Tanker i natten...

[Gjest SMIRnøff]

Har noen tanker nå i natten.

I det siste, siden 22. juli, har det vært mye snakk om, i det minste tanker omkring, begrepet ondskap.

Jeg fikk plutselig en litt smertelig opplevelse av at bekjempelsen av ondskap er det som, og det eneste som, holder mennesket oppe.

Alle mennesker har et begrep om ondskapen. Når man selv ikke er ond, men noe eksternt er det, så vil man ha et mål her i livet. Dette blir på en måte en "forankring" i henhold til filosofien til Peter Wesel Zapffe (skrev litt om dette under "dobbeltforankring" på psykiatriforumet).

Men om man mister begrep om noe eksternt ondt, vil man kanskje begynne å rette øyet mot en selv. Det er da man har brutt sammen. Om enn midlertidig, har man brutt sammen.

For en selv er jo mye av sjelslivet til mennesket på en måte ondt. En kan vel med rette trøste seg med at det er handlingene som er onde, ikke tankene, men det er ikke poenget - det er mye dritt i sjelslivet.

Dette henger kanskje litt sammen med hvordan politikk fungerer på - en nasjon, eller et folk, trenger gjerne ofte en ytre fiende, for å fungere. Ikke alltid, men ofte. Men jeg tror uansett man som menneske er avhengig av å selv se seg selv som god i henhold til noe annet, for å fungere.

Det skammer meg å si det, men etter 22. juli begynte vi kanskje å fungere litt bedre som nasjon... det fikk i alle fall frem mye godt.