Jeg orker ikke mer.

[Giffordsen]

Nå har jeg bare lyst å gi opp alt og si fuck it til verden. Er nå snart ferdig med en eksamensperiode og kjenner at jeg ikke klarer mer.

For folk som er friske så er det noe annet. Jeg sliter enda både psykisk og fysisk og kjenner at kravene som blir stilt til meg er for store. Jeg jobber bare med å holde hodet over vannet og det føles som at jeg druktner.

Jeg er så sinnsykt sliten og stresset og frustrert. Jeg har flere ganger i det siste bare grått skikkelig fordi jeg er så veldig sliten og stressa. Jeg sier til meg selv bare litt til , være sterk enda en stund. Tenk så glad og letta du vil være når du faktisk får ta sommerferie. Samtidig som jeg har lyst å gjøre noe destruktivt ,gi opp. Løpe til legen og trygle om sykemelding. Men da vil samtidig alt det jeg har jobbet for denne vintern være bortkastet.

Jeg føler det som om jeg balanserer på en veldig tynn line nå hvor det friske livet med studier, venner , trening , krav og forventninger ,konstruktivitet,flinkhet etc på den ene siden. Samtidig som destruktivitet ,galskap, dårlige valg, psykisk sykdom og frihet er bare et hårsbredd unna.

[Gjest Svarttrost_har vært der selv]

''Tenk så glad og letta du vil være når du faktisk får ta sommerferie. Samtidig som jeg har lyst å gjøre noe destruktivt ,gi opp. Løpe til legen og trygle om sykemelding. Men da vil samtidig alt det jeg har jobbet for denne vintern være bortkastet. ''

Det vil ikke være bortkastet. Det du har lest deg opp på nå blir lettere å ta igjen senere.

Jeg tror ikke du egentlig ønsker deg vekk fra verden, men du ønsker ikke å ha det slik du har det nå, noe jeg kan kjenne meg godt igjen i.

Men dette har du makt til å gjøre noe med! Er eksamenene verdt det, verdt at du blir enda verre (ganske sannsynlig). Og vil du være i stand til å prestere på eksamen slik du har det nå?

Styrke kan være så mangt. Noen ganger kan det være å se hva som er det viktigste for en selv, og ta konsekvensen av det, om det så er å oppsøke hjelp.

Vennlig hilsen fra

[frosken]

Hvorvidt det er konstruktivt å presse deg gjennom alle eksamenene eller utsette noe, mener jeg kommer an på hva slags psykisk lidelse du sliter med. Hvis du har tendens til å bli psykotisk, så ville jeg ha redusert presset om du føler du utvikler psykotiske symptomer. Hvis det derimot er en enorm fortvilelse og følelse av avmakt du kommer i kontakt med når du lever under et slikt press, så synes jeg ikke du skal gi deg nå når det er så kort tid igjen til du er ferdig. Det er som du selv sier; du kommer til å være glad over å ha gjennomført når sommerferien starter.

Hvor mye står igjen før sommerferien?

[Giffordsen]

Hvorvidt det er konstruktivt å presse deg gjennom alle eksamenene eller utsette noe, mener jeg kommer an på hva slags psykisk lidelse du sliter med. Hvis du har tendens til å bli psykotisk, så ville jeg ha redusert presset om du føler du utvikler psykotiske symptomer. Hvis det derimot er en enorm fortvilelse og følelse av avmakt du kommer i kontakt med når du lever under et slikt press, så synes jeg ikke du skal gi deg nå når det er så kort tid igjen til du er ferdig. Det er som du selv sier; du kommer til å være glad over å ha gjennomført når sommerferien starter.

Hvor mye står igjen før sommerferien?

Det er egentlig nå bare 2 eksamener og knappe 2 uker igjen. Jeg blir ikke psykotisk eller noe sånt. Tenker også at jeg bare utsetter problemert. Kjenner jeg har lyst å bli ferdig med dette også. Jeg har jobbet hardt hele vinter og kjenner at jeg nå vil bli ferdig med disse fagene. Så får jeg heller bare justere kravene mine at det å gjennomføre er godt nok.

Sommern min blir ødelagt om jeg utsetter for da vil jeg måtte ta utsatt eksamen til sommeren.Som betyr å ha det hengende over meg.

Den avmakten er det jeg sliter med når jeg stilles ovenfor stress som for meg virker umulig. Da får jeg lyst å bare gi opp.

