjedelige ting, men det er som regel kun i kortere perioder at bipolar lidelse vil forårsake manglende _evne_ til å ivareta personlig hygiene ol.

En jeg kjenner med biplar lidelse fikk i årevis hjelp av hjemmetjenestene til å rengjøre sin leilighet, da hennes mor alltid hadde gjort det for henne og hun mente at hun ikke var i stand til å gjøre det selv. Etter hvert var ikke kommunen like generøs med sitt tjenestetilbud, og en periode betalte hun kr 400,- pr uke for at en kvinne kom og gjorde rent. Til slutt ble hun lei av å bruke så mye penger på renhold, og bestemte seg for å gjøre det selv - noe hun selvfølgelig er i stand til - med unntak av perioder hvor hun er svært deprimert. Etter min oppfatning bidro både hennes mor og hjemmetjenestene til en lite konstruktiv selvoppfatning, og en form for lært hjelpeløshet.

Det gjelder for de med bipolar lidelse som for oss andre, at det er et mål å skille mellom hva som forårsakes direkte av sykdom, og hva som mer er en "vondt-i-viljen"- tilstand. Vondt i viljen bekjempes best ved ansvarstaking og handling, og dette kan være et større arbeid å få til hvis man har en psykisk lidelse enn ellers, men det er så avgjort ikke umulig.

Frosken:At min yngste sønn har tatt avstand fra meg er vondt,både fordi hen er en såkaldt kristen (Og ikke lite fanatisk) og at jeg aldri har sett mitt eget barnebarn.Dette kan jo selvfølgelig være ett frø til at en eller ganske oppegående person "tar sjea i en annen hånd" og starter med å rydde og vaske,både hus,klær og gubben sjøl.Når det gjelder tenner,kan man jo prøve å holde kjeft noen ganger innimellom da.Når det gjelder overvekt kan man jo først kjøpe klær som passer.Så kan man siden forsøke trim eller annen vektned-gang.(slanking)

Begynner å ane at flere har en plan om å vekke en ellers intelligent mann fra en dvale.Dårlig selvfølelse har jeg hatt i 52 år,og man kan dvele mye med å anklage andre.Det kan jo hende jeg kan finne en håndfull Duracell batterier og se om det er liv i den "gamle" skrotten?

"Man skal ikkje sove bort sumarnatta,ho er for ljos til det"

Det merkelige er at jeg har en god hukommelse,men på undelig vis har en trang til å best huske de dårlige minnene.Er det typisk for den menneskelige psyke? Å glemme det bra og "ruge" på de dårlige minnene.Nei nå er kl 12.30 og tid for frokost,.har ikke tid til å skravle mer.Ha en god sommer alle!

[Gjest Svarttrost]

Har ikke hverken psykiater eller psykolog.Bare fastlege som kaster meg ut etter 15 minutter.Det er alt for dyrt for meg å reise helt til Lillestrøm 1-2 gr i mnd uten å få refundert mine utlegg.

Har en psykiatrisk sykepleier på Aurskog,men vet ikke om det regnes som "behandling".Nå driver jeg selvmedisinering og tar en halv pille på dagen hver gange jeg glemmer å ta om kvelden.(Skal ta 20 mg her kveld) ser kanskje at feil døgnrytme (3-11) sikker kan ødelegge mine muligheter for å huske kveldsmedisiner.

Det blir gjerne 2 timer på dagen når jeg kjeder meg og har tid.

(ca kl 14-15 og 18-19) Virker som jeg blir trøtt hver bidige gang jeg spiser.

Er veldig enig med det flere andre skriver her; at sykdommen ikke må brukes som en hvilepute.

Er selv bipolar, og styrer på i huset hele tiden. Kun i de aller verste periodene må jeg melde pass.

Men en del ting du skriver synes jeg vitner om at du ikke har fått god nok informasjon om lidelsen, eller at du ikke bryr deg med å følge rådene du har fått.

For en som er bipolar er disse tingene svært viktige:

* Regelmessig søvn. Legg deg og stå opp til normal tid (IKKE 3-11).

* Ta medisinene!

* Vær svært forsiktig med alkohol.

Tar du sykdommen din på alvor bør du følge dette.

I tillegg finnes det individuelle faktorer en bør være obs på. For meg for eksempel er stress svært ødeleggende.

[Gjest Svarttrost]

Frosken:At min yngste sønn har tatt avstand fra meg er vondt,både fordi hen er en såkaldt kristen (Og ikke lite fanatisk) og at jeg aldri har sett mitt eget barnebarn.Dette kan jo selvfølgelig være ett frø til at en eller ganske oppegående person "tar sjea i en annen hånd" og starter med å rydde og vaske,både hus,klær og gubben sjøl.Når det gjelder tenner,kan man jo prøve å holde kjeft noen ganger innimellom da.Når det gjelder overvekt kan man jo først kjøpe klær som passer.Så kan man siden forsøke trim eller annen vektned-gang.(slanking)

Begynner å ane at flere har en plan om å vekke en ellers intelligent mann fra en dvale.Dårlig selvfølelse har jeg hatt i 52 år,og man kan dvele mye med å anklage andre.Det kan jo hende jeg kan finne en håndfull Duracell batterier og se om det er liv i den "gamle" skrotten?

