Gå til innhold

Rett til å ytre seg - et tveegget sverd.


Anbefalte innlegg

Det er mye rart som er blitt sagt og gjort av folk som mener de har rettigheter... Og mye av det både dumt og støtende. Ytringsfrihet er en slik rettighet. En tilkjempet rettighet som har kostet liv fordi noen har hatt mot til å stå imot tyranner og totalitære regimer. I store deler av verden pågår denne kampen fremdeles. Etter min mening skal vi ha respekt for slike rettigheter. Å komme med grovt nedsettende ytringer om folk for det de mener og det de er, står i skarp kontrast til alt ytringsfrihet handler om, og har ingenting med ytringsfrihet å gjøre.

Vi skal ikke godta alt i ytringsfrihetens navn.

Fortsetter under...

''Vi skal ikke godta alt i ytringsfrihetens navn.''

Det er jeg helt enig i. Noen får seg til å si "alt", uten å tenke på konsekvenser eller at noen kan bli såret eller krenket. At vi har ytringsfrihet betyr ikke at vi ikke trenger tenke over hva vi sier.

''Vi skal ikke godta alt i ytringsfrihetens navn.''

Det er jeg helt enig i. Noen får seg til å si "alt", uten å tenke på konsekvenser eller at noen kan bli såret eller krenket. At vi har ytringsfrihet betyr ikke at vi ikke trenger tenke over hva vi sier.

I verste fall er det i seg selv et argument som knebler debatten. De sårede følelsers tyrranni kaller onkelen min det.

Ytringsfrihet er ytringsfrihet.

Ytringsfrihet er viktig, derom hersker det ingen tvil. På den annen side kommer andre lover og regler inn som "styrer" ytringsfriheten til en viss grad - rasisme, injurier osv... Et ord jeg ikke hadde tenkt over før debatten om ytringsfrihet kom på banen nå etter terrorangrepene er YTRINGSANSVAR - dét synes jeg var en ting å tenke over:-)

Annonse

Ytringsfrihet er viktig, derom hersker det ingen tvil. På den annen side kommer andre lover og regler inn som "styrer" ytringsfriheten til en viss grad - rasisme, injurier osv... Et ord jeg ikke hadde tenkt over før debatten om ytringsfrihet kom på banen nå etter terrorangrepene er YTRINGSANSVAR - dét synes jeg var en ting å tenke over:-)

Ytringsansvar. Veldig fint uttrykk!

Helt enig.

Jeg mener det samme om Mohammed-tegningene også. At man hadde lov til å trykke dem, er ikke det samme som at man ikke hadde lov å vise respekt ved å la vær.

''Jeg mener det samme om Mohammed-tegningene også. At man hadde lov til å trykke dem, er ikke det samme som at man ikke hadde lov å vise respekt ved å la vær.''

Respekt for hva og hvem?

For muslimske ekstrimister som har erklært krig mot alt vår kultur er og står for? (Nei, jeg sa ikke at alle muslimer er ekstrimister.)

For hylende mobb som brenner flagg og ambasader?

For rasende muslimiske ungdommer i Norge som frådet og sydet av hat?

Ville man vist en annen religion eller trosrettning den samme respekt? Ble det ramaskrik fra tolerante, vise-respekt, ikke-kristne rekker om respekt når en bibel ble brent på TV?

Og hva med respekten for den frie ytring i seg selv?

Når noen med trusler, vold, herverk, terror og drap forsøker å kneble ytringsfriheten, burde man ikke da forsvare ytringsfriheten ved å gjenta ytringen?

Hva med respekten for tegnere som må leve med politibeskyttelse resten av livet?

Gir man en ideologi, religion, organisasjon eller hva det skal være en særstilling, slik det skjedde med muhammedtegningene, har man allerede kneblet ytringsfriheten.

mvh

''Vi skal ikke godta alt i ytringsfrihetens navn.''

Vi skal ikke akseptere injurie, trusler, grove falske anklager og grove brudd på privatlivets fred i ytringsfrihetens navn. Der er også ytringsfriheten ved lov begrenset.

Skal vi ha ytringsfrihet, _må_ vi tåle ytringer som enkeltpersoner eller grupper vil føle seg krenket av. Vi må også tåle ytringer vi finner usmaklige og unødvendige.

Vi kan bruke vår ytringsfrihet til å ta til motmele mot ytringer vi er uenige i. Men prøver vi å kvele ytringer vi ikke liker fremfor å argumentere mot, angriper vi ytringsfriheten i seg selv.

Det er en ren selvmotsigelse og hevde at man er for ytringsfrihet samtidig som man ønsker å kneble ytringer man ikke liker.

Særlig i forhold til religion og ideologi er det viktig at subjektiv påberopelse av krenkelse ikke skal kunne begrense hva som går an å si.

mvh

''Vi skal ikke godta alt i ytringsfrihetens navn.''

