kaos

[vanilje]

*forvirret* vet ikke hva jeg skal tenke... er redd... redd for å huske, redd for å ikke huske... fornuften min prøver å snakke rolig til meg, fortelle meg at det ikke var min feil, at jeg ikke kunne ha gjort noe annerledes... men jeg tror ikke på fornuften min!! det er min feil!! jeg kunne ha gjort noe, eller kunne jeg ikke det?? når skal jeg få svar? når får jeg tilbake hukommelsen min? når får jeg tilbake troen på meg selv?

hvor ødelagt er jeg? vil jeg noengang bli hel igjen? jeg er ikke sint på han... er ikke sur, eller lei meg for det han gjorde... er bare fullstendig uforstående, jeg skjønner rett og slett ikke.... skjønner ikke hva som har skjedd, skjønner ikke konsekvensene, skjønner ikke hvor det blir av meg oppi alt dette... jeg vil ha meg tilbake, jeg vil vite at jeg har kontrollen, jeg vil være trygg... jeg vil kunne snakke om dette uten at angsten tar fullstendig overhånd, men jeg kan ikke... han har fortsatt kontrollen... JÆVLA DRITTSEKK!!!

[DIXI]

Kjære Vanilje!

Det høres kaos ut ja. Håper det hjelper å skrive her, få strukturert tankekaoset litt?

Akkurat det med kontroll kjenner jeg meg veldig igjen i. Må kjenne at jeg har kontroll, og det kan være ganske slitsomt i lengden. Det varierer forresten. Noen ganger må jeg ha full kontroll på ALT, andre ganger kan jeg slappe mer av på det. Merkelig. Men det vil sikkert følge meg resten av livet. Det fine er at jeg ikke bruker en masse krefter på det lenger. Det bare er der, helt automatisk.

Klem fra Grete :-)