Hvordan hjelpe kjæresten som er psykisk syk

[Gjest smarta]

Han tviler på at jeg elske han. han spør opp til 10 ganger i døget. han har hatt det veldig tøft pga for lite søvn og høye regninger. han har tidligere hatt psykose. Nå måtte han slutte med stesolid for legen ville ikke gi han det. han er veldig slitsom om dagen. hva kan jeg gjøre for og roe han ned? han må ha oppmerksomhet hele tiden det er slitsomt. hva kan jeg gjøre?

[Sør]

Hei,

1) Huske at du er kjæreste, og ikke lege/psykiater/psykolog, så du må kreve og forvente at han går regelmessig til disse, og følger det de sier.

Du bør ikke blande kjæreste- og behandler-rollen, for det er meget ødeleggende, vanligvis.

2) Du må ta vare på deg selv. Du vil treffe veggen hvis du skal leve sammen med ham slik han er nå, så kanskje få en fullmakt fra ham, og snakk med behandleren hans om hva du skal gjøre.

Det der er ikke lett!

Med vennlig hilsen

[Gjest Lakota]

Han er heldig som har eg, du bryr deg

Men for hans og din del, ta kontakt med hjelpeapparat og la de hjelpe. Hvis ikke de kan hjelpe...ikke ta på deg dette ansvaret. Det blir som regel ikke bedre uten hjelp.

[Gjest mener jeg]

Han er heldig som har eg, du bryr deg

Men for hans og din del, ta kontakt med hjelpeapparat og la de hjelpe. Hvis ikke de kan hjelpe...ikke ta på deg dette ansvaret. Det blir som regel ikke bedre uten hjelp.

''Men for hans og din del, ta kontakt med hjelpeapparat og la de hjelpe. ''

Nei, det er da ikke på hennes plass å skulle umyndiggjøre sin kjære ved å ta kontakt med helsevesenet. Ikke før det er ingen annen utvei enn tvang.

[Gjest Svarttrost]

Kom ham i møte. Ikke vent til han spør om han er glad i deg, men ta initiativ selv. Gi ham en klem, send ham en melding, gi ham komplementer, si at du er glad i ham osv, OFTE!

Prøv dette en dag eller to og se om det hjelper på behovet hans for bekreftelse av kjærligheten din (og sannsynligvis hans egenverdi).

Med vennlig hilsen fra

[Gjest Lakota]

''Men for hans og din del, ta kontakt med hjelpeapparat og la de hjelpe. ''

Nei, det er da ikke på hennes plass å skulle umyndiggjøre sin kjære ved å ta kontakt med helsevesenet. Ikke før det er ingen annen utvei enn tvang.

Ok. Skulle ønske noen så meg når jeg var syk, ingen gjorde det. Lå og lå og pintes, jeg var sikkert psykotisk men hvem F brydde seg om det?

Så at hun skrev at han hadde vært psykotisk før, vet du hvordan det er?

[Sør]

''Men for hans og din del, ta kontakt med hjelpeapparat og la de hjelpe. ''

Nei, det er da ikke på hennes plass å skulle umyndiggjøre sin kjære ved å ta kontakt med helsevesenet. Ikke før det er ingen annen utvei enn tvang.

Det betyr ikke at man gjør det bak vedkommenes rygg, men får en fullmakt, slik at man kan hjelpe. (Det er selvsagt ikke nødvendig hvis personen er såpass frisk at han tar alle medisinene, går til timene, osv.)

Belastningen av å være pårørende til en psykotisk/uberegnelig person kan være formidabel, og kan ende opp med at pårørende også trenger hjelp.

Med vennlig hilsen

[Gjest trdms]

Hei,

1) Huske at du er kjæreste, og ikke lege/psykiater/psykolog, så du må kreve og forvente at han går regelmessig til disse, og følger det de sier.

Du bør ikke blande kjæreste- og behandler-rollen, for det er meget ødeleggende, vanligvis.

2) Du må ta vare på deg selv. Du vil treffe veggen hvis du skal leve sammen med ham slik han er nå, så kanskje få en fullmakt fra ham, og snakk med behandleren hans om hva du skal gjøre.

Det der er ikke lett!

Med vennlig hilsen

jeg vet hva dere mener.

jeg har levd med min mann i 25 år, vi er bare i 40 åra enda, med mange barn.

hans dårlige selvbilde (han er superkjekk som alle snur seg etter, så utseende er ikke problemet), bare kritiserer oss alle, aldri ros for noe og jeg gjør alt, regninger, går på kontorer, ringer, henter og leverer barna, går i møter, på tilstelninger osv.

og jeg synes han har blitt verre, mere ego, bruken av penger, aldri noe kos osv.

han dro nå over alle forventninger til hytta alene for å gjøre istand hage og hytte til sommerferien.

tror han har godt av å klare noe selv:)

men han ente opp med psykose, igjen og satt med eksos inn i bilen:(

han ringte meg mange ganger og jeg fikk han til å slutte og roe seg ned.

dette er ikke første gangen, men det tar på for meg, når vi var yngre skjønte jeg vel ikke hva det var.

jeg har funnet meg i mye, gjennom disse åra og nå når jeg fikk være alene med barna, sa flere av de at alt var så mye bedre nå

vi har det koslig alene:)

vi har snakket mye på telefonen, og jeg har sagt at han må akseptere at vi, dvs han går til lege når han kommer hjem, ellers orker ikke jeg mere.

han hørte på stemmen min at det var noe og jeg sa nei jeg har ikke møtt noen, mann, jeg har møtt meg selv, sett hva du har latt meg gjennomgå i alle åra og orker ikke 25 til slik.

han har lovet å bli med til lege, om jeg blir med inn, og det skal jeg. han lider av noe sosial angst, men jeg vil ikke nevne psykosen, men bare få antidep piller i første omgang:)