Diagnosesamlende foreldre, utbredt fenomen?

[Gjest kjenner noen slike]

Jeg kjenner noen foreldre som jeg oppfatter som diagnosesamlende på vegne av sine barn. Livet går ut på å få utredet og medisinert poden, mens det for utenforstående er ganske tydelig at her er det først og fremst familieproblemer/pf hos foreldre det dreier seg om.

Er dette utbredt, og hva gjøres isåfall i denne sammenhengen fra hjelpeapparatets side? Det virker som om det får ture og gå i årevis i enkelte tilfeller. Er det ingen som griper inn og taler barnets sak?

[frosken]

''Jeg kjenner noen foreldre som jeg oppfatter som diagnosesamlende på vegne av sine barn. Livet går ut på å få utredet og medisinert poden, mens det for utenforstående er ganske tydelig at her er det først og fremst familieproblemer/pf hos foreldre det dreier seg om. ''

Hvordan kan dere være sikre på at det er familieproblemer som er årsaken til barnets vansker og ikke barnets vansker som gjør familien dårligfungerende?

''Er dette utbredt, og hva gjøres isåfall i denne sammenhengen fra hjelpeapparatets side? Det virker som om det får ture og gå i årevis i enkelte tilfeller. Er det ingen som griper inn og taler barnets sak?''

I forbindelse med utredning av barn, så har man også vanligvis samtaler med foreldre. Barn blir normalt ikke medisinert uten at det foreligger en diagnose, og diagnostiseringen av barn følger ganske standardiserte opplegg.

[Gjest duken]

Nå får du rulle inn her... Det er vel ingen leger o.l som setter diagnoser på barn hvis ikke det er grunn til det?

Isåfall er det jo legenes feil og ikke foreldrenes.

Men jeg stoler såpass på utredere at jeg ikke tror de setter diagnoser hvis ikke de er helt sikre.

Og hvis barnet får en eller flere diagnoser tyder jo det bare på at de er gode foreldre som vil sine barn det beste.

Jeg synes det er verre med foreldre som ikke evner å se at det er noe galt med ungene sine, hvis det er det. Alle andre rundt dem ser det, bare ikke foreldrene. Dette får gå upåaktet helt til skolen evt. tar affære... Og da har kanskje ungen gått altfor lenge uten hjelp og tilrettelegging, og det er jo forferdelig trist.

[Gjest kjenner noen slike]

Nå får du rulle inn her... Det er vel ingen leger o.l som setter diagnoser på barn hvis ikke det er grunn til det?

Isåfall er det jo legenes feil og ikke foreldrenes.

Men jeg stoler såpass på utredere at jeg ikke tror de setter diagnoser hvis ikke de er helt sikre.

Og hvis barnet får en eller flere diagnoser tyder jo det bare på at de er gode foreldre som vil sine barn det beste.

Jeg synes det er verre med foreldre som ikke evner å se at det er noe galt med ungene sine, hvis det er det. Alle andre rundt dem ser det, bare ikke foreldrene. Dette får gå upåaktet helt til skolen evt. tar affære... Og da har kanskje ungen gått altfor lenge uten hjelp og tilrettelegging, og det er jo forferdelig trist.

Hva med de tilfellene der foreldrene dytter skylden over på barnet, og ikke gjør noe som helst for at miljøet hjemme skal bli mer helsefremmende for barnet?

Ganske likestilt med ditt siste eksempel, eller hva?

[Gjest kjenner noen slike]

''Jeg kjenner noen foreldre som jeg oppfatter som diagnosesamlende på vegne av sine barn. Livet går ut på å få utredet og medisinert poden, mens det for utenforstående er ganske tydelig at her er det først og fremst familieproblemer/pf hos foreldre det dreier seg om. ''

Hvordan kan dere være sikre på at det er familieproblemer som er årsaken til barnets vansker og ikke barnets vansker som gjør familien dårligfungerende?

''Er dette utbredt, og hva gjøres isåfall i denne sammenhengen fra hjelpeapparatets side? Det virker som om det får ture og gå i årevis i enkelte tilfeller. Er det ingen som griper inn og taler barnets sak?''

