Kondolerer!

[Madelenemie]

Hei!

Jeg skal i begravelse i morgen og jeg gruer meg.

Jeg vet ikke hva jeg skal si til hvem og hvordan, og det med klemmer gruer jeg meg til.

Hvem sier man kondolerer til? Til alle eller til barna av den døde?

Jeg kjenner ikke heller igjen ansikter så jeg kan komme til å si kondolerer til feil mennesker, men sier man det til alle så er det jo greit.

Er det noe man ikke skal si?

Hva gjør jeg hvis min venninne gråter på min skulder, hvor lenge skal jeg da evt. hvis jeg skal det, stryke på henne?

Jeg blir nok stiv, slik at jeg prøver nå å forberede meg på situasjonen. Skal jeg si "så så" når personen gråter eller kan jeg bare ikke si noe og bare lukke øynene og puste rolig.

Jeg gruer meg så veldig og jeg pleier ikke gå i begravelser, da min mann tar slikt for jeg vet ikke hva man skal si og gjøre og det med klemmingen er svært komplisert. Jeg kan alltids vaske mine klær etter på, så den saken går greit, men jeg vil gjerne vite ca antall sekunder jeg må la noen gråte på min skulder før jeg kremter.

Glad for hjelp.

[Gjest prust]

I de begravelsene jeg har vært i, har en sagt "Kondolerer" til evt ektefelle til den avdøde + barn og svigerbarn til den avdøde. Dersom barnebarna er voksne, sier en det muligens til dem og.

Da svigerfar døde, ble svigermor, mannen min, jeg og de tre barna våre stående ved graven etter jordpåkastelsen. Da kom alle de fremmøtte bort til oss, tok oss i hånda og sa "Kondolerer" eller "Signe minnet". husker ikke helt om fremmede sa det til barna, tror det bare var til oss voksne.

Du spør hvor lenge du skal la venninnen din klemme deg. Det er vanskelig å svare på. Mellom 5 og 10 sekunder kanskje? Men ikke kremt, bare slipp taket, så vil nok hun også slippe taket.

Lykke til.

[Madelenemie]

I de begravelsene jeg har vært i, har en sagt "Kondolerer" til evt ektefelle til den avdøde + barn og svigerbarn til den avdøde. Dersom barnebarna er voksne, sier en det muligens til dem og.

Da svigerfar døde, ble svigermor, mannen min, jeg og de tre barna våre stående ved graven etter jordpåkastelsen. Da kom alle de fremmøtte bort til oss, tok oss i hånda og sa "Kondolerer" eller "Signe minnet". husker ikke helt om fremmede sa det til barna, tror det bare var til oss voksne.

Du spør hvor lenge du skal la venninnen din klemme deg. Det er vanskelig å svare på. Mellom 5 og 10 sekunder kanskje? Men ikke kremt, bare slipp taket, så vil nok hun også slippe taket.

Lykke til.

Hei!

Takk skal du ha, da gjør jeg nøyaktig som du skriver.

Men det med at jeg ikke gjenkjenner ansikter kan jo føre til at jeg sier kondolerer til feil mennesker, men jeg håper dette ikke blir problemer. Så får min venninne kanskje bare forklare at dette skyldes ansiktsblindhet, det hender jeg sier det også, men jeg føler vel at i en begravelse er det ikke anledning for å nevne akkurat det.

Jeg gjenkjenner stemmer bra, men selv ikke min psykiater ville jeg klart å gjenkjenne på gaten så ille er det.

[Gjest prust]

Hei!

Takk skal du ha, da gjør jeg nøyaktig som du skriver.

Men det med at jeg ikke gjenkjenner ansikter kan jo føre til at jeg sier kondolerer til feil mennesker, men jeg håper dette ikke blir problemer. Så får min venninne kanskje bare forklare at dette skyldes ansiktsblindhet, det hender jeg sier det også, men jeg føler vel at i en begravelse er det ikke anledning for å nevne akkurat det.

Jeg gjenkjenner stemmer bra, men selv ikke min psykiater ville jeg klart å gjenkjenne på gaten så ille er det.

Jeg forstår at det kan være vanskelig det med ansikter. Men se etter hva de andre gjør etter at seremonien rundt graven er ferdig. Som regel danner det seg en lang rekke/kø av mennesker som går bort til de som står nærmest graven (nærmeste familie til avddøde). Og så ser du hva han/hun foran deg gjør, og så gjør du nøyaktig det samme.