Nå er det ikke så ille som jeg beskrev i innlegget hele tiden. Men noenganger topper det seg bare veldig. Nå skal jeg stikke en tur på spinning. Egentlig har jeg vel bestemt meg for å "stå han av" .

[Gjest MayLynn]

Det er egentlig nå bare 2 eksamener og knappe 2 uker igjen. Jeg blir ikke psykotisk eller noe sånt. Tenker også at jeg bare utsetter problemert. Kjenner jeg har lyst å bli ferdig med dette også. Jeg har jobbet hardt hele vinter og kjenner at jeg nå vil bli ferdig med disse fagene. Så får jeg heller bare justere kravene mine at det å gjennomføre er godt nok.

Sommern min blir ødelagt om jeg utsetter for da vil jeg måtte ta utsatt eksamen til sommeren.Som betyr å ha det hengende over meg.

Den avmakten er det jeg sliter med når jeg stilles ovenfor stress som for meg virker umulig. Da får jeg lyst å bare gi opp.

Nå er det ikke så ille som jeg beskrev i innlegget hele tiden. Men noenganger topper det seg bare veldig. Nå skal jeg stikke en tur på spinning. Egentlig har jeg vel bestemt meg for å "stå han av" .

Hei - det er nok veldig vanlig med slike tanker rett før eksamen. Ihvertfall var jeg slik.

Stå på, hold ut og gjør det beste du kan. Det er bra nok!

[PieLill]

Det er ikke uvanlig å ha slike tanker og følelser i en eksamensperioden. Men hos deg er det kanskje mer uttalt enn hos mange andre.

''Jeg sier til meg selv bare litt til , være sterk enda en stund. Tenk så glad og letta du vil være når du faktisk får ta sommerferie. Samtidig som jeg har lyst å gjøre noe destruktivt ,gi opp. Løpe til legen og trygle om sykemelding. Men da vil samtidig alt det jeg har jobbet for denne vintern være bortkastet.''

Hold fast på de tankene. Stå han av!

Ofte definerer vi suksess og mestring som å skride elegant over mållinjen og fortsatt ha krefter igjen. Men det er en enda større suksess når man kjemper hardt både mot og med seg selv og vinner.

Gi deg selv en solid klapp på skulderen for det du allerede har klart og holdt ut. Vær stolt av deg selv, selv om du kanskje ikke føler deg like seiersrik hele tiden.

To eksamener og to uker til. Så er du i mål. Lykke til! Dette klarer du.

mvh

[frosken]

Det er egentlig nå bare 2 eksamener og knappe 2 uker igjen. Jeg blir ikke psykotisk eller noe sånt. Tenker også at jeg bare utsetter problemert. Kjenner jeg har lyst å bli ferdig med dette også. Jeg har jobbet hardt hele vinter og kjenner at jeg nå vil bli ferdig med disse fagene. Så får jeg heller bare justere kravene mine at det å gjennomføre er godt nok.

Sommern min blir ødelagt om jeg utsetter for da vil jeg måtte ta utsatt eksamen til sommeren.Som betyr å ha det hengende over meg.

Den avmakten er det jeg sliter med når jeg stilles ovenfor stress som for meg virker umulig. Da får jeg lyst å bare gi opp.

Nå er det ikke så ille som jeg beskrev i innlegget hele tiden. Men noenganger topper det seg bare veldig. Nå skal jeg stikke en tur på spinning. Egentlig har jeg vel bestemt meg for å "stå han av" .

''Den avmakten er det jeg sliter med når jeg stilles ovenfor stress som for meg virker umulig. Da får jeg lyst å bare gi opp.

''

Da er det en god strategi å skrive om det her - samtidig som du ikke gir opp allikevel i RL :-)

Jeg synes tanken om å redusere kravene til deg selv i forhold til prestasjoner er en god tanke. Forsøk å si til deg selv at "det får gå som det går, men det er ikke noe alternativ å ikke møte opp/gjennomføre".

Lykke til med eksamene!

[Gjest Lakota]

''Jeg har flere ganger i det siste bare grått skikkelig fordi jeg er så veldig sliten og stressa. Jeg sier til meg selv bare litt til , være sterk enda en stund. ''

Slik holder jeg og på, det jeg er redd for er at det stopper av seg selv en dag. Skal ikke ta eksamen...bare leve livet!

Så masse lykke til! Når eksamen er over kan du puste lettet ut, og kose deg i sommer :-)

Ps: Men jeg vet jo ikke om du holder ut! Men håper det