Er dette feil?

[Gjest Svarttrost]

Så hyggelig at jeg ga en knallbra svar det likte jeg å høre

Ja, jeg digger sånne svar, asperger eller ei!

[Gjest Nickløsheletiden]

'' "Nei det er ikke greit for vi har ikke spist kaker enda".''

Jeg synes ikke dette var noen rar ting og si, men det kommer an på tonefall og om det ble sagt med et smil om munnen.

Jeg ville også ha gjort dem oppmerksom på at det snart var kaffe og kaker.

''"Nå kan dere gå"''

Dette er nok ikke en helt vanlig ting og si nei :-)

[Madelenemie]

'' Men jeg kommer utvilsomt under diagnosen,for min psykiater kaller meg et skoleeksempel, det liker jeg ikke.''

Det forstår jeg at du ikke liker. Ingen liker å være en diagnose. Jeg hadde nok ikke likt det selv. Men det opplever mange med ulike diagnoser. Leger er veldig kjappe med å gi folk psykiatriske diagnoser. , og mange pasienter misliker det.

''Men en ting med meg er annerledes enn med andre med samme diagnose, jeg har samvittighet, det er det ikke mange som har sier min psykiater.''

Jeg er ikke så sikker på at det alltid stemmer. Jeg tror mange har samvittighet men at de uttrykker det på forskjellige måter. Men det er nok riktig at mange med AS kan ha problemer med empati, å ta en annens perspektiv.

Hei!

Men min psykiater er ellers flink på å få frem nettopp at jeg er meg og ikke at jeg er en diagnose.

Det med skoleeksempelet sier hun når jeg har tatt opp min tvil om jeg har asperger syndrom. Mange ting tyder på det, men så ser jeg det ikke i speilet også begynner jeg å lure, litt sånn er det.

Jeg mister også oversikten fort, slik at når jeg kommer på en ting så glemmer jeg det andre.

Min psykiater mente at flere av hennes pasienter i vertfall med asperger syndrom ikke har samvittighet, ikke alle, men mange, der var jeg et unntak, da jeg har samvittighet.

Empati har jeg når jeg forstår at noen har det vondt, men for å forstå det må det ofte bli sagt, jeg har ikke telepatiske/synske /overnaturlige evner. Derfor vet jeg at jeg har mye sympati, men det er vist ikke like bra, men for min psykiater er det det.

[Madelenemie]

Jeg tenkte på ulike vansker og noen særheter.

Du sliter mer med forstå ironi og å skulle forstå noe som ikke blir uttrykt tydelig. Da tenker jeg på en situasjonen når gjestene dine spurte om det er ok at de gikk.

De fleste med AS har særinteresser. De kan interessere seg for ting som andre synes er kjedelig. Det kan være alt fra dinosauruser, bilmerker, togtabeller og globuser. Vi som ikke er i autismespekteret kan også ha noen sære interesser. Men vi blir ikke like oppslukt av det som de som har AS. Det er graden av intensiteten som er forskjellen.

Du forteller at du er overfølsom ovenfor visse lyder og lett kan bli veldig stresset når det blir for mange sanseinntrykk. Det er mange som opplever det, men for deg er det nok enda mer plagsomt enn for andre.

Så til sammen så skårer du høyere på vansker enn det andre gjør. Og når du skårer så høyt så faller du inn under AS-diagnosen.

Hei!

ja sånn er det.

Det var derfor jeg mente/mener at min psykiater og min mann har asperger trekk,men de er ikke enige. Min mann ler høyt hvis jeg bringer det frem, min psykiater skriver svar, med en tydelig strek under, feks "Jeg har ikke asperger syndrom",og med strek under.

Jeg mente ikke at de har asperger syndrom, men at de også har visse trekk. Jeg har jo oppdaget hvor oppslukt min psykiater blir av sin jobb, hun hører ikke hvis hun leser (altså kan hun ikke gjøre to ting på en gang) og en mengde andre ting.

Men jeg tror ikke min mann og min psykiater har det fulle syndromet, men visse trekk, men der er de også helt uenig.

Da smiler de når jeg kommer inn på det og jeg vet godt tror jeg hvorfor de smiler.

[Madelenemie]

'' "Nei det er ikke greit for vi har ikke spist kaker enda".''

Jeg synes ikke dette var noen rar ting og si, men det kommer an på tonefall og om det ble sagt med et smil om munnen.

Jeg ville også ha gjort dem oppmerksom på at det snart var kaffe og kaker.

''"Nå kan dere gå"''

Dette er nok ikke en helt vanlig ting og si nei :-)

Hei!Håper du fikk med det at jeg sa "Nå kan dere gå" fordi de først uttrykte et ønske om dette gjennom sin forespørsel, slik at når kaker og kaffe var fremme og de hadde tatt hver sin kopp og hvert sitt kakestykke (eller flere) så ville jeg bare informere dem om at nå kan de gjerne gå. Men da ville de ikke gå, nei for da hadde de ombestemt seg.

[Gjest Nickløsheletiden]

Hei!Håper du fikk med det at jeg sa "Nå kan dere gå" fordi de først uttrykte et ønske om dette gjennom sin forespørsel, slik at når kaker og kaffe var fremme og de hadde tatt hver sin kopp og hvert sitt kakestykke (eller flere) så ville jeg bare informere dem om at nå kan de gjerne gå. Men da ville de ikke gå, nei for da hadde de ombestemt seg.

Ja, jeg fikk med meg det, så de forsto nok at du ikke mente å være frekk:-)

[Madelenemie]

Ja, jeg fikk med meg det, så de forsto nok at du ikke mente å være frekk:-)

[Madelenemie]

Nå har jeg aldri møtt deg. Men slik du beskriver problemene får meg til å tenke på AS eller autismespekterforstyrrelser. Det er et spekter med ulike grader. Vi har alle våre problemer og særheter, men slik jeg ser det så har du mer av dem enn andre.

