Skyvedører og mellommenneskelige relasjoner

[Madelenemie]

Hei!

Jeg har vært sliten av å prøve å forstå de mellommenneskelige relasjoner i det siste. Jeg trodde jeg forstod dem fordi en med asperger syndrom skrev at det var jo enkelt å forstå hvis man bare tenkte seg dem som skyvedører.

Vel tenkte jeg, er det så enkelt så skal jeg forstå dem. Nå har jeg sett og sett på skyvedører, men jeg forstår dem ikke likevel. Det jeg tenkte på er at de går inn i hverandre og man vet liksom ikke helt hvor mye inni hverandre de er uten å måtte begynne å måle. Er det billige skyvedører hopper de gjerne ut av sporet, men stort sett er de jo stabile. De går frem og tilbake på skinner og minner meg dermed lite om de mellommenneskelige relasjoner, de går jo slettes ikke akkurat en vei og på skinner!

Jeg har en stund nå ment at jeg dermed har en venn, denne vennen er min psykiater og dette er min venn fordi jeg ikke blir sliten eller trist av å snakke med min psykiater. Jeg gleder meg til hver time og forbereder meg grundig, samt tenker gjennom ordene hun sier slik at jeg kan forstå dem selv.

At mange andre mennesker vil treffe meg og ringer på slik at jeg må gjemme meg og min mann må ta over, tror jeg er indikasjon på at jeg strever med å forstå mennesker. jeg liker dem, men jeg liker dem best i teorien og på avstand.

Men siden de er så snille å si at de er mine venner så vil jeg ikke såre noen av dem ved å si at jeg har bare en venn. Jeg skulle ønske jeg forstod vennskap, mellommenneskelige relasjoner og at ting ikke ble så komplisert fort, jeg skal spørre min psykiater om dette bare er et tegn på asperger syndrom eller hva hun tror.

Hun er jo så sikker på at jeg har asperger syndrom, selv om jeg ikke ser det i speilet eller på blodprøver eller MR eller gentester. helt uten alt dette er hun sikker? Og det er vanskelig for meg å skjønne.

Men vanskene jeg har tilsvarer asperger syndrom.

For jeg forstår ikke hvordan man kan bli glad for at det ringer på døren? Jeg er alltid opptatt med noe, enten med noe praktisk eller med en tanke og jeg hater å bli forstyrret i mine ting.

(jeg vet hater er et stygt ord men det er det jeg føler)

Jeg liker ikke å ikke skjønne meg på vanlige ting som alle rundt meg ser ut til å skjønne. (Unntatt mine barn da)

[Gjest prust]

Jeg forstod ikke sammenlikningen mellom mellesklige relasjoner og skyvedører. Ikke i det hele tatt.

Jeg liker ikke at telefonen ringer - liker ikke å bli avbrutt. Foretrekker meldinger - da leser jeg den hvis jeg har lyst (som regel), eller jeg venter til det passer bedre.

Når det ringer uventet på døra, er det som regel noen som skal til barna. Veldig sjelden noen kommer på besøk uten å si fra på forhånd. Eller - naboer kan ringe på for å spørre om å få låne noe egg, gjær, sukker e.l. eller for å spørre om noe. Noen ganger inviterer jeg inn, men som regel står vi da bare i gangen og prater.

[Ugga]

Jeg blir ikke glad hvis det ringer på døren sånn helt plutselig. Jeg foretrekker at folk spør først om det passer at de kommer på besøk. Med mindre det er fiskebilen.

Men akkurat nå virker ikke ringeklokken vår uansett, så nå kan de bare stå der

[mah-jong]

Aldri hørt denne metaforen før..

Kan det være noe om at folks liv glir ut og inn av hverandre. At man kan være sammen og dele alt i én situasjon, mens i andre er man hver for seg og et annet sted, fysisk og mentalt? Og så alt midt i mellom?

Men ellers enig i at mellommenneskelige relasjoner sjelden går på skinner.. :-)

[Madelenemie]

Jeg forstod ikke sammenlikningen mellom mellesklige relasjoner og skyvedører. Ikke i det hele tatt.