I forbindelse med utredning av barn, så har man også vanligvis samtaler med foreldre. Barn blir normalt ikke medisinert uten at det foreligger en diagnose, og diagnostiseringen av barn følger ganske standardiserte opplegg.

''Hvordan kan dere være sikre på at det er familieproblemer som er årsaken til barnets vansker og ikke barnets vansker som gjør familien dårligfungerende?''

Både ved foreldrenes adferd både før de fikk barn, og hvordan man bare ikke behandler et barn uansett hvor vanskelig barnet måtte være.

''I forbindelse med utredning av barn, så har man også vanligvis samtaler med foreldre. Barn blir normalt ikke medisinert uten at det foreligger en diagnose, og diagnostiseringen av barn følger ganske standardiserte opplegg.''

Men hva gjøres for å ta tak i oppvekstforholdene til barnet? Hva gjøres for å modne foreldrene?

[frosken]

''Hvordan kan dere være sikre på at det er familieproblemer som er årsaken til barnets vansker og ikke barnets vansker som gjør familien dårligfungerende?''

Både ved foreldrenes adferd både før de fikk barn, og hvordan man bare ikke behandler et barn uansett hvor vanskelig barnet måtte være.

''I forbindelse med utredning av barn, så har man også vanligvis samtaler med foreldre. Barn blir normalt ikke medisinert uten at det foreligger en diagnose, og diagnostiseringen av barn følger ganske standardiserte opplegg.''

Men hva gjøres for å ta tak i oppvekstforholdene til barnet? Hva gjøres for å modne foreldrene?

Det er vanlig at det gis foreldreveiledning f.eks. hos bup.

[Elis31]

Man kan vel ikke se bort fra at det er noen foreldre som dyrker ulykke og sykdom.

[Gjest kjenner noen slike]

Det er vanlig at det gis foreldreveiledning f.eks. hos bup.

Multitasker her, derav skriveleif

Er det realistisk å tro at man virkelig når inn til PF-foreldre ved slike veiledninger?

Jeg tror mange barn kan fortelle om en barndom der foreldrene viste et perfekt ansikt utad, men var et helvete å være i hus med.

[frosken]

Multitasker her, derav skriveleif

Er det realistisk å tro at man virkelig når inn til PF-foreldre ved slike veiledninger?

Jeg tror mange barn kan fortelle om en barndom der foreldrene viste et perfekt ansikt utad, men var et helvete å være i hus med.

''Er det realistisk å tro at man virkelig når inn til PF-foreldre ved slike veiledninger?

''

Mennesker med personlighetsforstyrrelser har ofte stort endringspotensiale. Mange modnes også betraktelig med årene.

Hva tenker du egentlig er alternativet til å gi veiledning?

Det finnes selvfølgelig omsorgssituasjoner som er så dårlige at barnevernet bør gripe inn med alle de midlene de rår over, men dette hører tross alt til sjeldenhetene.

[frosken]

Hva med de tilfellene der foreldrene dytter skylden over på barnet, og ikke gjør noe som helst for at miljøet hjemme skal bli mer helsefremmende for barnet?

Ganske likestilt med ditt siste eksempel, eller hva?

''Hva med de tilfellene der foreldrene dytter skylden over på barnet, og ikke gjør noe som helst for at miljøet hjemme skal bli mer helsefremmende for barnet?

''

Hvis du er vitne til at barn vokser opp i et destruktivt miljø og ikke ivaretas tilstrekkelig, så har du etter min oppfatning en plikt til å varsle barnevernet.

[Gjest MayLynn]

For de som utreder har selvsagt ikke kompetanse på å "avsløre" dette?

Det er kansije greiere for dere bekjente å skylde på foreldrene?

[Gjest kjenner noen slike]

For de som utreder har selvsagt ikke kompetanse på å "avsløre" dette?

Det er kansije greiere for dere bekjente å skylde på foreldrene?

En ting er kompetansen, noe annet er hva som iverksettes av tiltak.