Jeg er ikke så opptatt av hva du kaller det, eller om du kommer inn under diagnosen eller ikke. Jeg tror det viktigste for deg er å forstå at du har noen slike vansker som skaper problemer for deg. Så har du jo også mange ting du er flink til og mestrer. Det er viktig å huske på det også

Hei!

I følge min psykiater har jeg ikke mer vansker enn andre med AS, tvert i mot er jeg vist bedre fungerende selv om jeg er et skoleeksempel.

Men mange av hennes pasienter går aldri ut, er aldri sosiale, bryr seg ikke om det osv... ja og der skiller jeg meg litt ut, jeg vil av og til treffe noen, veldig sjelden da, må tenke om jeg vil det før jeg skriver mer?, men jeg er i vertfall sosial fordi jeg må det av og til siden jeg har familie, men jeg trives best i mitt eget selskap. Likevel kan jeg føle meg ensom av og til, samtidig med at jeg skriver mail til en god asperger venn at nå vil jeg ikke ha så mye kontakt for jeg blir jo så sliten, så plutselig kjenner jeg det at jeg er så alene i verden.

Men det er bedre å være alene med seg selv, enn å føle seg ensom midt blant andre fordi man ikke klarer så godt det sosiale. Jeg tror det er noe der. Og ingenting løser akkurat det problemet for meg, det er vist noe med mine speilnevroner sier min psykiater, og det bare er sånn og jeg må leve med det, men det gjør meg skikkelig lei. Men jeg håper jeg får oksytocin, for jeg følte meg bedre når jeg var gravid og ammet

[Madelenemie]

Jeg tenkte på ulike vansker og noen særheter.

Du sliter mer med forstå ironi og å skulle forstå noe som ikke blir uttrykt tydelig. Da tenker jeg på en situasjonen når gjestene dine spurte om det er ok at de gikk.

De fleste med AS har særinteresser. De kan interessere seg for ting som andre synes er kjedelig. Det kan være alt fra dinosauruser, bilmerker, togtabeller og globuser. Vi som ikke er i autismespekteret kan også ha noen sære interesser. Men vi blir ikke like oppslukt av det som de som har AS. Det er graden av intensiteten som er forskjellen.

Du forteller at du er overfølsom ovenfor visse lyder og lett kan bli veldig stresset når det blir for mange sanseinntrykk. Det er mange som opplever det, men for deg er det nok enda mer plagsomt enn for andre.

Så til sammen så skårer du høyere på vansker enn det andre gjør. Og når du skårer så høyt så faller du inn under AS-diagnosen.

Hei!

ja jeg faller vist så godt innenfor at jeg ikke trenger tvile og det fins ikke noe annet jeg kan lide av.

Jeg tenker på at jeg jo var mer autistisk som barn og at jeg jo har hatt dette veldig tydelig fra jeg var 2 år.

Jeg lurte litt på om vaksiner skadet meg?

Jeg er svært godtfungerende sider alle, bedre enn andre med asperger syndrom, men det er de som er diagnostisert på sykehus, for de er vist strengere med diagnosen enn på en del andre steder. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn.

Det betyr at hvis du møter mennesker med asperger syndrom som man ikke merker det på så skulle de aldri hatt diagnosen sier min psykiater og mener voksenhabiliteringen.

Meg ser man det ikke på, man bare hører det på måten jeg setter sammen ordene til mening og hva jeg tenker om ting, det får andre til å bli lattermilde osv... Ikke noe morsomt det heller.

Jeg er for eksempel veldig overbevist om mine ting og INGENTING kan endre min oppfatning når jeg har fått en ide, da gjennomfører jeg den uansett om alle andre er uenige, det syns også andre er ganske så komisk.

[Spenol(1)]

Hei!

ja jeg faller vist så godt innenfor at jeg ikke trenger tvile og det fins ikke noe annet jeg kan lide av.

Jeg tenker på at jeg jo var mer autistisk som barn og at jeg jo har hatt dette veldig tydelig fra jeg var 2 år.

Jeg lurte litt på om vaksiner skadet meg?

Jeg er svært godtfungerende sider alle, bedre enn andre med asperger syndrom, men det er de som er diagnostisert på sykehus, for de er vist strengere med diagnosen enn på en del andre steder. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn.

Det betyr at hvis du møter mennesker med asperger syndrom som man ikke merker det på så skulle de aldri hatt diagnosen sier min psykiater og mener voksenhabiliteringen.

Meg ser man det ikke på, man bare hører det på måten jeg setter sammen ordene til mening og hva jeg tenker om ting, det får andre til å bli lattermilde osv... Ikke noe morsomt det heller.

Jeg er for eksempel veldig overbevist om mine ting og INGENTING kan endre min oppfatning når jeg har fått en ide, da gjennomfører jeg den uansett om alle andre er uenige, det syns også andre er ganske så komisk.

''Jeg er for eksempel veldig overbevist om mine ting og INGENTING kan endre min oppfatning når jeg har fått en ide, da gjennomfører jeg den uansett om alle andre er uenige, det syns også andre er ganske så komisk.''

Det tror jeg er ganske gjenkjennelig for mange selv om de ikke har AS. Det er mange av oss som er sta og rigide i en eller annen grad.

Ang det sosiale som du snakket om så kan en godt være sosial uten å møte venner. Å chatte med folk på DOL, eller skrive brev kan også være sosialt. Du har også familie så du får nok fyllt opp behovet gjennom mann og barn.