Jeg liker ikke at telefonen ringer - liker ikke å bli avbrutt. Foretrekker meldinger - da leser jeg den hvis jeg har lyst (som regel), eller jeg venter til det passer bedre.

Når det ringer uventet på døra, er det som regel noen som skal til barna. Veldig sjelden noen kommer på besøk uten å si fra på forhånd. Eller - naboer kan ringe på for å spørre om å få låne noe egg, gjær, sukker e.l. eller for å spørre om noe. Noen ganger inviterer jeg inn, men som regel står vi da bare i gangen og prater.

Hei!

Spør naboer om å låne egg og gjær?

Det var jammen rart!

Vel, jeg ser i det minste at flere enn meg ikke liker å bli avbrutt. Samt ikke syns mellommenneskelige relasjoner er forståelig, samt hvem som er en venn, Takk.

Samt ikke syns mellommenneskelige

[Gjest prust]

Hei!

Spør naboer om å låne egg og gjær?

Det var jammen rart!

Vel, jeg ser i det minste at flere enn meg ikke liker å bli avbrutt. Samt ikke syns mellommenneskelige relasjoner er forståelig, samt hvem som er en venn, Takk.

Samt ikke syns mellommenneskelige

Ja - i går skulle jeg lage pannekaker og trodde jeg hadde nok egg. Men vi hadde bare 2. Da gikk gutten min bort til naboen og spurte om å få låne to egg - så slapp vi bort i butikken bare pga dette. Så når jeg handler i dag, må jeg huske å kjøpe egg, og huske å lvere dem tilbake.

På søndag ringte det på døra, og da var det en nabo som ikke hadde tørrgjær. Han fikk en pakke av oss.

Synes dette er kjempegreit å ha det slik mellom naboer :-)

[Madelenemie]

Ja - i går skulle jeg lage pannekaker og trodde jeg hadde nok egg. Men vi hadde bare 2. Da gikk gutten min bort til naboen og spurte om å få låne to egg - så slapp vi bort i butikken bare pga dette. Så når jeg handler i dag, må jeg huske å kjøpe egg, og huske å lvere dem tilbake.

På søndag ringte det på døra, og da var det en nabo som ikke hadde tørrgjær. Han fikk en pakke av oss.

Synes dette er kjempegreit å ha det slik mellom naboer :-)

Hei!

ja det høres rart ut, men du har kanskje langt til butikken, det har ikke jeg.

jeg kunne aldri ringt på til min nabo for noe sånt, da ville jeg jo måttet høre siste nytt om alle mennesker jeg ikke vet hvem er og som hun syns er merkelig at jeg ikke vet hvem er da de er mine naboer sier hun. Vel men jeg går ikke og leser på postkasser, dessuten kaller jeg mine naboer ved navn som betegner dem bedre.

Feks har jeg en nabo med krøller han kaller jeg krølltoppen, da vet min mann hvem jeg mener, en annen nabo har stokk, en annen er svært tykk, en tredje har en hund osv... Og jeg vet jo ikke hvor alle disse menneskene hører til, dessuten kjenner jeg ikke ansiktene deres. For da jeg møtte en nabo på Jernia og han sa hei til meg, sa jeg hei tilbake, mens jeg tenkte "Hvem er det?", da sa han "Og du kjenner ikke meg", jeg svarte "Nei det gjør jeg ikke", da kom det er rar snøftelyd ut av han også sa han noe jeg ikke husker pga av snøfte/gryntelyden.

[Gjest prust]

Hei!

ja det høres rart ut, men du har kanskje langt til butikken, det har ikke jeg.

jeg kunne aldri ringt på til min nabo for noe sånt, da ville jeg jo måttet høre siste nytt om alle mennesker jeg ikke vet hvem er og som hun syns er merkelig at jeg ikke vet hvem er da de er mine naboer sier hun. Vel men jeg går ikke og leser på postkasser, dessuten kaller jeg mine naboer ved navn som betegner dem bedre.