"Man skal ikkje sove bort sumarnatta,ho er for ljos til det"

Det merkelige er at jeg har en god hukommelse,men på undelig vis har en trang til å best huske de dårlige minnene.Er det typisk for den menneskelige psyke? Å glemme det bra og "ruge" på de dårlige minnene.Nei nå er kl 12.30 og tid for frokost,.har ikke tid til å skravle mer.Ha en god sommer alle!

''Det merkelige er at jeg har en god hukommelse,men på undelig vis har en trang til å best huske de dårlige minnene.Er det typisk for den menneskelige psyke? Å glemme det bra og "ruge" på de dårlige minnene.''

Dette tror jeg er ganske typisk ja. Men trener en på å ta vare på det positive kan livskvaliteten bli bedre, og slik trening er fullt mulig.

Forresten - skrev et annet innlegg her om hva som er viktig å passe på med en bp-diagnose. Fysisk aktivitet er generelt viktig for bedre mental helse.

[Gjest Bipolar58 og ganske gal.]

Er veldig enig med det flere andre skriver her; at sykdommen ikke må brukes som en hvilepute.

Er selv bipolar, og styrer på i huset hele tiden. Kun i de aller verste periodene må jeg melde pass.

Men en del ting du skriver synes jeg vitner om at du ikke har fått god nok informasjon om lidelsen, eller at du ikke bryr deg med å følge rådene du har fått.

For en som er bipolar er disse tingene svært viktige:

* Regelmessig søvn. Legg deg og stå opp til normal tid (IKKE 3-11).

* Ta medisinene!

* Vær svært forsiktig med alkohol.

Tar du sykdommen din på alvor bør du følge dette.

I tillegg finnes det individuelle faktorer en bør være obs på. For meg for eksempel er stress svært ødeleggende.

Enig.Jeg stresser bare når jeg er i den maniske perioden.Da tror jeg at jeg er frisk og siste gang,på mandag blåste jeg 5000 på en gammel bil til 1500 kr.Snakk om sløsing.Hadde jeg skrotet bilen isteden for å ta den hjem hadde jeg spart 3500 kr! Noen ganger er soltak,hengerfeste og 100 hk + nok til å vekke gutten i mannen så han glemmer hodet hjemme.Men det var en Escort clx fra 1995 man burde kunne selge for 8-10 000 eller noe.

[Gjest tenker jeg]

Har ikke hverken psykiater eller psykolog.Bare fastlege som kaster meg ut etter 15 minutter.Det er alt for dyrt for meg å reise helt til Lillestrøm 1-2 gr i mnd uten å få refundert mine utlegg.

Har en psykiatrisk sykepleier på Aurskog,men vet ikke om det regnes som "behandling".Nå driver jeg selvmedisinering og tar en halv pille på dagen hver gange jeg glemmer å ta om kvelden.(Skal ta 20 mg her kveld) ser kanskje at feil døgnrytme (3-11) sikker kan ødelegge mine muligheter for å huske kveldsmedisiner.

Det blir gjerne 2 timer på dagen når jeg kjeder meg og har tid.

(ca kl 14-15 og 18-19) Virker som jeg blir trøtt hver bidige gang jeg spiser.

20 mg cipramil er en veldig liten dose. Men siden du er bipolar, så skal en også være forsiktig så ikke medisinen utløser hypomanier, men kanskje du skulle likevel hatt en litt høyere dose. Ville snakket med legen om dette.

[PieLill]

Merker på språkbruken at "frosken" er en mann og "pointless" en dame.Men vil helst ha samtalen mellom meg og dere enkeltvis,

ikke at dere skal diskutere meg "bak min rygg".Liker ikke det så godt.

''Men vil helst ha samtalen mellom meg og dere enkeltvis, ikke at dere skal diskutere meg "bak min rygg".Liker ikke det så godt.''

Du kan heller velge å tolke det som nyttige nyanseringer av svar du får.

mvh

[frosken]

Frosken:Jeg er motivert,men jeg må finne ut om jeg vil leve eller ikke.Hos katolikene er selvmord en dødsynd.Vil ikke til helvete heller da,etter 10 år i helvete på jord.Har en katt også da og vil ikke at hun skal sulte ihjel heller da.Har heldigvis naboer som ville ha ringt på etter en uke eller noe.Vurderer å øke dosen fra 20-30 mg til jeg kommer over selvmordstankene.Det har hjulpet før.Cipramil er en type "lykkepille"

''Jeg er motivert,men jeg må finne ut om jeg vil leve eller ikke.''

Ja, du må jo selv velge om du vil leve eller ikke. Kan imidlertid ikke se at det da er manglende forståelse fra familien som er problemet. Det er da ikke de som skal ta ansvaret for ditt valg?

[frosken]

Merker på språkbruken at "frosken" er en mann og "pointless" en dame.Men vil helst ha samtalen mellom meg og dere enkeltvis,

ikke at dere skal diskutere meg "bak min rygg".Liker ikke det så godt.

''Men vil helst ha samtalen mellom meg og dere enkeltvis, ikke at dere skal diskutere meg "bak min rygg".Liker ikke det så godt.

''

Det foregår ingen diskusjon bak din rygg, du har jo full tilgang til å lese det som blir skrevet.