Utagering belønnes med resurser.

[tzatziki1365380058]

Jeg sikter til situasjoner der noen har opplevd så mye vondt at nærværet av den som har forvoldet dette i seg selv er en belastning. Å tallfeste dette med måneder eller år gir liten mening. Hver situasjon er unik.

Da har man to barn å ta hensyn til. Barnet som er utsatt for fysisk og/eller psykisk vold og barnet som har utøvd denne volden.

Hensynet til voldsofferet må selvsagt alltid komme først, uavhengig av årsaken til at den andre grep til vold. Alternativet er at den uskyldige og skadelidende part blir straffet med å måtte bytte skole.

For øvrig er det ikke snakk om å sende det utagerende barnet til et botsfengsel eller arbeidsleir. Kun en annen skole.

På en barneskole burde det være mulig å unngå at ting kommer så ut av kontroll. Men viss skaden alt er skjedd, blir det snakk om å berge stompene.

mvh

Vi har helt forskjellig syn på barn i barneskolealder, og på hva som er skolen, kommunen og fylkeskommunens ansvar i en slik sak.

Dessuten tror jeg det gavner barnet lite å bli skilt fysisk fra "overgriper". Det beste for alle parter er at saken løses i skolemiljøet begge befinner seg. Angst og traumer skapes av ting som ikke konfronteres og avsluttes, ikke av det som blir konfrontert og avsluttet.

Og igjen, det er barn opptil 13-årsalder vi snakker om.

[tzatziki1365380058]

''Nei, det har jeg aldeles ikke gitt inntrykk av. Da har du lest du vil ut at av det jeg har skrevet.''

Eller kanskje du har uttrykt deg annerledes enn du har ment.

''Jeg forstår deg som om Madelenemie-saken er en sak du ville funnet betimelig å løse, gjennom flytting av den utagerende eleven. Jeg kan ikke se, ut i fra det jeg har lest, at det burde velges som løsning på problemet. Skolen har opplagt ikke lagt to pinner i kort og har forsømt seg grundig, når det gjelder å stoppe utageringen og trygge de andre elevene, og jeg vil tippe at dette definitivt er en sak hvor nissen ville følge med på lasset.''

Om du leser alt jeg skriver generelt som et uttrykk for mitt syn på "Madelenemie-saken" er det ikke merkelig om du missforstrår meg. Jeg har flere steder skrevet at jeg ikke vet hva som er det riktigste der. Prinsippielt er jeg ikke imot at elever kan flyttes. Og jeg har ingen problemer med å forstå at Madelenemie har fått så nok at hun ønsker denne eleven til en annen skole.

Med det inntrykket jeg har fått av skolens håndtering opp gjennom årene, er det ikke utenkelig at jeg hadde funnet en annen skole for lengst om jeg var mor til det utagerende barnet.

''Og dersom denne saken setter standard for hvilke elever du mener bør flyttes, så er jeg helt uenig med deg.''

Nå har jeg som sagt ikke en gang en mening om hva som er riktig i "Madelenemie-saken". Til det vet jeg for lite om det.

Å lage en standard for når barn skal utvises å begynne på annen skole, vil være veldig uhelig. Til det er både barna, de enkelte sakene, skolene, lærerne og foreldrene for unike.

"Men at det i noen - veldig få - saker kan være riktig å flytte eleven, og spesielt i saker hvor det dreier seg om direkte, planlagt lømmelatferd - det har jeg gitt uttrykk for flere ganger."

Hvordan vil du forresten beskrive elevens adferd "Madelenemie-saken". ADHD eller ikke. Eleven gir seg beviss på de som er svakere og ikke klarer å ta igjen?

mvh

''Eller kanskje du har uttrykt deg annerledes enn du har ment.''

Nei, det har jeg ikke. Jeg har flere ganger sagt at jeg skiller mellom "bevisst bølleatferd", spesielt gjengatferd, og atferd hos barn med adhd eller andre bakenforliggende årsaker til atferden. Og i det første tilfellet, er jeg mer tilbøyelig til å akseptere at mobber(ne) må bytte skole, enn jeg er i det siste.

[Gjest togli]

Så egentlig har alle klasser minst en som ødelegger for de andre? Jeg har gått i jenteklasse med streng frøken og det var ingen som bråkte, men tre med dysleksi som slet. Jeg skjønner at skolen ikke er som da jeg gikk på skolen, men jeg husker blandingsklassene fra den gangen at det var mere bråk, men hos oss var det mere skjult jentemobbing.

Det handler på en måte mer om klassedynamikken enn at en person er "født bråkmaker".... I en klasse der en sliter med å følge reglene og lager uro, følger gjerne flere etter. Når den urolige eleven en dag er borte, så er klassen en helt annen....

[Dorthe]

Det handler på en måte mer om klassedynamikken enn at en person er "født bråkmaker".... I en klasse der en sliter med å følge reglene og lager uro, følger gjerne flere etter. Når den urolige eleven en dag er borte, så er klassen en helt annen....

Ok, jeg det skjønner jeg jo. Det blir det samme som bursdagselskap hvor en tipper fullstendig over og alle følger med eller i bakgården her at hvis tre begynner å banke en så plutselig er det 10 som kaster seg over stakkaren.