Jeg var i begravelse i vinter til min venninnes mor. Min venninne har to brødre. Jeg sa "kondolerer" til de to brødrene og deres koner (visste hvem de var, men kjenner dem ikke). Til min venninne, hennes mann og hennes far tror jeg at jeg sa "Så leit dette var" eller noe sånt, og gav dem en klem. Men de de kjenner jeg godt da. Holdt litt lenger rundt min venninne enn rundt mannen hennes og faren hennes.

Gav vel klem til barna hennes også, regner jeg med.

[Madelenemie]

Jeg forstår at det kan være vanskelig det med ansikter. Men se etter hva de andre gjør etter at seremonien rundt graven er ferdig. Som regel danner det seg en lang rekke/kø av mennesker som går bort til de som står nærmest graven (nærmeste familie til avddøde). Og så ser du hva han/hun foran deg gjør, og så gjør du nøyaktig det samme.

Jeg var i begravelse i vinter til min venninnes mor. Min venninne har to brødre. Jeg sa "kondolerer" til de to brødrene og deres koner (visste hvem de var, men kjenner dem ikke). Til min venninne, hennes mann og hennes far tror jeg at jeg sa "Så leit dette var" eller noe sånt, og gav dem en klem. Men de de kjenner jeg godt da. Holdt litt lenger rundt min venninne enn rundt mannen hennes og faren hennes.

Gav vel klem til barna hennes også, regner jeg med.

Hei!

Takk.

jeg kopierer da dette, slik at jeg kan veksle mellom setningene/ ordet.

God ide at jeg ser/hører etter hva andre gjør. Jeg må klare det da min mann MÅ i møtet.

Ellers går jeg straks det er over, håper det er greit at jeg bare forsvinner uten å si noe? Jeg pleier å forsvinne da jeg ikke vet hvordan man sier hade/adjø, jeg vet ikke hva det er, men jeg tror jeg vegrer meg mot klemming og usikkerheten dette medfører.

Kan jeg bare forsvinne?

[Gjest prust]

Hei!

Takk.

jeg kopierer da dette, slik at jeg kan veksle mellom setningene/ ordet.

God ide at jeg ser/hører etter hva andre gjør. Jeg må klare det da min mann MÅ i møtet.

Ellers går jeg straks det er over, håper det er greit at jeg bare forsvinner uten å si noe? Jeg pleier å forsvinne da jeg ikke vet hvordan man sier hade/adjø, jeg vet ikke hva det er, men jeg tror jeg vegrer meg mot klemming og usikkerheten dette medfører.

Kan jeg bare forsvinne?

Ja, når du har vært bort til den nærmeste familien og tatt dem i hånda (og evt sagt kondolerer), så kan du bare gå rett ut av kirkegården og forlate begravelsen.

Det hender at det er et minnesamvær etter begravelsen, men det er vel oftest for den nærmeste familien, men noen ganger er det åpent for alle. Dersom venninna di sier til deg "det ville være hyggelig om du kom på minnesamværet etterpå" (eller noe liknende, så kan du svare "Takk for det, men jeg har dessverre ikke anledning til det" eller noe sånt.

Minnesamvær er en samling der det som regel er noe kaffe og mat, og så prater en sammen og så holdes det kanskje en tale eller minneord over den avdøde.

[Madelenemie]

Ja, når du har vært bort til den nærmeste familien og tatt dem i hånda (og evt sagt kondolerer), så kan du bare gå rett ut av kirkegården og forlate begravelsen.

Det hender at det er et minnesamvær etter begravelsen, men det er vel oftest for den nærmeste familien, men noen ganger er det åpent for alle. Dersom venninna di sier til deg "det ville være hyggelig om du kom på minnesamværet etterpå" (eller noe liknende, så kan du svare "Takk for det, men jeg har dessverre ikke anledning til det" eller noe sånt.

Minnesamvær er en samling der det som regel er noe kaffe og mat, og så prater en sammen og så holdes det kanskje en tale eller minneord over den avdøde.

Hei!

Fint da sier jeg det.

Jeg vil ikke på minnesamvær så hvis jeg kan slippe uten å bryte regler for skikk og bruk så gjør jeg det.

Den døde selv stod meg nær, vel så nær man kan komme meg som venn, men altså jeg har kjent personen fra jeg var 2 år og den var gjestmild mot meg hele livet.

Det er min bestevenninnes mor, så jeg antar jeg er invitert i minesamveret, men da takker jeg nei, jeg må jo på en forelesning, så jeg har jo en grunn.

Tusen takk for hjelpen prust

[Gjest grublendeikveld]

Du trenger faktisk ikke si et ord. Du kan bare gi en klem eller et håndtrykk, og se vedkommende inn i øynene. De forstår.

[Madelenemie]

Du trenger faktisk ikke si et ord. Du kan bare gi en klem eller et håndtrykk, og se vedkommende inn i øynene. De forstår.