Vi skal ikke akseptere injurie, trusler, grove falske anklager og grove brudd på privatlivets fred i ytringsfrihetens navn. Der er også ytringsfriheten ved lov begrenset.

Skal vi ha ytringsfrihet, _må_ vi tåle ytringer som enkeltpersoner eller grupper vil føle seg krenket av. Vi må også tåle ytringer vi finner usmaklige og unødvendige.

Vi kan bruke vår ytringsfrihet til å ta til motmele mot ytringer vi er uenige i. Men prøver vi å kvele ytringer vi ikke liker fremfor å argumentere mot, angriper vi ytringsfriheten i seg selv.

Det er en ren selvmotsigelse og hevde at man er for ytringsfrihet samtidig som man ønsker å kneble ytringer man ikke liker.

Særlig i forhold til religion og ideologi er det viktig at subjektiv påberopelse av krenkelse ikke skal kunne begrense hva som går an å si.

mvh

Hei!

Helt enig!

Jeg likte ikke filmen Jesu Christ Superstar, men i det samfunnet jeg lever syns de fleste den filmen var helt grei, det var ikke meg som kristen de ikke viste respekt ved å like filmen.

Jeg kan ikke kreve at andre skal tilpasse det de sier og gjør fordi jeg personlig ikke liker noe, jeg har ikke en gang rett mener jeg til å bli sur, jeg skiller her mellom meg som person og min religion som blir gjort narr av.

Hvordan skal andre som ikke tror en gang på Gud tilpasse det de sier etter det som kanskje for dem er "den fullstendige dumskap".

Jeg liker feks, KLM, jeg kan iblant syns den ene og den andre går for langt, men jeg kan ikke kreve at de skal gjør det de gjør annerledes. Heldigvis, for hvor mye god humor hadde vi da ikke mistet.

Slikt må man tåle i et demokrati, med ytringsfrihet.

Både å tulle med Jesus og Mohammed.

Det er jo ikke stygge personangrep, kun utspill mot en religion eller et politisk system, det er det gode ved demokratiet.

Hei!

Helt enig!

Jeg likte ikke filmen Jesu Christ Superstar, men i det samfunnet jeg lever syns de fleste den filmen var helt grei, det var ikke meg som kristen de ikke viste respekt ved å like filmen.

Jeg kan ikke kreve at andre skal tilpasse det de sier og gjør fordi jeg personlig ikke liker noe, jeg har ikke en gang rett mener jeg til å bli sur, jeg skiller her mellom meg som person og min religion som blir gjort narr av.

Hvordan skal andre som ikke tror en gang på Gud tilpasse det de sier etter det som kanskje for dem er "den fullstendige dumskap".

Jeg liker feks, KLM, jeg kan iblant syns den ene og den andre går for langt, men jeg kan ikke kreve at de skal gjør det de gjør annerledes. Heldigvis, for hvor mye god humor hadde vi da ikke mistet.

Slikt må man tåle i et demokrati, med ytringsfrihet.

Både å tulle med Jesus og Mohammed.

Det er jo ikke stygge personangrep, kun utspill mot en religion eller et politisk system, det er det gode ved demokratiet.

Er det musikalen (filmatisering av denne) du tenker på?

''Jeg mener det samme om Mohammed-tegningene også. At man hadde lov til å trykke dem, er ikke det samme som at man ikke hadde lov å vise respekt ved å la vær.''

Respekt for hva og hvem?

For muslimske ekstrimister som har erklært krig mot alt vår kultur er og står for? (Nei, jeg sa ikke at alle muslimer er ekstrimister.)

For hylende mobb som brenner flagg og ambasader?

For rasende muslimiske ungdommer i Norge som frådet og sydet av hat?

Ville man vist en annen religion eller trosrettning den samme respekt? Ble det ramaskrik fra tolerante, vise-respekt, ikke-kristne rekker om respekt når en bibel ble brent på TV?

Og hva med respekten for den frie ytring i seg selv?

Når noen med trusler, vold, herverk, terror og drap forsøker å kneble ytringsfriheten, burde man ikke da forsvare ytringsfriheten ved å gjenta ytringen?

Hva med respekten for tegnere som må leve med politibeskyttelse resten av livet?

Gir man en ideologi, religion, organisasjon eller hva det skal være en særstilling, slik det skjedde med muhammedtegningene, har man allerede kneblet ytringsfriheten.

mvh

Jeg syns man skal vise respekt for andre menneskers tro, ved å ikke forsøple eller brenne deres religiøse symboler, enten det er Muhammed eller en Bibel.

Følelsesmessig kan du kanskje tenke deg hvordan det ville være dersom du gikk til din kjæres grav, og oppdaget at noen hadde skjendet graven. Det er omtrent det samme: Noe som er viktig og sårbart for deg, blir tråkket på av andre.

Annonse

Jeg syns man skal vise respekt for andre menneskers tro, ved å ikke forsøple eller brenne deres religiøse symboler, enten det er Muhammed eller en Bibel.