Feks har jeg en nabo med krøller han kaller jeg krølltoppen, da vet min mann hvem jeg mener, en annen nabo har stokk, en annen er svært tykk, en tredje har en hund osv... Og jeg vet jo ikke hvor alle disse menneskene hører til, dessuten kjenner jeg ikke ansiktene deres. For da jeg møtte en nabo på Jernia og han sa hei til meg, sa jeg hei tilbake, mens jeg tenkte "Hvem er det?", da sa han "Og du kjenner ikke meg", jeg svarte "Nei det gjør jeg ikke", da kom det er rar snøftelyd ut av han også sa han noe jeg ikke husker pga av snøfte/gryntelyden.

Det spørs sikkert litt hvordan en bor. Vi bor innerst i en liten vei, der vi er 6 eneboliger, og alle vet hva alle heter, og alle har bodd i husene siden de ble bygget i 1997-98. Disse naboene har vi et veldig greit forhold til. Ingen av dem er våre nære venner, og bare en av familiene er vi noe mer sammen med enn bare ute på gata - men ungene leker med disse naboungene, og er mer hos hverandre.

Vi har ikke langt til butikken - det tar 7-8 minutter å gå - men jeg hadde ikke tid til å gå bort der i går ettermiddag - det var himla hektisk mellom alle aktiviteter da.

Jeg er ganske flink til å kjenne igjen folk - men dersom jeg treffer mennesker et helt annet sted enn normalt - eller at de er kledd på en helt annen måte enn de vanligvis pleier, kan det være vanskleig.-

For eksempel: Vi går og snakker med noen på familiesenteret. En dag jeg syklet, møtte jeg en mann på sykkel med jakke og hjelm - og jeg så det var noe kjent, men først da han var forbi, så jeg at det var han familieterapeuten. Var bare vant til å se ham inne, med innetøy....

Og en periode gikk jeg mye i svømmehallen. Der var det en familie vi ofte traff, og jeg så dem jo da i badetøy. En gang jeg var med dattera på fotballtrening, så jeg en gutt jeg ikke visste hvem var. Jeg spurte henne om hvem detvar, og så var det han ene gutten vi hadde møtt så mange ganger i svømmehallen! Jeg kjente ham ikke igjen med vanlige klær ;-)

[....AV]

Hei!

ja det høres rart ut, men du har kanskje langt til butikken, det har ikke jeg.

jeg kunne aldri ringt på til min nabo for noe sånt, da ville jeg jo måttet høre siste nytt om alle mennesker jeg ikke vet hvem er og som hun syns er merkelig at jeg ikke vet hvem er da de er mine naboer sier hun. Vel men jeg går ikke og leser på postkasser, dessuten kaller jeg mine naboer ved navn som betegner dem bedre.

Feks har jeg en nabo med krøller han kaller jeg krølltoppen, da vet min mann hvem jeg mener, en annen nabo har stokk, en annen er svært tykk, en tredje har en hund osv... Og jeg vet jo ikke hvor alle disse menneskene hører til, dessuten kjenner jeg ikke ansiktene deres. For da jeg møtte en nabo på Jernia og han sa hei til meg, sa jeg hei tilbake, mens jeg tenkte "Hvem er det?", da sa han "Og du kjenner ikke meg", jeg svarte "Nei det gjør jeg ikke", da kom det er rar snøftelyd ut av han også sa han noe jeg ikke husker pga av snøfte/gryntelyden.

Jeg tror det er ganske vanlig å låne småting av naboer. Vi gjør det innimellom hvis vi har det travelt eller butikken er stengt.

Men vi har en pratsom nabo og hvis jeg har dårlig tid unngår jeg å låne av henne, eller jeg sender barna slik at jeg ikke må ha en lang samtale med henne. Noen ganger, hvis det er lenge siden jeg har pratet med henne og jeg har god tid, velger jeg å gå dit for å låne fordi det kan være hyggelig med en prat og de er vennlige og hjelpsomme mennesker som jeg ønsker å ha en bra relasjon til.

Men generelt ønsker jeg ikke for nær kontakt med naboene. Jeg (og min mann) trives best med å kunne styre selv når vi skal være sosiale og ønsker at hjemmet skal være et sted hvor vi kan være i "fred". Vi har ikke et veldig stort sosialt behov noen av oss og trenger en del alenetid.