Hei!

Jeg ser ingen mennesker inn i øynene, ALDRI!

Jeg misliker det sterkt.

Da sier jeg heller kondolerer for så kan jeg se en annen vei.

Jeg har begynt å se min psykiater inn i øynene, det varer lengre og lengre, det er skremmende, men jeg puster lettet ut når vi slipper blikket, jeg hører da ingen ord, så anstrengende og skummelt er det.

[Madelenemie]

Du trenger faktisk ikke si et ord. Du kan bare gi en klem eller et håndtrykk, og se vedkommende inn i øynene. De forstår.

Hei!

Men takk for omtanken og rådet, det med håndtrykket og ikke si noe, det er fint, det klarer jeg

[meg__123!]

Vaske klærne etterpå? Pga noen har grått på skulderen din?

[Gjest prust]

Hei!

Fint da sier jeg det.

Jeg vil ikke på minnesamvær så hvis jeg kan slippe uten å bryte regler for skikk og bruk så gjør jeg det.

Den døde selv stod meg nær, vel så nær man kan komme meg som venn, men altså jeg har kjent personen fra jeg var 2 år og den var gjestmild mot meg hele livet.

Det er min bestevenninnes mor, så jeg antar jeg er invitert i minesamveret, men da takker jeg nei, jeg må jo på en forelesning, så jeg har jo en grunn.

Tusen takk for hjelpen prust

Bare hyggelig!

Det går sikkert fint i morgen. Men prøv å ikke grue deg sånn til akkurat den klemmen/det håndtrykket etter jordpåkastelsen, at du ikke klarer "å være til stede" for din egen del under begravelsen.

Når jeg har vært i begravelser, tenker jeg mye på den som er død, tenker på fine gode minner om han/henne og liksom gjemmer det i hjertet mitt.

En av de som har stått meg nærmest her i livet, var pianolæreren min. Hun var et fantastisk menneske, som dessverre døde for ca 15 år siden. Jeg ble spurt om å spille et stykke i kirka da - og det gjorde jeg - hadde ikke spilt "offentlig" på veldig mange år da - og det var veldig spesielt. Men jeg gjorde det på en måte for henne.

[Gjest grublendeikveld]

Hei!

Jeg ser ingen mennesker inn i øynene, ALDRI!

Jeg misliker det sterkt.

Da sier jeg heller kondolerer for så kan jeg se en annen vei.

Jeg har begynt å se min psykiater inn i øynene, det varer lengre og lengre, det er skremmende, men jeg puster lettet ut når vi slipper blikket, jeg hører da ingen ord, så anstrengende og skummelt er det.

ok. visste ikke at du ikke kunne se noen inn i øynene. men et håndtrykk eller en lett klem, etter hvem du treffer, går også fint.

[Madelenemie]

Bare hyggelig!

Det går sikkert fint i morgen. Men prøv å ikke grue deg sånn til akkurat den klemmen/det håndtrykket etter jordpåkastelsen, at du ikke klarer "å være til stede" for din egen del under begravelsen.

Når jeg har vært i begravelser, tenker jeg mye på den som er død, tenker på fine gode minner om han/henne og liksom gjemmer det i hjertet mitt.

En av de som har stått meg nærmest her i livet, var pianolæreren min. Hun var et fantastisk menneske, som dessverre døde for ca 15 år siden. Jeg ble spurt om å spille et stykke i kirka da - og det gjorde jeg - hadde ikke spilt "offentlig" på veldig mange år da - og det var veldig spesielt. Men jeg gjorde det på en måte for henne.

Hei!

Så fint at du kunne gjøre det.

Takk for hjelpen.

[Madelenemie]

ok. visste ikke at du ikke kunne se noen inn i øynene. men et håndtrykk eller en lett klem, etter hvem du treffer, går også fint.

Hei!

Takk

[Madelenemie]

Vaske klærne etterpå? Pga noen har grått på skulderen din?

Hei!

Ja saltvann fra tårekanalene går greit, men det pleier også å komme fra andre kanaler, ikke så hyggelig, men man må bare tenke at sånn er det

Jeg er ikke så begeistret for sånt.

[meg__123!]

Hei!

Ja saltvann fra tårekanalene går greit, men det pleier også å komme fra andre kanaler, ikke så hyggelig, men man må bare tenke at sånn er det

Jeg er ikke så begeistret for sånt.

Åja sånn ja

[Madelenemie]

Åja sånn ja

Hei!

Ja sånn

Ha en god natt

[meg__123!]

Hei!

Ja sånn

Ha en god natt

God natt

[Madelenemie]

God natt