NHD/andre : Når er det lov å "gi opp"

[Gjest kan jeg gjøre det?]

Jeg lurer fordi nå har jeg levd i en medisinverden i over 6år.

Og Jeg føler ikke at jeg kommer så langt.

Bare så det er sagt - jeg vet at medisiner ikke er fasit, men ett mulig hjelpemiddel.

Jeg er akkurat begynt med Wellbutrin som jeg virkelig håper hjelper litt.

Er det stor fare å gå opp til (hypo)mani på denne? (har Lithionit, Levaxin, Zyprexa)

Jeg trur kanskje en medisinpause er på sin plass. Har ikke vært uten medisiner siden før jeg turte oppsøke hjelp for psyken. Risikoen er jo at jeg blir dårlig, men kan det bli så mye verre egentlig??

Jeg er lei og frustrert, og det er tydeligvis fastlegen min og(h*n som styrer medsa)

(Sist jeg var der glapp det ut av meg at jeg var ett nærmest håpløst og vanskelig menneske...h*n sukket mens h*n sa "ja"

vet jeg la opp til det, men føler meg ikke akkurat mindre håpløs da)

Har jeg "lov"/kan det bli akseptert at jeg, etter over 6år, tar en pause fra medisinlivet? Vet det er mitt liv, men samtidig er det folk rundt meg ...eller er 6 år for kort tid til at jeg kan/burde vurdere dette?

[Gjest Svarttrost]

Du skriver lite om hvordan du har det, vanskelig å svare da.

[Gjest kan jeg gjøre det?]

Du skriver lite om hvordan du har det, vanskelig å svare da.

Beklager )

Jeg går og er konstant deprimert m/selvmordstanker - 9/10mnd av de tolv som er..

Jeg går turer/er aktiv i den grad jeg klarer, prøver være sosial ol, men..

Jeg har hatt oppturer - (hypo)manier. men aldri noe imellom føles det som(det er det ikke bare jeg som mener, har flere rundt meg)

Jeg måtte kutte flere meds fordi jeg ble hyper. Har hatt noen tilfeller av hypertendensene uten at meds har utløst det og da.

For en mnd siden måtte jeg kutte Cipramil da jeg ble høy..

Denne gangen ba jeg om Wellbutrin da jeg ikke ønsker være i gjørmehølet..

Men..føler litt at fastlegen har gitt meg opp, virka sånn da jeg var der sist..så vet ikke...derfor jeg spør )

[Gjest Svarttrost]

Beklager )

Jeg går og er konstant deprimert m/selvmordstanker - 9/10mnd av de tolv som er..

Jeg går turer/er aktiv i den grad jeg klarer, prøver være sosial ol, men..

Jeg har hatt oppturer - (hypo)manier. men aldri noe imellom føles det som(det er det ikke bare jeg som mener, har flere rundt meg)

Jeg måtte kutte flere meds fordi jeg ble hyper. Har hatt noen tilfeller av hypertendensene uten at meds har utløst det og da.

For en mnd siden måtte jeg kutte Cipramil da jeg ble høy..

Denne gangen ba jeg om Wellbutrin da jeg ikke ønsker være i gjørmehølet..

Men..føler litt at fastlegen har gitt meg opp, virka sånn da jeg var der sist..så vet ikke...derfor jeg spør )

Det høres fælt ut å ha det slik.

Men jeg kan ikke forstå hvordan medisinkutt skal gjøre noe bedre?

Har du vært hos psykiater, eller er det fastlegen alene som hjelper deg?

[Gjest kan jeg gjøre det?]

Det høres fælt ut å ha det slik.

Men jeg kan ikke forstå hvordan medisinkutt skal gjøre noe bedre?

Har du vært hos psykiater, eller er det fastlegen alene som hjelper deg?

Nei, jeg synes ikke det er så veldig godt, men jeg overlever

Jeg har fastlegen som behandler.. jo, så har jeg en person fra et rehabiliteringsteam da selve DPS "gav meg opp"(dette rehab-greia er jo ikke behandling i så måte da, men tilhører poliklinikken her)

Om det ville gjøre det bedre å avslutte medisineringa vet jeg egentlig ikke, men det kan da ikke gjøre det såå mye verre heller.

Jeg bommer nok kraftig her, men har liksom lyst til å gi opp. OK jeg kan godt stå på de "grunnmedisinene", men orker ikke prøve ut flere ting. Det er det jeg ville prøve formidle her. Synes liksom at nok er nok.

Men ender vel med at "andre synes jeg burde fortsette"fører til at jeg fortsetter, men personlig har jeg ikke lyst mer.

Tusen takk for at du gadd ta deg tid/lyst til å svare meg )