[Gjest Hulderen]

Jeg skulle likt å vite hvordan mellommenneskelige forhold kan sammenlignes med skyvedører. Kan du spørre vennen din hva han mente med det?

[Madelenemie]

Det spørs sikkert litt hvordan en bor. Vi bor innerst i en liten vei, der vi er 6 eneboliger, og alle vet hva alle heter, og alle har bodd i husene siden de ble bygget i 1997-98. Disse naboene har vi et veldig greit forhold til. Ingen av dem er våre nære venner, og bare en av familiene er vi noe mer sammen med enn bare ute på gata - men ungene leker med disse naboungene, og er mer hos hverandre.

Vi har ikke langt til butikken - det tar 7-8 minutter å gå - men jeg hadde ikke tid til å gå bort der i går ettermiddag - det var himla hektisk mellom alle aktiviteter da.

Jeg er ganske flink til å kjenne igjen folk - men dersom jeg treffer mennesker et helt annet sted enn normalt - eller at de er kledd på en helt annen måte enn de vanligvis pleier, kan det være vanskleig.-

For eksempel: Vi går og snakker med noen på familiesenteret. En dag jeg syklet, møtte jeg en mann på sykkel med jakke og hjelm - og jeg så det var noe kjent, men først da han var forbi, så jeg at det var han familieterapeuten. Var bare vant til å se ham inne, med innetøy....

Og en periode gikk jeg mye i svømmehallen. Der var det en familie vi ofte traff, og jeg så dem jo da i badetøy. En gang jeg var med dattera på fotballtrening, så jeg en gutt jeg ikke visste hvem var. Jeg spurte henne om hvem detvar, og så var det han ene gutten vi hadde møtt så mange ganger i svømmehallen! Jeg kjente ham ikke igjen med vanlige klær ;-)

Hei!

ja jeg kjenner nesten aldri igjen noen.

Det er ansiktsblindhet, men husker ikke egentlig hva det heter for nå er jeg for syk av stress, jeg gruer meg for i morgen.

[Madelenemie]

Jeg tror det er ganske vanlig å låne småting av naboer. Vi gjør det innimellom hvis vi har det travelt eller butikken er stengt.

Men vi har en pratsom nabo og hvis jeg har dårlig tid unngår jeg å låne av henne, eller jeg sender barna slik at jeg ikke må ha en lang samtale med henne. Noen ganger, hvis det er lenge siden jeg har pratet med henne og jeg har god tid, velger jeg å gå dit for å låne fordi det kan være hyggelig med en prat og de er vennlige og hjelpsomme mennesker som jeg ønsker å ha en bra relasjon til.

Men generelt ønsker jeg ikke for nær kontakt med naboene. Jeg (og min mann) trives best med å kunne styre selv når vi skal være sosiale og ønsker at hjemmet skal være et sted hvor vi kan være i "fred". Vi har ikke et veldig stort sosialt behov noen av oss og trenger en del alenetid.

Hei!

Ja jeg vil være absolutt i fred i hjemmet mitt.

derfor går jeg heller til butikken og kjøper ting.

[Madelenemie]

Jeg skulle likt å vite hvordan mellommenneskelige forhold kan sammenlignes med skyvedører. Kan du spørre vennen din hva han mente med det?

Hei!

nei jeg kan ikke spørre om det da jeg leste det i en bok, men den var skrevet av et menneske med asperger syndrom.

Men jeg kan jo sende en mail eller forespørsel.

Skjønner nå at flere ikke forstår den sammenligningen.

Det må være menneske har tenkt noe inni sitt hodet også trodd at andre skjønner dette.

Jeg kan finne slike sammenligninger selv noen ganger, men sjelden forstår andre mennesker dem. Det er sjelden min mann forstår meg også, derfor sier jeg ikke mye til han for han får det så morsomt og jeg liker ikke alltid at han ler av meg. (selv om min psykiater sier, "Han ler ikke av deg", jeg føler det litt sånn for han ler jo når jeg snakker. (man må ha litt humor" sier min psykiater da, ja og det er jo sant, humor er jo noe av det beste jeg vet