Følelsesmessig kan du kanskje tenke deg hvordan det ville være dersom du gikk til din kjæres grav, og oppdaget at noen hadde skjendet graven. Det er omtrent det samme: Noe som er viktig og sårbart for deg, blir tråkket på av andre.

Du burde lese litt filosofihistorie. Vi hadde aldri kommet oss unna det kristne åket og kirkens jerngrep på alle. Om det ikke hadde vært for skribenter, kunstnere og tenkeres trang til å latterliggjøre og harselere med dogmene.

Husk at http://no.wikipedia.org/wiki/Nikolaus_Kopernikus denne karen stod for ikke bare i kirkens øyne hån (!) av den store boken. Men så til de grader vranglære at han skulle vært drept opptil flere ganger.

Burde han holdt kjeften for ikke å støte kirken?

Ytringsfrihet er viktig, derom hersker det ingen tvil. På den annen side kommer andre lover og regler inn som "styrer" ytringsfriheten til en viss grad - rasisme, injurier osv... Et ord jeg ikke hadde tenkt over før debatten om ytringsfrihet kom på banen nå etter terrorangrepene er YTRINGSANSVAR - dét synes jeg var en ting å tenke over:-)

Enig.

''Vi skal ikke godta alt i ytringsfrihetens navn.''

Det er jeg helt enig i. Noen får seg til å si "alt", uten å tenke på konsekvenser eller at noen kan bli såret eller krenket. At vi har ytringsfrihet betyr ikke at vi ikke trenger tenke over hva vi sier.

Nemlig.

Med frihet følger dessuten ansvar. Ansvar til ikke å misbruke friheten.

I verste fall er det i seg selv et argument som knebler debatten. De sårede følelsers tyrranni kaller onkelen min det.

Ytringsfrihet er ytringsfrihet.

Enig i at det er problematisk. Men uenig i at ytringsfrihet er ytringsfrihet. Det er en frihet med ansvar for å ikke påberope seg ytringsfrihet i tide og utide.

Helt enig.

Jeg mener det samme om Mohammed-tegningene også. At man hadde lov til å trykke dem, er ikke det samme som at man ikke hadde lov å vise respekt ved å la vær.

Godt poeng. Men jeg synes nok likevel ikke grensen ble tråkket over her.

''Vi skal ikke godta alt i ytringsfrihetens navn.''

Vi skal ikke akseptere injurie, trusler, grove falske anklager og grove brudd på privatlivets fred i ytringsfrihetens navn. Der er også ytringsfriheten ved lov begrenset.

Skal vi ha ytringsfrihet, _må_ vi tåle ytringer som enkeltpersoner eller grupper vil føle seg krenket av. Vi må også tåle ytringer vi finner usmaklige og unødvendige.

Vi kan bruke vår ytringsfrihet til å ta til motmele mot ytringer vi er uenige i. Men prøver vi å kvele ytringer vi ikke liker fremfor å argumentere mot, angriper vi ytringsfriheten i seg selv.

Det er en ren selvmotsigelse og hevde at man er for ytringsfrihet samtidig som man ønsker å kneble ytringer man ikke liker.

Særlig i forhold til religion og ideologi er det viktig at subjektiv påberopelse av krenkelse ikke skal kunne begrense hva som går an å si.

mvh

Joda. Men skal vi godta ytringer som står i kontrast til ytringsfriheten? For eksempel når islamkritikere blir kalt rasister når de kommer med velfunderte og saklige betenkeligheter i forhold til både Islam og den såkalte multikulturalismen? Og tilsvarende - når regjeringsmedlemmer blir kalt for landssvikere og forrædere fordi de ikke er enig med fjordman&co?

Skal vi godta at enkelte påberoper seg ytringsfrihet når samtidig deres ord og handling står i skarp kontrast til den samme friheten? Dette er en dobbeltmoral jeg har vanskelig for å forholde meg til.

Joda. Men skal vi godta ytringer som står i kontrast til ytringsfriheten? For eksempel når islamkritikere blir kalt rasister når de kommer med velfunderte og saklige betenkeligheter i forhold til både Islam og den såkalte multikulturalismen? Og tilsvarende - når regjeringsmedlemmer blir kalt for landssvikere og forrædere fordi de ikke er enig med fjordman&co?

Skal vi godta at enkelte påberoper seg ytringsfrihet når samtidig deres ord og handling står i skarp kontrast til den samme friheten? Dette er en dobbeltmoral jeg har vanskelig for å forholde meg til.

For å ta vare på ytringsfriheten kan vi heller ikke kneble dem som strør rundt seg med nedsettende merkelapper og skjellsord hver gang noen sier noe kritisk om f.eks. islam.

Men vi kan påpeke at slike forsøk på brennemerking av motdebattanter er et angrep på ytringsfriheten.

mvh

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...